TV-anmeldelse «Nepobaby»: Ikke som andre millionærer

Henriette Steenstrups nye serie er forbausende lett. Inkludert lett å like.

NEPOTISMENS ANSIKT: Vivild Falk Berg får en stor nyhet i «Nepobaby». Foto: Jan Bastian Munoz Marthinsen / TV 2

• Morten Ståle Nilsen

Henriette Steenstrups moderne klassiker «Pørni» (2021-2024) lyktes i å etablere et univers, med et rikt utvalg karakterer, allerede i løpet av én sesong. Serien kunne bruke de påfølgende til å fordype dem og, i noen grad, gjenta seg selv.

Med «Nepobaby», som Steenstrup har skrevet sammen med Siri Seljeseth («Unge lovende», «Hvite gutter», «Hjem til jul») og Tina Rygh («Basic Bitch», «Sigurd fåkke pult»), forholder det seg i mine øyne litt annerledes.

ARROGANT RIKING NUMMER 1: Henriette Steenstrup i «Nepobaby». Foto: Jan Bastian Munoz Marthinsen / TV 2

De seks episodene, halvtimen lange, føles som en prolog, en opptakt, en forrett, den relativt spede starten på noe som skal komme. Ja, som bør og i grunn må komme: Denne første runden er nemlig hyggelig nok mens den spiller seg ut, men ikke veldig mettende i seg selv.

Det kan virke som om serieskaperne har latt seg inspirere av amerikansk strømmeserie-produksjon, der det meste er ment å være evighetsmaskiner: Ikke brenn av for mye krutt med én gang; poenget er ikke bare denne sesongen, men den neste og den neste der igjen.

Da «Nepobaby» er over etter tre timers spilletid, satt i alle fall jeg igjen med en følelse av at serien såvidt var begynt å utforske mulighetene som ligger i sujettet.

ARROGANT RIKING NUMMER 2: Nicolai Cleve Broch i «Nepobaby». Foto: Jan Bastian Munoz Marthinsen / TV 2

Ikke at det ikke skjer ting, altså. For hovedpersonen, fysioterapeuten Emma (Vivild Falk Berg), foregår det mildt sagt omkalfatrende, livsforandrende greier.

At hun skal gifte med sin Niko (Deniz Kaya), og at bryllupsfeiringen er i ferd med å bli annektert av dennes trønderske hønemor, Torill (Trine Wiggen), er dramatisk nok (sodd til middag?). At Emma og Niko nettopp har investert i sitt samlivs første selveier, og har belånt seg til opp til pipa, er ikke mindre skummelt.

Det store jordskjelvet inntreffer imidlertid da Emma, i den tro at hun skal i sitt eget utdrikningslag, en dag sitter ansikt til ansikt med advokaten Jon Arvid (Kim Falck), som kan fortelle henne dette:

Hun er arving i Ludvig «Doddo» Bullmann (Bjørn Skagestad i upåklagelig sølvrev-modus) testamente. Han var faren Emma aldri kjente (vel, hun visste ikke at hun kjente ham), nå er han død, og Emma er, enten hun vil eller ikke, stor aksjeeier i dennes forretningsimperium Procyon.

ARROGANTE RIKINGER NUMMER 1, 2, 3 OG 4: Helle Ryg Eia, Nicolai Cleve Broch, Kristin Grue og Henriette Steenstrup (fra venstre) i «Nepobaby». Foto: Jan Bastian Munoz Marthinsen / TV 2

Vil hun selge dem aksjene like så godt først som sist, og innkassere et beløp som sikrer henne for livet? Eller tar hun sjansen på å bli bedre kjent med sine halvsøsken, fire i tallet: Den selvbestaltede patriarken Christian Bullmann (Nicolai Cleve Broch), hans forbigåtte og forbitrede storesøster Maggie (Steenstrup), kulturlivs-mesenen Fie (Kristin Grue) og attpåklatten Kaisa (Helle Ryg Eia), som er like gammel som Emma (25).

Emma velger det siste først, og det kommer med en pris. Bullmann-ene er nemlig ikke bare søkkrike og utålelig arrogante, rene «Succession»-flokken, men dessuten dypt dysfunskjonelle. De har få sentimentale følelser for halvsøsteren de ikke ante fantes, og ser helst at hun skygger banen prompte.

Emma er en jordens salt-type, og forsøker å nærme seg dem med den beste vilje. Ideen om at den avdøde «Doddo» orkestrerer det hele fra graven, utifra en tanke om at Emma kunne ha en positiv innflytelse på de andre fire barna hans, blir plantet tidlig. Bor det noen anstendige mennesker, noen gode nordmenn, i dem, tross alt?

Det er i så fall under mange og tykke lag av privileger og generell livsfjernhet, maktkamp og manipulasjon, gryende sex-skandaler og hemmelige, skammelige lidelser.

«KAN VI IKKE HA DET LITT KOSELIG DA?»: Helle Ryg Eia, Kristin Grue, Vivild Falk Berg og Henriette Steenstrup (fra venstre) i «Nepobaby». Foto: Jan Bastian Munoz Marthinsen / TV 2

Nepotisme-babyen selv, Emma, synes å være mer rystet av Bullmann-familiens oppførsel, enn hun er av det faktum at hun nettopp er blitt søkkrik og aldri vil ha en økonomisk bekymring igjen. Hun bestemmer seg og ombestemmer seg, inntil hun i cliffhangeren i siste episode står foran enda et avgjørende valg.

Veien frem til det, er underholdende, veldig «lett å se på», mindre komisk og mer såpeopera-aktig enn jeg hadde forventet og, som antydet – sammenlignet med «Pørni» – en aning underveldende.

NØKTERN OG JORDNÆR: Vivil Falk Berg i «Nepobaby». Foto: Jan Bastian Munoz Marthinsen / TV 2

Serieskaperne får ikke helt dreis på B-plottet, om bryllupet, og Emmas kjærlighetsliv med den tafatte Niko er ikke så spennende at det gjør noe. Hovedpersonens jordnære nøkternhet i møte med Lotto-gevinsten som er blitt henne til del, er beundringsverdig, men ikke helt troverdig.

Selv hadde jeg forandret meg til det ugjenkjennelige, for ikke å si utålelige, over natten. Hadde ikke du også?

«Nepobaby» berører ikke, slik «Pørni», på sitt beste, gjorde. Men ikke alt trenger å berøre. Sjarmerende og små-artig underholdning er heller ikke å forakte.

Henriette Steenstrup ville veldig gjerne ha Vivild Falk Berg i hovedrollen. Se intervjuet her: