Tror solkraft-målet brytes: – Med mindre markedssituasjonen endres radikalt

Tirsdag la Fornybar Norge og Norsk forskningssenter for solkraft (FME SOLAR) frem et oppdatert veikart for norsk solkraft frem mot 2030.

Flere aktører mener det blir krevende å nå Norges ambisjon om utbygging av åtte terawattimer (TWh) årlig produksjon av solkraft innen 2030.

Ifølge rapporten fra FME Solar ligger Norge an til å produsere to TWh solkraft i 2030.

«Regjeringen har en ambisjon om utbygging av 8 TWh med solkraft i Norge innen 2030, et tall som ikke er innen rekkevidde med mindre markedssituasjonen endres radikalt», skriver forskningssenteret FME Solar i veikartet.

Trine Kopstad Berentsen

Direktør solenergi og energisamfunn i Fornybar Norge.

«Det er uklart om det er vilje og evne til å finne verktøy som sikrer at det vedtatte utbyggingsmålet på 8 TWh innen 2030 oppnås», skriver de.

– Dette er en teknologi som er kjempeenkel og som er på full fart ellers globalt. I Norge går det litt senere, sier direktør for solenergi Trine Kopstad Berentsen i Fornybar Norge til E24.

– Det er ingen grunn til at vi ikke kan nå 8 TWh i 2030, men da må vi tilrettelegge for det.

Les også

Brems for solkraften: – Følges ikke opp

Tror 2 TWh er sannsynlig

Veikartet tegner opp to scenarioer for utbygging av norsk solkraft frem mot 2030:

• Sannsynlig: Norge når 2 TWh solkraft i 2030, ved at installasjonsraten blir liggende rundt dagens nivå. Hverken markedsbetingelser eller reguleringer gir en ny, rask økning
• 8 TWh: Norge når målet på 8 TWh solkraft i 2030, drevet av endringer i markedsbetingelser, støtteordninger og reguleringer som sikrer raskere vekst

«Sannsynlig»-scenarioet er ifølge rapporten i tråd med NVEs oppdaterte kraftmarkedsrapport, som antar at veksten fremover vil være preget av redusert utbyggingstakt i bolighus og prissmitte fra Europa som gir billig strøm i de mest solrike timene.

Hvis man derimot hadde rigget solmarkedet for 8 TWh i 2030, anslår rapporten at det kunne blitt skapt mellom 16.000 og 30.000 årsverk og verdier for inntil 32 milliarder norske kroner, minus import av komponenter.

Blant grepene som kan bidra til dette er strengere miljøkrav i bygg, for eksempel ved å innfase EUs bygningsenergidirektiv, skriver FME Solar og Fornybar Norge i rapporten.

Krangel om dette og flere andre direktiver var bakteppet for at Senterpartiet gikk ut av regjeringen i januar 2025.

Norgespris for innkjøp av solstrøm kan også bety noe, ifølge FME Solar. Men det er også nødvendig med virkemidler som reduserer risikoen for lønnsomheten i bransjen knyttet til prissmitten fra kontinentet, ifølge rapporten.

– Uforutsigbart

– Ser du noe tegn til at politikerne vil sette fart på dette, for å nå sitt eget mål?

– Nei, vi er veldig gode til å sette en visjon. Så må det følges opp med en handlingsplan. Det ser jeg ikke, sier Berentsen.

Hun tror det er mulig å få gjennomført tiltak for å få fart på solkraften.

– Det er uforutsigbart. Vi er en bransje som er klar for å vokse, men da må vi ha forutsigbarhet i rammebetingelsene. Det er det viktigste, sier hun.

Les også

Var Norges største – nå er Solcellespesialisten konkurs

Konkurser, nedleggelser og oppsigelser

Det er betydelige muligheter for utbygging av lønnsom solkraft i Norge, mener solbransjen. Men samtidig som det globale markedet vokser kraftig, sliter den norske bransjen.

«Her har man etter flere år med raskt voksende installasjonsrater sett disse falle med mer enn 50 prosent over de to siste årene», skriver de i solkartet.

«Dette skyldes hovedsakelig svært vanskelige markedsforhold og har ført til flere konkurser, nedleggelser og oppsigelser», legger de til.

Solbransjen i Norge sysselsetter i dag rundt 2.000 mennesker i Norge, og omsetter for i overkant av 14 milliarder kroner. Det meste av dette kommer fra internasjonal aktivitet, ifølge solkartet.

– Skjønner ikke hvorfor

Carl-Christian Strømberg i selskapet Solcellespesialisten er blant aktørene som har opplevd å gå konkurs. Nå er selskapet i gang igjen.

Han ser på 2 TWh solkraft i 2030 som realistisk, selv om Stortingets mål er 8 TWh.

– Det er tragisk. Jeg syns veldig synd på alle som har prøvd. Det er nesten ingen konkurrenter igjen, for alle har prøvd å sikte mot det. Men Norgesprisen saboterte jo alt, sier Strømberg.

Han sier bransjen har hatt motbør i form av strømstøtte og Norgespris, skatt på sol og strengere regulering. Blant annet må mange anlegg byggesøkes, noe de ikke måtte før.

Solcellespesialisten hadde 283 ansatte før konkursen. Nå har selskapet 33 ansatte og satser på næringsmarkedet. Strømsalgselskapet Elmera eier 40 prosent.

– Nå er det stabilt, men vi skjønner ikke helt hvorfor det ikke vokser. Solcelleanlegg på næringsbygg har aldri vært billigere, sier Strømberg.

Carl Christian Strømberg

Daglig leder i Solcellespesialisten.

Strømprisene i Sør-Norge har vært høyere i årets første kvartal enn på samme tid i 2024 og 2025. Prisene har ligget på godt over én krone kilowattimen. Strømberg hadde ventet at etterspørselen fra næringslivet skulle ta seg mer opp.

– Den største kunden vår er Pareto. De ser det. Men hvorfor ser ikke alle andre det?

Les også

Solcellespesialisten: Fjordkraft-eier og gründerne kjøper konkursboet

Tjener mer med batterier

En ny trend er at kundene etterspør både batterier og solanlegg. Det gjør anleggene langt mer lønnsomme, ifølge Carl-Christian Strømberg.

– I mars i år så økte du verdien av solstrømmen din med cirka 30 prosent hvis du hadde batterier, sier han.

I mars fikk man 103 øre kilowattimen for å selge solstrøm til nettet, mens man fikk 134 øre kilowattimen hvis man også hadde batteri, forklarer han.

– Når du øker businesscaset med 33 prosent er det jo lite grann.

Les også

Smell for private solceller: – Mye uro

Brems i 2024 og 2025

Installert kapasitet for solkraft i Norge var i 2015 på 15 megawatt, men har siden vokst til i underkant av 950 megawatt nå.

Det var vekst på over 100 prosent i både 2022 og 2023, etter strømprissjokket i 2022. Installasjonen toppet seg på 299 megawatt i 2023.

Men i 2024 falt installasjonsraten med 40 prosent til 177 megawatt, og året etter ble det installert 133 megawatt.

«Årsakene til dette er sammensatte, men innføringen av strømstøtteordningen kombinert med høy rente og svak krone har påvirket lønnsomheten spesielt i privatmarkedet», skriver de.