Trump ber om hjelp

1 week ago 15

USAs president vil at allierte land sender krigsskip til Hormuzstredet. I mellomtiden lover han å bombe Irans kystlinje «til helvete».

USA bombet militære installasjoner på den viktige iranske øyen Kharg natt til lørdag.
Trump ber allierte land sende krigsskip til Hormuzstredet og lover å bombe Irans kystlinje «til helvete» i mellomtiden.
Japan sier terskelen for å sende krigsskip vil være høy, selv om et slikt bidrag ikke er utelukket.

Natt til lørdag tok krigen i Midtøsten en ny vending, da USA bombet militære installasjoner på den viktige øyen Kharg i Iran.

Målet er å legge press på Iran, som har holdt Hormuzstredet så godt som stengt siden krigen startet.

Lørdag kveld tok Donald Trump til sitt sosiale medium Truth Social og sa klart ifra om at han håper at land som Kina, Frankrike, Japan, Sør-Korea og Storbritannia sender krigsskip til området.

Les også

Dette er Norges råeste boliger

Selv om Trump hevder at USA har ødelagt 100 prosent av Irans militære kapasitet, er det fortsatt enkelt for Iran å sende droner, legge ut miner og skyte kortdistanseraketter mot mål i Hormuzstredet.

Trump lover at stredet «snart» vil være åpent, trygt og fritt.

– I mellomtiden vil USA bombe Irans kystlinje til helvete, og fortsette å skyte iranske båter og skip ut av vannet.

USS Abraham Lincoln, HMS Defender og USS Farragut fotografert i Hormuzstredet i 2019.

Japan: – Høy terskel

Søndag sier Takayuki Kobayashi i Japans regjerende parti, LDP, at terskelen vil være høy hvis landet skal sende krigsskip til Hormuzstredet.

– Selv om det ikke er utelukket juridisk sett, er det noe vi må vurdere med forsiktighet, gitt den pågående konflikten, sier han til kringkasteren NHK, ifølge Bloomberg.

De øvrige landene har foreløpig ikke kommentert Trumps utspill.

Les også

Midtøsten-krigen kan senke verdensøkonomien

Japan har samtidig varslet at landet vil bidra ved å frigi 80 millioner fat olje.

Den koordinerte frigjøringen av oljelagre er den sjette i IEAs historie, som ble opprettet i 1974. Tidligere felles tiltak ble gjennomført i 1991, 2005, 2011 og to ganger i 2022.

Kharg kan få en nøkkelrolle i forhandlinger på sikt, mener sjefanalytiker.

Hvor lenge skal det vare?

Ekspertene er usikre på hvorvidt USAs angrep mot Kharg vil bidra til å forlenge eller korte ned krigen.

På den ene siden kan angrepet trigge kraftigere hevnaksjoner fra Iran.

– USA ser at det er lavere sannsynlighet for en løsning på kort sikt, og posisjonerer seg nå for en lengre konflikt der økonomisk press er nødvendig, sier Justin Lin, strateg i australske Global X ETFs, til Bloomberg.

Motsatt kan en eskalering også føre til en mer kortvarig krig, ifølge Tim Waterer, sjefanalytiker i KCM Trade.

– Angrepet på Kharg kan potensielt føre til en forkorting av krigen, gitt betydningen for både Iran og det globale energimarkedet, sier Waterer til Bloomberg, og mener Kharg kan bli et nøkkelkort i forhandlinger på kort sikt.

Samtidig påpeker han at krigen også kan bli langvarig, om det skulle bli behov for USA å sette ut bakkesoldater for å få kontroll.

– Det kan bli nok en nervøs start på uken med en uklar skjebne for Kharg, sier han.