Tøffe tider for elitene

I RETTEN. Tidligere direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Tilliten er solid, men ikke uknuselig.

Dette er en kommentar

Synden er ikke ny i Norge. Også i vårt tillitssamfunn har vi med ujevne mellomrom hatt saker om økonomisk utroskap og korrupsjon.

Den mest spektakulære er den såkalte vannverkssaken. Vannverkssjefen i Nedre Romerike hadde blant annet kjøpt et helt kompleks av farmer i Sør-Afrika. Han ble dømt til over syv år i fengsel og til å betale erstatning på 60 millioner kroner.

«Røde Robert» Hermansen var sjef i Store Norske på Svalbard i ti år og snudde underskudd til overskudd. Han var en bauta og fikk en byste av seg i Longyearbyen. Så innrømmet han korrupsjon og måtte sone to år i fengsel.

Allikevel er saken mot Stein Lier-Hansen, som ble avdekket av E24, den mest oppsiktsvekkende saken fra toppen av norsk samfunnsliv i moderne tid. Beløpene er langt mindre enn i vannverkssaken, men posisjonen hans var desto mer sentral.

Dessuten kommer saken i et spesielt politisk og kulturelt klima hvor tilliten til etablerte institusjoner og eliter er under press i hele Vesten.

Den tidligere direktøren i Norsk Industri er tiltalt for grov økonomisk utroskap. Ti millioner kroner er brukt til jakt, fiske og sjøfly. Dette var private turer, mener Økokrim. Han er også tiltalt for grov korrupsjon der han skal ha mottatt 1,9 millioner kroner i kickback kickback Kickback er en ulovlig provisjon eller tilbakebetaling som gis som belønning for å ha gitt en fordelaktig avtale eller kontrakt. fra en konsulent som samtidig fakturerte Norsk Industri for over fire millioner kroner. Lier-Hansen har innrømmet noe av det første, men avviser det siste.

Stein Lier-Hansen var aldri kjendis i ordets rette forstand, men den joviale og respekterte friluftsmannen var leder for den desidert viktige arbeidsgiverforeningen i Norge, Norsk Industri.

Han var en storokse i den mye hyllede norske modellen, som bygger på et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten, tuftet på rause lagre av tillit.

Mandag starter et av de viktigste uttrykkene for denne modellen. Da setter NHO-foreningen Norsk Industri og LO-forbundet Fellesforbundet seg ned for å starte årets lønnsoppgjør. Frontfagsmodellen (se faktaramme) gir stor makt til lederne for de to organisasjonene. Oppgjøret legger rammen for så å si alle andre lønnsoppgjør etterpå.

I årevis var Lier-Hansen en av generalene i denne prosessen.

Anklagene er alvorlige nok i seg selv, men avsløringene, etterforskningen og rettssaken kommer også i en tid hvor skepsisen til de etablerte elitene vokser i mange land.

Brexit-avstemmingen og valget av Donald Trump avslørte en økende politisk kløft mellom urbane, utdannede velgere og mange velgere som så med økende bekymring på raske økonomiske og kulturelle endringer.

Misnøyen og skepsisen ble så matet av inflasjon og dyrtid. Kritikken mot Davos-elitenDavos-elitenDavos-møtet er det årlige møtet i Verdens økonomiske forum og samler mange av verdens mektigste mennesker. Det går av stabelen i den sveitsiske byen Davos. som dro il elitetreff i privatfly for å diskutere hvordan vi skal redde klimaet, tiltok i styrke. Så kom Epstein-dokumentene som avslørte nettverk, opportunisme og en solid porsjon kynisme.

Eliten blir kritisert fra venstre for å være for rik og fra høyre for å være for «woke».

Fellesnevneren er anti-establishment. Mange mennesker stoler ikke på det etablerte systemet med samme selvfølgelighet som før.

Det ser ikke like mørkt ut i tillitssamfunnet Norge som andre steder, men det er liten grunn til å tro at vi ikke blir påvirket av strømningene.

ELITE. Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon, Terje Rød-Larsen og Børge Brende, daværende direktør i Verdens økonomiske forum, hjemme hos Jeffrey Epstein. Foto: Fra Epstein-dokumentene

Det vil alltid være slik at noen spiser på fine restauranter med kundene, mens andre knapt får en drikkebong til julebordet.

Det som truer tillitsmodellen er hvis folk opplever at det er to sett spilleregler: ett for eliten og ett for vanlige folk. Kong Salomo og Jørgen hattemaker vil aldri bli like, «men reglene må gjelde for æille», for å omskrive Alf Prøysens klassiske vise.

Nåde den som sprenger julebordbudsjettet eller bestiller kurshelg for offentlig sektor på et altfor fint hotell. I Norsk Industri kunne derimot Lier-Hansen arrangere dyre jakt- og fisketurer i eksklusivt terreng, med sjøflytransport til og fra, og mene det lå innenfor grensene for «relasjonsaktivitet».

Da styret i Norsk Industri oppdaget (i hvert fall deler av) det Lier-Hansen hadde holdt på med, fikk han slutte i organisasjonen uten støy utad. Og han fikk beholde en raus etterlønnsavtale, som riktignok ble halvert. En firmabil på 1,9 millioner fikk han også fortsette å bruke.

Hva ville skjedd med en vanlig mann eller kvinne i samme situasjon?

Det fantes en tid hvor vi nærmest automatisk hadde tillit til institusjoner og maktpersoner. Den tiden kan være på hell.

Den gamle klisjeen om at tillit er vanskelig å få, men lett å rive ned, gjelder ikke bare enkeltpersoner, men hele samfunnet.

Med stor makt følger stort ansvar, sier en av mine favorittfilosofer, Onkel Ben i Spider Man.

Det er tøffe tider for elitene. Kanskje har de ikke alltid skylden alene, men de har fortsatt ansvaret.