Trump hevder han har stanset seks kriger

8 hours ago 8

Ifølge USAs president har han inntatt rollen som verdens fredsmegler og hatt stor suksess. Men stemmer det?

Silje Kathrine Sviggum

Oppdatert lørdag 23. august kl. 01:52

Donald Trump hevder å ha stoppet seks kriger siden presidentinnsettelsen i januar 2025.
Trump møter kritikk for å overdrive sin rolle i flere av konfliktene.
Enkelte avtaler har kollapset og/eller er fortsatt gjenstand for spenninger.

– Jeg har stoppet seks kriger – jeg har et gjennomsnitt på omtrent én krig i måneden, uttalte Donald Trump i juli.

Hva er egentlig fakta? VG har gjort en gjennomgang av konfliktene Trump mener han har stoppet.

USAs 47. president har flere ganger uttrykket at han ønsker Nobels fredspris.

Dette til tross for at han har mislykkes i å stoppe krigen i Ukraina og Israels angrep på Gazastripen på 24 timer, slik han lovet ville skje straks han ble innsatt som president.

Mandag 18. august kom han med en sjelden innrømmelse til media under skjebnemøtet med president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus:

– Jeg trodde denne kanskje skulle være lettest og det er ikke den letteste. Det er en vanskelig en, sa Trump om Ukraina-krigen til reportere.

Listen med slenger

Det hvite hus har delt følgende liste der de mener Trump har vært direkte involvert i å løse en konflikt siden presidentinnsettelsen i januar 2025:

Israel og Iran
Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda
Kambodsja og Thailand
India og Pakistan
Serbia og Kosovo
Egypt og Etiopia

Siden da har det også kommet til en syvende konflikt som Det hvite hus ikke har på listen, men som VG tar med som slenger:

Armenia og Aserbajdsjan

Organisasjonen Poynter Institute har snakket med statsvitere som gir Trump noe av æren for at enkelte av disse konfliktene er løst. Men ifølge ekspertene overdriver presidenten sin rolle i flere av dem.

To av landene på listen hører dessuten hjemme under Trumps første presidentperiode, og avtalen mellom Etiopia og Egypt ble ikke signert, påpeker Axios.

Flere av konfliktene har aldri blitt helt løst.

Her er situasjonen i dag:

Anser du Donald Trump som en fredsmegler?aJa, og Trump gjør en god jobb.bNei, overhodet ikke.cTja, i den grad han er en fredsmegler er det fordi han havner i en slik posisjon som USAs president.dStiller meg avventende. La oss se hva Trump har fått til om 3,5 år.

1 Armenia and Aserbajdsjan

I august i år signerte ledere fra Armenia og Aserbajdsjan en fredsavtale om «evig fred» i Det hvite hus.

De to nasjonene har stått i en rekke grensekonflikter siden slutten av 1980-tallet.
Den siste konflikten brøt ut i 2023 da Aserbajdsjan tok kontroll over utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh etter en militæroffensiv.
I etterkant har mange av de etniske armenerne som var bosatt der flyktet til Armenia.
Meningene er delte om fredsavtalen vil sikre stabilitet, skriver Axios og AP. Trump har uttalt at de to landene nå vil «være venner lenge».

Fredsavtalen sikrer en av hovedfartsårene mellom territoriene som har høy militærberedskap på grensen. Ruten har fått navnet «Trumps rute for internasjonal fred og vekst».

Konflikten om Nagorno-Karabakh

De historiske partene i konflikten

Aserbajdsjan – har folkeretten på sin side i spørsmålet om hvilket land området Nagorno-Karabakh tilhører.
Lokale militser i Nagorno-Karabakh – er armenere som kjemper for at området skal bli en selvstendig stat og løsrevet fra Aserbajdsjan. (Militsene omtales også som «armenske separatister» siden grupper med mål om territoriell løsrivelse kalles separatister, og fordi det er den armenske identiteten som knytter separatistene sammen).
Armenia – støtter de lokale militsgruppene i Nagorno-Karabakh.
Tyrkia – støtter Aserbajdsjan. Har historisk nære bånd til Aserbajdsjan, og historisk konfliktfylt forhold til Armenia.
Russland – støtter Armenia mest, men selger våpen til begge sider. Har tatt på seg en meklerrolle i konflikten.

Kilde: FN

2 Israel og Iran

USA bombet Iran under den tolv dager lange krigen mellom Israel og Iran i juni 2025.

Påstanden om at Trump har æren for fred her er tvilsom ettersom USA var aktivt med i kampene, skriver Axios.

Det hvite hus hevder at angrepene satte en stopper for Irans atomprogram og reduserte risikoen for videre konflikt.
Israel hevder på sin side at de har rett til å angripe Iran på nytt hvis landet gjenoppbygger atomprogrammet. Det er derfor fortsatt bekymring for at krig kan bryte ut på ny.

Donald Trump har uttrykket at han ønsker nye atomforhandlinger med Iran, men så langt er dette ikke på trappene.

3 Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda

Den mangeårige konflikten har fordrevet millioner av mennesker fra hjemmene sine og forårsaket en massiv humanitær krise.

I juni signerte landene en fredsavtale i Det hvite hus etter at denne ble meglet frem ved hjelp av USA.

– I dag tar volden og ødeleggelsen slutt, og hele regionen starter et nytt kapittel med håp og muligheter, harmoni, velstand og fred, sa Trump da avtalen kom i stand.

Det var imidlertid ikke fredelig lenge:

I etterkant har den kongolesiske hæren og den rwandisk-støttede opprørsgruppen M23 anklaget hverandre for å bryte fredsavtalen ved å utføre angrep og ruste opp tropper.

OPPRØRSGRUPPE: Folkemasser samler seg etter at opprørsgruppen M23 i Den demokratiske republikken Kongo har innkalt til møte. Gruppen støttes av Rwanda. Foto: ALEXIS HUGUET / AFP

4 Kambodsja og Thailand

I juli ble Kambodsja og Thailand enige om en ubetinget våpenhvile for å løse en konflikt som har ført til dusinvis av dødsfall og tusenvis av fordrevne mennesker, ifølge nyhetsbyrået AP.

Avtalen ble signert i Malaysia etter press fra Donald Trump.
I forkant truet Trump med at USA kanskje ikke ville inngå handelsavtaler med landene hvis ikke de tok ned konfliktnivået.
Våpenhvileavtalen ble umiddelbart satt på prøve etter at de to landene anklaget hverandre for å ha utført angrep.

Nylig oppfordret Kina begge nasjonene om å slutte fred ved grensen, ifølge Reuters.

5 India og Pakistan

Både Donald Trump og andre verdensledere oppfordret til ro mellom India og Pakistan etter at førstnevnte nasjon i mai gikk til angrep på pakistanske mål.

Dette var første gang India angrep Pakistan siden 2019.

Det skjedde etter et terrorangrep i indisk-administrerte Kashmir.

I mai kunngjorde Trump en «fullstendig og umiddelbar våpenhvile».
I kjent forretningsmannstil hevdet han at han brukte handel med USA som pressmiddel for å få slutt på kampene.

India motsetter seg derimot ekstern innblanding i tvisten om Kashmir. Indiske myndigheter har gjentatte ganger avvist at Trump forhandlet frem våpenhvilen.

6 Serbia og Kosovo

Ti år etter Kosovo-krigen erklærte landet sin uavhengighet fra Serbia i 2008.

Serbia anerkjenner ikke landets uavhengighet og konflikten om nasjonal identitet og territoriale uenigheter har fortsatt å ulme.

Trump-administrasjonen meglet frem en begrenset fredsavtale mellom de to nasjonene tilbake i 2020.
Den såkalte «Washington-avtalen» var en kortsiktig avtale om økonomisk normalisering mellom Serbia og Kosovo.
Spenningene mellom de to nabostatene er i skrivende stund fortsatt uløst.

Nato-tjenestemenn har oppfordret begge land til å fremskynde samtaler for å slutte fred.

7 Egypt og Etiopia

Egypt og Etiopia har i årevis vært i en diplomatisk konflikt knyttet til Den store etiopiske renessansedammen (GERD) – Etiopias demning ved Nilen. Egypt frykter for at demningen vil true deres vannforsyning.

Det er lite nedbør i Egypt og trusler mot elven Nilen blir oppfattet som trusler mot landets nasjonale sikkerhet.

Det hvite hus mener ifølge Axios at dette bør betraktes som en krig Trump har løst selv om det aldri har vært snakk om hverken krig – eller foreligger noen fredsavtale.
Trump hevder på sin side at de to landene ville ha ligget i krig hvis han ikke hadde grepet inn.
USA prøvde først å megle frem en avtale under Trumps første presidentperiode, lmen Etiopia trakk seg ut av samtalene.
Trump svarte da med å stoppe noe av bistanden til Etiopia.