Ungdomshjem får krass kritikk: – Begynner å minne mer om et fengsel enn et hjem

I nybygde lokaler i Kongsberg ligger Lågen ungdomshjem. Et statlig eid ungdomshjem med plass til ti ungdommer i alderen 13 til 18 år.

Et sted «der trivsel for ungdommene og et godt arbeidsmiljø går hånd i hånd», står det på institusjonens nettside.

Det er dessverre ikke realiteten, ifølge en knusende rapport fra Statsforvalteren. Der konkluderes det med flere alvorlige lovbrudd på barnas grunnleggende rettssikkerhet.

Ett eksempel er kollektiv straff dersom én beboer ikke følger reglene.

– Dette begynner å minne mer og mer om et fengsel enn et hjem, sier en ansatt ved ungdomshjemmet til NRK.

Personen ønsker å være anonym, siden den ansatte er redd for konsekvenser fra ledelsen.

Den siste tida har vi hørt ansatte og barnevernsbarn fortelle om kritikkverdige forhold på norske barnevernsinstitusjoner.

Ett av barna som har vært under barnevernets omsorg, forteller at barn blir mer aggressive og mindre mottakelige for hjelp, om de blir låst inne på institusjon.

I forrige uke la et ekspertutvalg fram sin rapport som retter krass kritikk av norsk barnevern.

Får beskjed om å ikke ha relasjoner

NRK har snakket med flere ansatte på Lågen ungdomshjem som ønsker å være anonyme. En av dem vurderer nå å slutte i jobben.

De ansatte oppfatter at ledelsen er opptatt av at ungene skal straffes mest mulig, og at de skal ha minst mulig omsorg. De får beskjed om at de ikke skal ha relasjoner til ungdommen.

– Så lenge ungdom får omsorg og kjærlighet, så oppfører de seg eksemplarisk, mener den ansatte NRK har snakket med.

Hen er opptatt av gode relasjoner og dialog med ungdommene, og har et hjerte for de ungdommene som bor her.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har vært på flere tilsyn ved Lågen ungdomshjem, senest i august.

Mari Hagve er direktør for sosial og barnevern.

– Når det gjelder lovbruddene handler de om manglende konkrete og individuelle vurderinger i forkant av at det brukes tvang og begrensninger, og manglende medvirkning fra barna. Og siden det er snakk om lovbrudd over tid, så mener vi det er alvorlig, sier Hagve.

Hagve er bekymret for at ansatte og ledere mangler kompetanse, og har bedt Bufetat om å følge opp dette spesifikt videre.

Åtte lovbrudd

Statsforvalteren mener institusjonen brøt barnevernsloven på fire punkter, i tillegg til rettighetsforskriften paragraf 3. I rapporten heter det:

«Beboerens rett til mat kan ikke begrenses som et middel for å nå målet om god døgnstruktur», skriver Statsforvalteren.

Statsforvalteren har ved flere anledninger påpekt at Lågen ikke har lov til å innskrenke barnas frihet, men institusjonen ser ut til å mangle grunnleggende forståelse av barnevernsloven, skriver de også i rapporten.

Totalt har Statsforvalteren konkludert med lovbrudd i åtte forskjellige saker det siste året. For å følge opp dette, avla de et uanmeldt tilsyn i august for å prate med ungdom og ansatte.

NRK har vært i kontakt med lederen for institusjonen. Han ønsker ikke å svare på spørsmål og har henvist videre til Bufetat, som eier og styrer institusjonen.

– Det er litt viktig for meg å si at dette er en sak som vi ikke har svart Statsforvalteren på ennå. Så er det viktig for oss da å jobbe punkt for punkt, gjennom de rapportene, sånn at vi er sikre på at vi får rydda opp i det som vi har gjort feil. Sånn at vi ikke fortsetter med det videre, sier avdelingsdirektør Sille Solheim Pedersen i Bufetat.

Hun ønsker ikke å gå i detalj på hva Statsforvalteren konkluderer med siden tilsynssaken fortsatt er åpen.

Ulovlige nattilsyn og stengt kjøkken

I løpet av det siste året har barnevernsinstitusjonen ved flere anledninger gått for langt i bruk av makt og tvang, mener Statsforvalteren.

Ungdommene fikk opptil tre tilsyn på rommet hver eneste natt. Innetid for alle er klokka 21. Kjøkkenet ble stengt utenom måltidene. Kommer man for seint til middag, så får man ikke mat, og må vente til kveldsmaten serveres.

– Jeg følte vi ble påført å gjøre lovbrudd. Plutselig skulle vi gå nattilsyn, uten at vi hadde gode faglige vurderinger på hvorfor det skulle skje.

Det sier Magnus Myran Rosnes. Han jobba ved Lågen ungdomshjem fra starten i 2021 til mars 2025. Da fikk han nok og sa opp jobben.

– Vi fikk ikke lov til å jobbe omsorgsbasert med ungdommene. Å jobbe omsorgsbasert var et fyord, sier han.

Nattilsynene fortsatte selv om ledelsen hadde fått beskjed om at dette var et klart brudd med loven.

– Barn har rett til privatliv, men det får de ikke når vi titter inn på rommet flere ganger om natta, sier Myran Rosnes.

– Vi skal alltid jobbe etter barns beste, og det å yte omsorg og utviklingsstøtte er vårt primære oppdrag. Men også i vårt fag er det ulike synspunkter på hva det er. Å gjøre rutinemessig nattilsyn er ikke noe vi skal gjøre, og der skal vi lytte godt til Statsforvalteren. Men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre individuelle vurderinger på at det kan være det riktige for enkelte ungdom i en periode til vanlig døgnrytme er etablert, sier Sille Solheim Pedersen i Bufetat.

Ville ikke på skolen – fikk beslaglagt mobilen

En av hendelsene handlet om at et barn ikke ønsket å gå på skolen første skoledag, siden hen ikke kjente noen. Som straff ble mobiltelefonen inndratt. Da ungdommen motsatte seg dette ble hen lagt i bakken av tre ansatte og fikk en pute over ansiktet.

Etter en annen hendelse der en ungdom ble lagt i bakken, skrev en leder for institusjonen en e-post til de ansatte:

«Jeg velger å tolke utsagnene dit at man ikke nødvendigvis tenker at det er feil at personal grep inn, og samtidig opplevde jeg at det ble lagt i overkant vekt på ungdommens perspektiv og opplevelse i dette tilfellet.»

Begrenset ungdommenes rettigheter

Statsforvalteren slår fast i sin rapport at Lågen ungdomshjem over tid har gjort inngripende begrensninger i barnas rettigheter.

Dersom ungdommen skal forlate institusjonens område må de først fylle ut et skjema som beskriver hvor de skal, hvor lenge de skal være borte og hvem de skal være sammen med. De får ikke lov å ringe til institusjonen for å gi beskjed dersom de ønsker å finne på noe spontant etter skolen.

Dette gjelder alle, også de som forholder seg til regler.

Statsforvalteren kaller tiltakene for urimelige, og et alvorlig brudd med barnas grunnleggende rettssikkerhet.

Føler de jobber i motbakke

Lågen har frist frem til 17. oktober for å sende inn sitt svar med en kort- og langsiktig plan for å endre rutiner og rette opp feil.

– Det kan hende vi må gjøre noe for at barna skal få det bedre på Lågen. Og det syns jeg det er vanskelig å gå inn i og gi deg et konkret svar på før vi har ferdigbehandla saken, sier Solheim Pedersen i Bufetat.

– Har du tillit til ledelsen ved Lågen?

– Ja, det har jeg.

– Det å ta tak i en problemstilling og forsøke å gjøre det annerledes eller bedre, det tenker jeg det står stor respekt av. Så tråkker man feil noen ganger. Og jeg tenker at det er litt der vi er. Ledelsen der står ikke alene, og vi må alle sikre at Lågen har en god og forsvarlig drift videre, sier Solheim Pedersen.