TV-anmeldelse «Rebel Royals: An Unlikely Love Story»: Sjamansplaining

Det er sjamanens show. Og det er ikke fullt så galimatias som mange hadde håpet.

Så du trodde «Rebel Royals: An Unlikely Love Story» kom til å bli tidenes flaueste dokusåpe? Det trodde jeg også.

Beklager å måtte komme med dårlige nyheter. Men «Rebel Royals» er for det første ikke en serie, og dermed ingen dokusåpe eller «reality» heller.

Den er en enkeltstående dokumentar, og en pussig, men kontrollert og strømlinjeformet reklamefilm for det Märtha Louise og Durek Verrett nok håper at skal bli et varemerke med internasjonal appell.

En rimeligere utgave av britiske prins Harry og Meghan Markle, kanskje. Planen er etter alt å dømme å introdusere ekteparet til den store verden utenfor Norge, og det overveldende antallet mennesker på kloden som ikke er nordmenn, ikke leser norske blader og aviser og ikke uroer seg for det norske monarkiets fremtid.

Debatten om hvorvidt Märtha gjør seg skyldig i avtalebrudd når det gjelder bruk og misbruk av kongelige titler i kommersielle sammenhenger, kommer helt sikkert til å blusse opp. Men det er kjedelig å måtte fastslå at for oss nordmenn, som allerede lever våre liv i Märtha og Dureks verden enten vi vil eller ikke, inneholder «Rebel Royals» lite vi ikke visste fra før.

Filmen er finansiert med amerikanske dollars. Og da vil amerikanerne ha en amerikaner i hovedrollen. Märtha slipper raskt til hun også, bevares. Noe annet skulle tatt seg ut. Det er likevel «Verretts versjon», dette. Hans er den første stemmen vi hører. Det gjennom hans øyne vi opplever «eventyret».

UT PÅ EVENTYR: Märtha Louise og Durek Verrett i «Rebel Royals: An Unlikely Love Story». Foto: Netflix

Formmessig holder dokumentaren seg til det som er blitt Netflix’ standard-mal. Vi får se opptak av de to på kjøkkenet, i bilen, på klubb i USA, på et legekontor. Disse skal gi oss en følelse av å bli kjent med dem «bak fasaden og overskriftene», men bygger også opp under det ungdommen kaller narrativet: Den salgbare historien som er skapt, blir foredlet og kontrollert av paret selv.

Flue-på-veggen opptakene brytes opp med intervjuer med venner, assistenter og journalister, samt en håndfull montasje-sekvenser, tettpakket med informasjon, som skal få oss up to speed på alt det kameraene ikke fanger. Avisoverskrifter, TV-innslag, arkivopptak, Instagram-videoer, SoMe-kommentarer. Du vet.

«Rebel Royals» går ikke dypt inn i Verretts bakgrunn, og gjør ingen forsøk på å avdekke noe i forretningsvirksomheten hans. Den lar ham føre ordet, også når det kommer til vendepunktet det var da han ble syk og trengte en nyretransplantasjon etter mange år med «utagerende» festing i New York. (En semi-nyhet er det at han igjen trenger en ny, og at Märthas dessverre ikke passer).

Den sneier innom de dumme Covid 19-medaljongene og en del annen åpenbar humbug. Men den har ingen mening om noe som helst, og styrer unna de mer kontroversielle og sårende påstandene hans.

Verretts første ekteskap nevnes ikke. Ei heller det vi har forstått er et anstrengt forhold mellom mor og sønn.«Rebel Royals» holder seg til overskriften: «Norsk prinsesse gifter seg med amerikansk ‘heksedoktor’».

IKKE EN KRONE, MEN EN TIARA: Märtha Louise i «Rebel Royals: An Unlikely Love Story». Foto: Netflix

Det mest oppsiktsvekkende er i mine øyne hvor langt filmen går i å sette dronning Sonja og kong Harald i et mindre fordelaktig lys. Tydeligvis fordi de ikke holdt armene vid åpne da Durek kom til kaffe og kake hos svigers for første gang, og for anledningen var ikledd kimono og cowboyboots.

Hvorfor denne skepsisen, dette snakket om kulturkollisjon, undrer Verrett. «De bare stirret på meg». «Dead silence». Klippingen gir «avsløringen» et komisk skjær, for å avvæpne majestets- og svigerforelder-fornærmelsen.

Det er nærliggende å tro at kongeparet nok var mindre skeptiske til Verretts bekledning, enn de var til hvem han er: «Sjaman» – 6.-generasjons! –⁠ og forretningsmann i en ytterst problematisk bransje. Det er jobben deres å alltid ha hensynet til kongehusets fremtid og legitimitet i frontallappen.

Jeg synes måten Harald og Sonja blir fremstilt på i «Rebel Royals» – med spekulative innklippsbilder og arkivopptak – er tendensiøs. Ufin, rett og slett.

Som et stykke norsk historie er «Rebel Royals» for konstruert, dramatisert og ensidig til å ha særlig verdi. Men det er den eneste filmen som kan skilte med levende bilder fra bryllupet i et telt i Geiranger i 2024. Det er vel noe?

Vel. Langt fremskredne bridezillas får i og for seg endelig sitt. Sekvensene fra bryllupet er imidlertid ikke bare underveldende, men sannelig snaue også: Bare 15 minutter, rundt regnet. Märtha sa «ja», Durek sa «ja» – og la til et «you’re so beautiful» for godt mål.

Ikke var det mye glitz og glam eller Hollywood over det heller. «Durek-venn» Gwyneth Paltrow ble hjemme. Lilli Bendriss kom.

«Rebel Royals» styrker ikke det norske monarkiet, men kommer ikke til å styrte det heller. (Den virkelige stress-testen venter i 2026). Som underholdning må jeg imidlertid si at TV 2s serie om Märtha, fra 2021, var mer interessant.

«Alle» kommer til å se «Rebel Royals». Men jeg tror de fleste ønsket seg noe annet og noe mer.

I GODE OG ONDE DAGER: Durek Verrett og Märtha Louise i «Rebel Royals: An Unlikely Love Story». Foto: Netflix