Trumps 100 første klimadager: – Jeg er rystet

– Det har enormt raskt endret hvordan USA tilnærmer seg både klima og miljø, sier Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret.

Hun sier at kutt blir gjort med det hun kaller «kirurgisk presisjon».

– Klima fjernes i alle offentlige dokumenter, websider, forskningsprogrammer, sier Kleiven.

Hun får følge av Kristin Halvorsen, leder av klimastiftelsen Cicero.

– Jeg er ganske rystet over at Trump-administrasjonen nå går løs på veldig grunnleggende demokratiske verdier for fri forskning, sier Halvorsen.

«Flood the zone»

«Flood the zone» – «oversvøm sonen» – var en mediestrategi utarbeidet av Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon.

Newsweek skriver at konseptet er å komme med så mange utspill og ny politikk at opposisjon og mediene ikke får med seg alt som skjer.

Siden Trump overtok makten har det kommet en mengde presidentordrer og andre utspill innen klima og miljø.

NRK gjør her et forsøk på å ta for seg noe av det som har skjedd.

Mer olje og kull – mindre fornybart

Sentralt i valgkampen til Trump var å satse mer på olje og kull. «Drill baby drill» var et av slagordene hans.

Helt sentralt er at EPA (det amerikanske miljødirektoratet) ikke lenger beskriver klimagassutslipp som noe som setter menneskers helse og velferd i fare.

– Det vil eliminere hele det juridiske grunnlaget for å regulere utslipp. Noe som fører til at man trenger ikke ha noen begrensninger for forurensning fra biler og kraftverk, sier Kleiven.

En rekke presidentordre har åpnet for mer utvinning av olje og kull:

• Allerede første dag på jobben åpnet han store områder i Alaska for leteboring, skriver The Hill.
• I februar fjernet han et forbud mot leteboring i store områder utenfor både øst- og vestkysten, skriver AP.
• 8. april sendte han ut en rekke ordrer under overskriften «skape liv i Amerikas vakre og rene kull-industri».

Samtidig har Trump-administrasjonen gjort flere ting for å stoppe veksten i fornybar energi:

• I april stanset de byggingen av et vindkraftanlegg som Equinor bygget utenfor New York.
• En presidentordre er sendt ut som skal forhindre delstatene i å fremme fornybar energi.

Kleiven viser til flere eksempler på hvordan Trump-administrasjonen vil stoppe delstatenes klimaarbeid.

– California har et veldig progressivt togprosjekt. I New York har de køprising. Begge deler er noe som Trumps administrasjon planlegger å bruke forskjellige lovgivende manøvre for å stoppe, sier hun.

Dropper internasjonalt arbeid

Allerede under sin første dag på jobben gjorde Trump det klart at USA trekker seg fra Parisavtalen.

Senere har USA trukket seg fra det internasjonale klimaarbeidet på en rekke andre områder:

• Nasas sjefforsker er tvunget til å trekke seg fra en toppjobb i FNs klimapanel.
• Møter i FNs klimapanel går uten amerikanere til stede.
• Sist fredag ble det klart at utenriksdepartementet legger ned sitt kontor for klimaarbeid.
• Landene i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) ble i april enige om en bindende avtale om utslippskutt. USA trakk seg fra forhandlingene og har truet med tiltak mot land som etterlever avtalen.

– Han har gjort det han kan for å undergrave det internasjonale klimasamarbeidet. Han har trukket USA ut av Parisavtalen, og han har trukket tilbake all klimafinansiering fra USA til utslippskutt og tilpasning i fattige land, til internasjonale organisasjoner, sier klimaforsker ved Cicero, Steffen Kallbekken.

Sparket værmeldere

Flere tusen er blitt sagt opp i statlige organisasjoner. Blant annet har mange hundre har mistet jobben i NOAA, som både melder vær og forsker på klima.

Kikki Kleiven sier at dette blant annet er forskere som driver med livsviktig varsling om tornadoer, varsler som kan redde tusenvis av liv.

– Jeg har selv opplevd å bo i Midtvesten og få tornadovarsel og komme unna i tide. Og etterpå komme tilbake og sett de områdene som var ødelagt. Jeg hadde ikke overlevd hvis vi ikke hadde kommet oss vekk, sier hun.

Stoppet forskning

Kuttene i forskning har skjedd på en rekke områder.

Milliarder av dollar i forskningsstøtte er stoppet og forskere er blitt sagt opp i en rekke institusjoner, skriver Scientific American.

Science skriver at Trump vil stoppe all offentlig klimaforskning. Som et eksempel skal NOAAs forskningsbudsjett etter planen kuttes med 73 prosent, fra 646 millioner dollar til 171 millioner.

– Vi ser angrep på fri forskning og sensur av hvilke temaer man kan forske på. Det er noe helt annet enn det vi knytter til demokratiet, sier Cicero-sjef, Kristin Halvorsen.

Steffen Kallbekken kaller det som skjer svært bekymringsverdig. I tillegg til det som skjer i USA, viser han til landets rolle internasjonalt.

– USA er en veldig viktig faktor i internasjonal klimaforskning. Å miste den innsatsen betyr ganske mye og kan svekke klimaforskning ganske alvorlig, sier han.

• Les også: Amerikanske forskarar til NRK: Slik går Trump til angrep på vitskapen

Stopper og sletter data

USA har i mange tiår hatt en helt sentral rolle i innsamling av klimadata. De første målingene av CO₂ i atmosfæren ble gjort på Mauna Loa på Hawaii i 1958.

Nå er leieavtalen til Mauna Loa-laboratoriet sagt opp. Det kan føre til at målingene tar slutt etter 67 år.

Kirstin Halvorsen sier at sånne lange tidsserier er viktige for klimaforskningen.

– Vi tør ikke å si noe om virkningen av økte CO₂ -utslipp uten å se mange år tilbake og vurdere over lang tid. Hvis du får brudd i de seriene, har det ganske stor betydning for hvordan vi kan forstå hva som foregår på klimaområdet framover, sier hun.

Halvorsen bekymrer seg også at over at USA nå sletter klimadata og fjerner det fra nettsider.

– Det viktige data som kan gå tapt. Og resten av verden, Norge og Europa, rekker kanskje ikke å sikre dem før USA eventuelt stenger ned, sier hun.

Kan få langvarige virkninger

Kikki Kleiven sier at det som nå skjer kan få langvarige virkninger for USA.

– Dette er utrolig dyktige mennesker. Fagfolk. Når du sier opp folk, jakter de etter nye jobber. Da blir det vanskelig å gjenopprette denne type etater, som nå ødelegges, sier hun.

Samtidig frykter hun at den nye politikken vil påvirke USAs egen evne til å takle klimaendringene nå.

– Stigende havnivå, mer ekstrem nedbør, langvarige hetebølger og branner vil ramme landet. Hvis klimaendring ikke er et problem, så er det heller ikke vits til å tilpasse seg, sier Kleiven.