Tørken truer kornavlingen: Bernt frykter halvering

Bernt Jesnes (51) står midt i åkeren sin på Furnes i Ringsaker og ser bekymret utover de tørre kornplantene. Etter en måned uten regn frykter han at årets avling blir halvert.

– Denne skulle jo gjerne hatt både vann og gjødsel. Dette er like spennende hvert år, sier han og viser frem en av de tørkeskadede plantene.

Han driver gården Øvre Jessnes, som har 220 målMål er en eldre norsk arealenhet som i dag er definert som tusen kvadratmeter (m²), det samme som én dekar. Enheten fikk sin nåværende verdi etter innføring av metersystemet i 1875. (Store Norske Leksikon) med bygg, 100 mål gress og 110 søyer på beite. Nå er han bekymret for at tørken vil gi dramatisk redusert avling.

Så tørt er det på åkeren til Bernt:

– I et normalår kan jeg få 700 kg med tørt bygg per dekarDekar er en arealenhet som tilsvarer tusen kvadratmeter (1000 m²) (Store Norske Leksikon). I år blir det kanskje 300–400 kg, sier Jesnes.

Kornbonden forklarer at plantene nå er i en kritisk fase hvor de trenger vann for å kunne utnytte næringen i jorden.

– Når det ikke er vann tilgjengelig i gode mengder, så er det destruktivt for planten. Det er jo ikke det at den dør, men hun har jo et så enormt potensial, så hun får ikke utnytte det, forklarer han.

Laveste vannstand på 80 år

Situasjonen er særlig kritisk for matproduksjonen rundt Mjøsa. NVE melder at det denne våren er den laveste vannstand i Mjøsa på 80 år. Den tørre starten på vekstsesongenVekstsesong er den delen av året da plantene er i vekst. I landbruket defineres vekstsesongen som perioden da døgnmiddeltemperaturen overstiger 5°C. (Store Norske Leksikon) har ført til at det nå er stort behov for vanning knyttet til matproduksjon i Innlandet, skriver Bondelaget på sine nettsider.

Jesnes har vanningsanlegg, men kan ikke bruke det fordi vannstanden i Mjøsa er for lav.

BORTE: Siste rest av Mjøsa sees langt borte i der. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

– Utfordringen med vanningsanlegg er at selve pumpen er satt på en høydekurve som gjør at den får tak i vann normalt sett. Og at den ikke blir oversvømt når det er flom. Men nå er det ekstremt lite vann og da står pumpen så høyt at hvis du begynner å skjøte på rør og ledningen så klarer ikke den pumpen å suge vann med den høydeforskjellen og lengde, forklarer han.

Trenger 30 millimeter regn

Jesnes forteller at det ikke har regnet ordentlig siden 21. april. Nå håper han på skikkelig nedbør.

– Nå hadde det vært bra om vi fikk ordentlig med regn – la oss si vi hadde fått 30 millimeter over et par dager. At vinden hadde gitt seg, og det hadde vært i overskyet, sier han.

TØRRSVIDD: En bygg-plante som skulle stått i jorden for å vokse seg stor. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

TØRRLAGT: Vannmåleren på gården har ikke fått mange dråper med regn i seg den siste måneden. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Bondelaget har søkt om redusert vannføring fra Mjøsa, og NVE har gitt tillatelse til dette. Men for Jesnes er det fortsatt problematisk å få tak i vann til åkrene sine.

– Problemet med at det er tørt er liksom ikke problem nummer en. Det er at regelverk og ting man kan gjøre at du ikke får tak i vann i tillegg, sier han.

Bekymret for fôrsituasjonen

Tørken påvirker ikke bare kornproduksjonen, men også gressavlingen som skal bli fôr til dyrene.

– Når du dyrker gress, så dyrker du til sauer og kuer. Hvis du mislykkes der, så klarer du ikke å beholde besetningen som du har, sier en bekymret Jesnes.

Han forteller at det nå er helt slutt på beitet der sauene hans har gått på innmarksbeitet, og at de nå må flyttes til nye områder, som er utmarksbeitet mellom Mjøsa og Østerdalen. Men uten regn blir det ikke ny vekst der sauene har beitet til nå.

– Der skjer det ingenting nå før det blir regn. Og det må være ordentlig med regn, sier han og gjentar håpet om at det trengs 20–30 millimeter nedbør før det begynner å bli grønt igjen på åkrene hans.

Jesnes er tydelig på at klimaendringene merkes i landbruket.

– Jeg synes jo at våren har endret seg. At man får en sånn konsentrert vår der alt skjer sånn veldig fort. Det bør være sånne lange vårer. Der synes jeg at jeg merker en forandring, sier bonden.