Trine Skei Grande vil ha åpne gavelister

Skei Grande er varamedlem i Nobelkomiteen og ser ingen grunn til at gavelistene skal holdes hemmelig.

Trine Skei Grande er varamedlem av Nobelkomiteen. Foto: Javad Parsa / NTB

Det stormer rundt Epstein-filene.

Økokrim etterforsker tidligere Nobelkomité-leder og medlem Thorbjørn Jagland for grov korrupsjon. Etterforskningen gjelder blant annet mulig mottak av gaver, reiser og lån knyttet til Jaglands roller.

I lys av dette har E24 bedt om innsyn i Nobelkomiteens register over gaver, tjenester og bindinger.

Nobelinstituttet nekter innsyn. Instituttet er ikke underlagt offentlighetsloven og har derfor ingen plikt til å utlevere listene.

Varamedlem i Nobelkomiteen, Trine Skei Grande, mener likevel de bør åpne opp.

– Etter det som har skjedd, så bør Nobelinstituttet praktisere mer åpenhet for å bygge opp tilliten igjen. Da bør komiteen ha åpne lister over bindinger, sier den tidligere statsråden til E24.

Hun har selv aldri vært kalt inn til komiteen, og har kun deltatt på prisutdelingene. Som varamedlem er hun ikke underlagt det interne eller eksterne regimet, før hun eventuelt blir kalt inn.

– Trøkk i trynet

– Dette hadde vært et godt tidspunkt å lage en tilsvarende rutine slik man har på Stortinget, der man skriver inn alt man har fått, og som alle har tilgang til, sier hun.

Stortingsrepresentanter er pålagt å registre verv og økonomiske interesser – dette registeret er åpent for alle.

– Et av argumentene for å bruke avgåtte politikere i Nobelkomiteen er at de har lang fartstid i offentligheten, og at både media og folket har gjort sin «vetting» av dem gjennom mange år. Men nå har vi fått en trøkk i trynet på det.

– Jeg oppfordrer den aktive komiteen til å ta den runden for å styrke tilliten.

– Skuffende av Nobelinstituttet

Også stortingsrepresentant for Venstre, Grunde Almeland, har hatt til ordet for det samme og krever åpenhet om gavelistene.

Det samme gjør Rødts Sofie Marhaug:

– Å tviholde på hemmelighold stiller jeg meg spørrende til, sier hun til E24.

Høyre stemmer i.

– Dette er skuffende av Nobelinstituttet, sier Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Han legger til:

– Mest mulig åpenhet er et viktig premiss selv om det betyr mer enn det loven krever. Det handler om tillit. Nobelinstituttet burde vært de som sto i fremste rekke og forfektet viktigheten av åpenhet her.

Tillitsbasert regelverk

Onsdag møtte direktør for Nobelinstituttet, Kristian Berg Harpviken, pressen.

Harpviken sa at Nobelinstituttet innførte et etisk regelverk for Nobelkomiteen i 2014. Regelverket pålegger komiteens medlemmer å rapportere om gaver, tjenester og reiser. Det pålegger også medlemmene å rapportere om kontakter som kan være egnet å påvirke valget av fredsprismottagere.

Det som rapporteres inn, protokollføres, sa Harpviken. Han understreket at det er et strengt regelverk, men at selve praktiseringen er tillitsbasert.

Kommunikasjonssjef i Nobelinstituttet, Erik Aasheim, understreker til E24 at instituttet er en egen, selvstendig juridisk enhet.

– Instituttet har en selvstendig rettslig og økonomisk stilling, med ansvar for egen drift, ansatte og forvaltning, og opptrer i praksis som et uavhengig, privat rettssubjekt. På denne bakgrunn kan innsyn etter offentlighetsloven i instituttets interne forhold ikke gjøres gjeldende, skriver Aasheim i en e-post.

Nåværende Nobelkomité. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Pengestøtte fra Stortinget

Den norske Nobelkomite ble etablert av Stortinget i 1897 med formål å velge mottagere av Nobels fredspris.

Nobelkomiteen finansieres i hovedsak av Den svenske Nobelstiftelsen.

Men i 2021 var Nobelkomiteen i pengetrøbbel. Det førte til at Stortinget ga 300 millioner kroner i støtte til Nobelinstituttet. Disse pengene forvaltes av Alfred Nobels norske minnestiftelse som ble opprettet i 2022.