Tror poseprisen har nådd toppen: – Kurvene peker pent nedover

Poseavgiften gjør at Handelens miljøfond får inn mer penger enn de klarer å dele ut. Nå har daglig leder Cecilie Lind over en milliard på bok.

FORVALTER: Daglig leder Cecilie Lind i Handelens miljøfond sitter på en milliard kroner på bok etter å ha økt poseavgiften en rekke ganger de siste årene. Foto: Max Emanuelson / Handelens miljøfond

Sjefen i Handelens miljøfond (HMF) forteller at hun har lest alle de 369 kommentarene som er lagt igjen under E24s reportasje fra Haraldrud sorteringsanlegg i Oslo.

Der fant hun igjen en rekke kjente misoppfattelser. Blant annet alle dem som ikke skjønner hvorfor man skal slutte å bruke plastbæreposer til restavfall, bare for å erstatte dem med en annen pose av plast.

– Mange tror at plastposene blir gjenvunnet, men det stemmer jo ikke. De går til forbrenning. Derfor er det viktig at posene er tynnere, sier hun.

– Tror vi skal klare det nå

Cecilie Lind styrer organisasjonen som har fått ansvaret for å få ned plastposebruken til hver enkelt nordmann. Vi har i alle år ligget helt i europatoppen, noe som gjør at HMF har trengt sterke virkemidler for å få fart på kuttene.

De siste årene er poseprisen blitt mangedoblet. Kontingenten fra HMF ble økt til fire kroner i april, slik at en bærepose i matbutikken nå koster 6,75 kroner.

Det var fordi posebruken ikke falt fort nok, forteller Lind. Innen året er omme må vi, i henhold til EU-regler, ned til 40 poser per person i året. Og nå kan det se ut som at man har bikket smertepunktet, der nok nordmenn klarer å finne økonomisk motivasjon til å ta med seg handlenett eller sekk i butikken.

– Vi håper og tror at forbruket er på vei dit det skal nå, sier Lind.

– Vil det si at dere håper å slippe å øke poseprisen mer?

– Ja. Kurvene peker pent nedover, så vi tror vi skal klare det nå.

Å stjele fra seg selv

Reportasjen fra anlegget i Oslo tok for seg konsekvensene av posepolitikken. Kommunen opplever flere problemer, blant annet:

• Folk bruker flere gratisposer som skal gå til mat- og restavfall.
• De billigste avfallsposene på rull er så dårlige at de sprekker og skaper trøbbel for gjenvinningen.

FORVERRET: Det var bedre forhold for gjenvinning av avfall før poseavgiften ble skrudd opp, ifølge ansatte på Haraldrud utsorteringsanlegg i Oslo. Foto: Siv Dolmen

Lind understreker at det er kommunen som selv må finne løsningen på problemene. Men hun har en beskjed til dem som «misbruker gratisposene».

– Gratisposer finnes ikke, man betaler for dem over renovasjonsgebyret. Så å bruke dem til alt annet er i prinsippet å stjele fra seg selv og fra naboen.

Det andre problemet er avgrenset til kun Oslo og noen få kommuner i nord, forteller hun. Det er kun her man benytter optibag-teknologi, altså løsninger hvor avfallet sorteres på et anlegg i stedet for å bli kastet i ulike dunker.

– 80 prosent av befolkningen bor i kommuner som ikke har dette systemet. Der fungerer tynne avfallsposer helt fint – til og med bedre enn tykke. For de lar seg lettere åpne. Da vil det være veldig dumt om vi skulle øke posetykkelsen kun for at det skal passe i Oslo.

E24 får opplyst fra Oslo kommune at de skal ha posemøter med dagligvarekjedene innen kort tid. Norgesgruppen har allerede varslet at de vil forbedre kvaliteten på de tynneste First Price-posene de selger.

En milliard på bok

HMF hadde ikke budsjettert med den siste avgiftsøkningen og har dermed fått inn mer penger enn beregnet.

– Vi øker kontingenten utelukkende for å redusere poseforbruket, sier Lind.

Fondets egenkapital er nå på over en milliard kroner. Alle pengene skal gå til miljøformål, det er vedtektsfestet.

– Vi må bare rekke å dele dem ut. Det er et kapasitetsspørsmål, for vi ønsker selvfølgelig å bruke pengene så effektivt som mulig. Men utdelingstakten øker år for år, og vi forventer at 2025 er det siste året med økende inntekter.

Lind understreker at de har delt ut over to milliarder kroner fordelt på mer enn 3.000 prosjekter hittil.

– Det vil si langt mer enn vi har på bok.

– Alt går til miljøtiltak

HMF er et fond som er opprettet av handelen selv, etter enighet med staten. På den måten er poseprisen blitt en privat og ikke statlig beslutning.

Modellen har møtt kritikk, blant annet fra Mimir Kristjansson i Rødt. Og fra Torbjørn Leidal, daglig leder i medieselskapet som står bak nettavisen Avfallsbransjen.no.

– Staten avgjør alle andre avgifter. Jeg skjønner ikke hvorfor et privat fond skal bestemme avgifter som ødelegger for gjenvinningen, har han sagt til E24.

E24 spør Cecilie Lind om hun kan skjønne at noen synes denne modellen skurrer, all den tid vi nordmenn er vant til at det er staten som bestemmer avgifter.

– Det er jo en unik modell, så jeg kan forstå at det fremstår uvant og nytt. Hvis det skurrer, synes jeg det er synd, fordi vi mener at modellen vi har i Norge er god. Den sikrer at pengene går til miljøtiltak. Det ville ikke skjedd om det var en statlig avgift på poser, da ville de kunne blitt brukt på hva som helst.