Få timer før fristen gikk ut kom bekreftelsen fra president Donald Trump:
USA innfører 15 prosent toll på norske varer.
Dette var prosenten Trump forespeilet Norge i april – og like mye som EU har blitt ilagt.
For ett år siden var den effektive tollsatsen på norske varer til USA på rundt 1 prosent, opplyser Ola Grytten ved Norges handelshøyskole.
Natt til fredag opplyser næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at Norge fremdeles forhandler med USA.
– Norge er fortsatt i prosess med amerikanske myndigheter med mål om å få til en avtale mellom våre to land, sier hun i en pressemelding.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap)
– Ikke i mål
Norge har hatt tett dialog med USA over lang tid, og samtalene har vært både krevende og konstruktive, ifølge næringsministeren.
– Men vi er ikke i mål. Vi har hatt konstruktive, men krevende samtaler frem til nå, sier Myrseth til NRK fredag morgen.
Hun sier de fortsatt har et mål om å få på plass en avtale med USA.
– Det er andre spilleregler rundt det å få på plass en avtale enn det vi er vant til. Vi må og være forberedt for at dette kan bli stående, sier hun.
– Vi har vært forberedt på dette, men det er også en situasjon vi tar på alvor.
Cecilie Myrseth gjester Nyhetsmorgen fredag 1. august.
Foto: Truls Skram Lerø / NRKTrer i kraft om sju døgn
Satsen fremgår av en presidentordre publisert på nettsidene til Det hvite hus i 01-tiden natt til fredag.
Her er det en liste over nye, justerte satser for en rekke land.
Samtlige trer i kraft 7. august. Satsene varierer kraftig og strekker seg fra 10 til 41 prosent.
Dette er de nye tollsatsene
- Europa
- 39 prosent: Sveits
- 35 prosent: Serbia
- 30 prosent: Bosnia-Hercegovina
- 25 prosent: Moldova
- 15 prosent: EU
- 15 prosent: Norge
- 15 prosent: Nord-Makedonia
- 15 prosent: Liechtenstein
- 15 prosent: Island
- 10 prosent: Storbritannia
- Asia
- 41 prosent: Syria
- 40 prosent: Laos
- 40 prosent: Myanmar (Burma)
- 35 prosent: Irak
- 25 prosent: Brunei
- 25 prosent: India
- 25 prosent: Kasakhstan
- 20 prosent: Bangladesh
- 20 prosent: Sri Lanka
- 20 prosent: Taiwan
- 20 prosent: Vietnam
- 19 prosent: Kambodsja
- 19 prosent: Indonesia
- 19 prosent: Malaysia
- 19 prosent: Pakistan
- 19 prosent: Filippinene
- 19 prosent: Thailand
- 15 prosent: Afghanistan
- 15 prosent: Israel
- 15 prosent: Japan
- 15 prosent: Jordan
- 15 prosent: Sør-Korea
- 15 prosent: Tyrkia
- Afrika
- 30 prosent: Algerie
- 30 prosent: Libya
- 30 prosent: Sør-Afrika
- 25 prosent: Tunisia
- 15 prosent: Angola
- 15 prosent: Botswana
- 15 prosent: Kamerun
- 15 prosent: Tsjad
- 15 prosent: Elfenbenskysten
- 15 prosent: Den demokratiske republikken Kongo
- 15 prosent: Ekvatorial-Guinea
- 15 prosent: Ghana
- 15 prosent: Lesotho
- 15 prosent: Madagaskar
- 15 prosent: Malawi
- 15 prosent: Mauritius
- 15 prosent: Mosambik
- 15 prosent: Namibia
- 15 prosent: Nigeria
- 15 prosent: Uganda
- 15 prosent: Zambia
- 15 prosent: Zimbabwe
- Nord-Amerika
- 18 prosent: Nicaragua
- 15 prosent: Costa Rica
- 15 prosent: Trinidad og Tobago
- Sør-Amerika
- 15 prosent: Bolivia
- 15 prosent: Ecuador
- 15 prosent: Guyana
- 15 prosent: Venezuela
- 10 prosent: Brasil
- 10 prosent: Falklandsøyene
- Oseania
- 15 prosent: Fiji
- 15 prosent: Nauru
- 15 prosent: New Zealand
- 15 prosent: Papua Ny-Guinea
- 15 prosent: Vanuatu
Trumps nye tollregime rammer i hovedsak varer som eksporteres fra Norge til USA. Importen fra USA til Norge er i liten grad berørt.
USA er Norges nest største eksportmarked.
Likevel gikk kun 3,5 prosent av Norges totale eksport til USA i fjor – tilsvarende rundt 62 milliarder kroner.
Til sammenligning handler Norge mye mer med EU, som er vår desidert største handelspartner.
Rammer laksenæringen
– Det er et helt annet regime for handel som kommer til å skade alle, også amerikanske forbrukere og bedrifter, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid på Dagsnytt 18 torsdag.
I 2024 kjøpte amerikanerne norsk laks for 10 milliarder kroner – en dobling fra 2019, viser tall fra SSB.
USA er også et av landene som norske forbrukere kjøper mest varer fra.
For laksenæringen har det vært viktig at tollen ikke blir høyere for Norge enn andre lakseeksporterende land.
Dette gjelder for eksempel Storbritannia, som også eksporterer sjømat til Norge.
Nå er det imidlertid klart at dette ikke blir tilfelle: Norge får 5 prosent høyere toll enn Storbritannias 10 prosent.
Trump lanserte de omfattende tollsatsene første gang 2. april.
Foto: Carlos Barria / Reuters / NTBTrumps tollpolitikk har allerede fått konsekvenser: Prisen på reker og krabbe har steget hos amerikanske innkjøpere, mens lakseprisen har falt.
Flere land har fått tollavtaler
Torsdag ble det klart at Mexicos tollsats på 25 prosent blir stående i 90 dager. Dermed fikk landet en midlertidig utsettelse:
– Vi unngikk tolløkningen og sikret 90 dager til å lande en langvarig avtale gjennom dialog, sier president Claudia Sheinbaum i en uttalelse.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
I helgen ble USA og EU enige om en avtale som gir 15 prosent toll på EU-varer.
Dette er langt bedre Trumps tidligere forslag, som var på hele 30 prosent.
Likevel er det mange som mener at avtalen ikke er gunstig for EU.
Krever lavere toll selv
Det var i april at Trump annonserte at USA ville øke tollen på varer fra store deler av verden.
Presidenten har selv sagt at han er en stor tilhenger av toll – og imot frihandel.
Samtidig som han øker tollsatsene på varer som USA importerer, krever Trump at land reduserer sine tollsatser for å gi USA bedre markedstilgang.
Mange av avtalene som er inngått, innebærer også at land forplikter seg til å gjøre store investeringer i USA.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens podkast:
Publisert 01.08.2025, kl. 01.15 Oppdatert 01.08.2025, kl. 11.23