Den siste brikken falt på plass midt på sommeren.
Fra før var Tyskland forbundet med Frankrike, og Frankrike med Storbritannia.
Nå fullførte vennskapsavtalen mellom Storbritannia og Tyskland, som for det meste handler om forsvar og sikkerhet, sirkelen. Eller – mer presist – triangelet.
Strukturen kalles en ny sikkerhetspolitisk søyle, eller hjørnestein, i Europa. Fleksibiliteten lar Europas tre tungvektere – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – samarbeide utenfor Nato og EU – uavhengig fra USA.
Spesielt for Storbritannia markerer dette starten på et viktig, nytt kapittel.
– En ny æra, sa statsminister Keir Starmer da avtalen med Tyskland ble signert.
Tonen var tilsynelatende god da Starmer, Macron og Merz, sammen med Polens statsminister Donald Tusk, besøkte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv i mai.
Foto: LUDOVIC MARIN / AFP / NTBComeback fra sidelinjen
Trekløveret, med det noe tørre navnet «E3», er stadig oftere å oppdrive i nyhetsmeldinger og pressemeldinger. Noen saker utmerker seg: Ukraina, Gaza og Iran.
Offisielt har E3 eksistert i over 20 år. Det ble først etablert for å forhandle om Irans atomprogram. Men for det meste har det gjort lite ut av seg.
Særlig én ting parkerte det på sidelinjen: brexit.
Nesten et tiår har gått siden britene stemte ja til å forlate EU. Det er fem år siden de faktisk gjorde det.
I løpet av denne tiden har europeiske land hatt et noe kjølig forhold til britene. Kontakten har hovedsakelig gått via EU, som har hatt liten interesse av å belønne brexit.
Men Trumps tilbakekomst til Det hvite hus ble en oppvekker for Keir Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Storbritannia inne i varmen
Tilliten til at USA vil stille opp og beskytte Europa er betydelig svekket. Allerede under Trumps forgjenger Joe Biden ble det klart at USA ikke lenger er like opptatt av Europa. Blikket er i større grad vent mot Asia og Stillehavet.
Donald Trumps gjenvalg ble dytten som gjorde at Frankrike og Tyskland la forskjellene med britene til side.
Dessuten ser de tre lederne ut til å komme spesielt godt overens.
USAs president Donald Trump (i midten) sammen med Macron, Starmer og Merz, samt Canadas statsminister Mark Carney på G7-møtet i Canada i juni.
Foto: POOL / AFP / NTBI juli besøkte Frankrikes president Emmanuel Macron Storbritannia. Det var det første offisielle statsbesøket av en EU-leder siden Brexit.
Rett etterpå avla også Merz en visitt, og den viktige vennskapsavtalen som knytter Storbritannia til Tyskland, ble signert.
Garanterer for sikkerheten
E3-formatet er uvanlig. Det er et samarbeid mellom tre land, men formalisert gjennom bilaterale avtaler:
- Kensington-avtalen mellom Storbritannia og Tyskland
- Lancaster House 2.0 mellom Storbritannia og Frankrike
- Aachen-avtalen mellom Frankrike og Tyskland
Både Kensington-avtalen og Aachen-avtalen inneholder sikkerhetsgarantier. Det vil si at landene lover å komme hverandre til unnsetning, også militært, dersom et av dem blir angrepet.
Friedrich Merz og Keir Starmer undertegnet Kensington-avtalen i London i juli.
Foto: Frank Augstein / Reuters / NTBDermed går avtalene tilsynelatende lenger enn Natos Artikkel 5. Dette er artikkelen som forplikter Nato-land å trå til dersom et av dem blir angrepet. Men kun med så langt som de selv «anser som nødvendig».
Avtalen mellom Storbritannia og Frankrike inneholder også mål om å lage felles planer for landenes atomvåpen.
Penger, folk og atomvåpen
Så gjenstår det selvsagt å se hvor mye E3 vil forme Europas sikkerhetsarkitektur fremover. Strukturen skal finne sin plass vis-à-vis EU, Nato og et sammensurium av andre forum. Det inkluderer Weimar+, etablert i februar, som består av Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Polen og Italia.
Men mellom seg forvalter E3 reell makt. Dette er Europas rikeste land. Ser man bort fra Russland og Tyrkia er de også de største og mest folkerike. De også Nato-landene som bruker mest på forsvar, etter USA, og de har store forsvarsindustrier.
Ikke minst er Frankrike og Storbritannia atommakter.
Så spørs det hvor lenge den gode tonen varer hvis det skulle dukke opp uenigheter og splittelser. Da kan E3 fort havne tilbake på sidelinjen. Lederne er også prisgitt demokratiets finurligheter og må balanserer overfor Europa-skeptiske ytre høyre-bølger i egne land.
Trumps tilsynelatende mer vennlige innstilling overfor Nato letter også noe av presset, og dermed insentivet, til å styrke forsvars- og sikkerhetspolitiske alternativer.
Da Merz' parti vant valget i Tyskland i februar var Merz klar på at han ikke stoler på USAs forpliktelser til Europa. Han har ikke ombestemt seg, sa han nylig til BBC:
– Trump har ikke vært like tydelig og forpliktet som tidligere amerikanske presidenter og administrasjoner, sa han.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 05.08.2025, kl. 15.52