Tobarnsmor og leder: – Skal jobbe som om man ikke har barn

3 hours ago 2

Malin Petré Gustavi (39) sier mange småbarnsmødre føler de må velge mellom å være en «god kollega» eller «god mor».
Hun er selv tobarnsmor og konsernleder i finansbransjen.
Gustavi advarer mot «tradwife»-løsninger og mener mindre jobb for kvinner vil forsterke ulikhet mellom kjønnene.
Hun etterlyser å tenke nytt om familielogistikken, mer fleksibilitet for begge foreldre og lavere forventninger til «å levere på alt som forventes».

– Denne hverdagslogistikken ... vi gjør den til en kvinnelogistikk i stedet for familielogistikk.

– Hvis du som kvinne sier du vil satse på karriere, være med på jobbreiser og ledergruppesamlinger, kan man bli møtt med «men du har jo bare barn én gang?»

Det sier Malin Petré Gustavi (39), før hun understreker:

– Og det kan jeg love deg, det får ikke en 39-årig mann høre.

Gustavi er tobarnsmor og har en konsernlederstilling innen strategi og transformasjon i inkassobyrået Kredinor.

I den pågående likestillingsdebatten, preget av «tradwife», sykefravær og tidsklemma, stiller ikke samfunnet like forventninger til kvinner og menn, mener hun, og da særlig ikke når de er blitt foreldre.

– Kvinnene rammes mest

– Vi er likestilt på papiret. Men vi må tørre å snakke om de generelle forventningene i samfunnet. For det skjer noe med likestillingen når det kommer barn inn i bildet. Det betyr ikke at det som skjer er feil, men det er veldig kjipt at det rammer kvinnen mest. Både for mammaen og pappaen.

Hun sikter til at kvinner er mer sykemeldte, jobber mer deltid, og oftere enn menn er i redusert stilling.

– Det må være greit at noen velger å jobbe redusert, men selv om det frontes som et frivillig valg, så er det i veldig stor grad alltid kvinnen som tar nettopp valget om å være økonomisk avhengig av mannen sin, sier Gustavi, og legger til:

– Når kvinner i større grad enn menn også er borte fra jobb på grunn av svangerskap og fødselspermisjon, samt kanskje er den som oftest er hjemme med sykt barn, kan det bidra til en skjevhet der kvinnen havner langt bak mannen i karriere – og lønnsmuligheter.

– Vil forsterke ulikhetene

I høstens «tradwife»-debatt er det blitt sagt at vi må tenke nytt om likestilling og normalisere at flere kvinner ønsker å være mer hjemme og tilbringe tid med barna sine. Argumentene har blitt møtt med motreaksjoner.

Å legge til rette for at kvinner skal jobbe mindre i en småbarnsperiode, er imidlertid ikke en god løsning, ifølge Gustavi.

– Det vil bare forsterke ulikhetene mellom kvinner og menn. Det tror jeg ikke blir riktig i det hele tatt.

Det må i stedet tilrettelegges for at kvinner i større grad skal kunne stå i jobb, også i svangerskap og etter at de har fått barn, sier hun, og sikter til viktigheten av økonomisk likestilling mellom kjønnene.

– Men økt fleksibilitet og tilpasning av arbeidstider og møter må selvsagt gjelde for begge foreldrene.

«Levere på alt som forventes»

Gustavi har selv to barn på 8 og 10 år. Det innebærer en hektisk hverdag, i tillegg til at hun som leder i finansbransjen, jobber rundt 60–70 timer i uken.

Hun omtaler likevel den pågående likestillingsdebatten som en motreaksjon på at man ikke klarer å «levere på alt som forventes».

– Jeg ser egentlig det samme overalt. Blant mine kvinnelige kolleger, blant alle mine venninner. Og det er at man skal jobbe som om man ikke hadde barn, og man skal ha barn som om man ikke hadde en jobb. Det går rett og slett ikke, sier hun, og understreker:

– Vi må tørre å ta diskusjonen om hva det er i vårt samfunn som gjør at mange, særlig kvinner, føler de kanskje nesten må ta det valget. Om å jobbe mindre for å få hverdagen til å gå opp. Det er ikke en oppgave for bare kvinner, men for hele familien. Og samfunnet som helhet.

Det tredje skiftet

Kvinner tar fremdeles «prosjektlederrollen», det usynlige planleggings- og koordineringsarbeidet i familien, viser en studie fra 2021. Dette er også blitt løftet frem som en mulig årsak til hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Gustavi tror teorien om kvinners ansvar for «det tredje skiftet,» er reell. Og hun synes ikke det er rart at kvinner er mye mer sykmeldte fra jobb enn menn.

– Det er ikke fordi kvinner er svake. Jeg tror det er fordi den totale belastningen i hverdagen blir for stor, og at det resulterer i et høyt antall sykmeldinger. Man havner i en situasjon der man rett og slett ikke orker.

Hvem har «prosjektlederrollen» hjemme hos deg?

aMorbFarcVi deler liktdIkke relevant for meg

Hun mener samtidig at kvinner må legge fra seg de høye forventningene til livet, familie og jobb.

– Vi må senke kravene. Man kan ikke bake surdeigsbrød, lage hjemmelagde kjøttboller, være en perfekt kone, gjøre karriere på jobben, tjene godt med penger, møte opp på hver trening til barna og dra på hytta i helgen. Å ha de standardene ... Det funker ikke.

Kvinner er mer sykemeldte enn menn

Selv om sykefraværet blant kvinner falt i andre kvartal av 2025, er kvinner fremdeles mer sykmeldte enn menn.

Og kvinnene i alderen 30–34 år er mer sykmeldte enn kvinner i andre aldersgrupper, viser statistikken. For mange er det midt i småbarnsperioden.

Hypotesene rundt høyt sykefravær blant kvinner kobles blant annet til teorien om «det tredje skiftet», at kvinner har andre type arbeidsmiljøutfordringer enn menn, og at kvinner har mer helseplager.

Men at kvinner er mer sykemeldte enn menn er likevel et stort mysterium, har forsker Arnstein Mykletun tidligere uttalt til VG. Han er professor ved FHI og har i lang tid forsket på sykefravær.

Kilde: Nav, VG

– Mødrene tar styringen

Det er ikke slik at mennene legger seg på sofaen, sier Gustavi.

– Det vet jeg at de ikke gjør. Men når det hovedsakelig er mødrene som tar styringen i Whatsapp-grupper for foreldre, og baker den kaken, så tror jeg det skjer fordi det faller kvinnene naturlig, som «prosjektledere». Og fordi det forventes av dem.

– Selvfølgelig finnes det unntak. Men man tar jo del i samtaler der kvinnene prater om hverdagslogistikk, barneklær, regnstøvler og nistepakker og alt det måtte være. Og så sitter menn og prater om halvmaraton og investeringer, sier Gustavi lattermildt.

«Prosjekt familie» legges på kvinnen

Gustavi peker på at «prosjekt familie» i stor grad tillegges kvinnen. Og det selv før barnet er født.

– Jeg fikk høre det fra lege og jordmor da jeg gikk gravid med mitt første barn som 28-åring ... At nå «burde jeg ta det med ro og fokusere på familien». Jeg fikk også reaksjoner på at jeg ønsket å dele permisjonen 50/50 med mannen min, sier hun, og legger til:

– Det heter jo foreldrepermisjon, og ikke kun mammapermisjon. Familielogistikk bør være like gjeldende for en småbarnspappa som for en småbarnsmamma.

– Noen vil kanskje peke på biologiske forskjeller?

– Selvsagt er det biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, og et svangerskap utsetter kroppen for enormt press. Men vi må likevel ikke gjøre det til en svakhet. Og det er der vi må tørre å stille spørsmålet ... Litt sagt på spissen: Hvorfor legger vi til grunn at kvinner velger omsorg, og menn velger penger?

Fedre og mødre i arbeidslivet

En rapport fra 2022 viser:

At både menn og kvinner rangerer kombinasjonen av faglige ambisjoner og balanse mellom arbeid og familie som viktigst i en jobb.
De fleste mener idealet for en familie med små barn er at begge foreldre skal jobbe like mye og dele på ansvaret hjemme.
Samtidig viser den samme studien at menn med barn oftere har en partner som tar en større del av omsorgs- og husarbeid enn de selv gjør.
Dette selv om mennene er likestillingsorienterte.
Når det gjelder arbeidstid, viser rapporten at fedre jobber klart mer enn mødre.
Før det er barn inne i bildet er det imidlertid små forskjeller i arbeidstid mellom kvinner og menn.
Det er også små forskjeller i inntekt og karriere mellom kvinner og menn uten barn, men klare forskjeller mellom kvinner og menn som har barn.
Studien viser at kvinner ikke foretrekker et hverdagsliv der de gjør mest hjemme. Kvinner som tar mest omsorgsansvar selv, er minst fornøyd med egen situasjon.
De som deler likt på hjemmebane er mest fornøyd – og det gjelder både kvinner og menn.

Kilde: CORE næringslivsstudie – Hva skaper hindringer og muligheter for kjønnslikestilling i næringslivet.

– Har nesten aldri helt fri

– Har du vært inne på tanken selv da, om å jobbe redusert? Hvis du jobber 60 timer i uken, så er det oppimot 20 timer mer enn en normal arbeidsuke.

– Jeg har nesten aldri helt fri, og har stor respekt for at ikke alle vil være så tilgjengelig for arbeidsgiver til enhver tid. Men jeg synes det er veldig gøy, og jeg er veldig glad i å jobbe.

Gustavi sier hun likevel prøver å logge av når hun kan. Blant annet løper hun mye, for å koble av.

– Jeg kan heller ikke være med på alle av barnas aktiviteter eller treninger, eller møter og jobbreiser. Sånn er det bare. Jeg tror mange havner i en skvis der de nesten må velge mellom om de skal være en god kollega eller en god mor. Og det er litt av poenget mitt. Du kan være god nok.

Samtidig har det hendt at barna spør hvorfor hun må jobbe så mye, sier Gustavi, før hun konstaterer:

– Og jeg får nok det spørsmålet mer enn mine mannlige kolleger.

Read Entire Article