Unge bekymret for egen helse: – Kjenner på en utilstrekkelighet

En av fem unge arbeidstagere regner med å måtte jobbe mindre de neste fem årene på grunn av helseproblemer, ifølge ny rapport.

BETYDELIG ØKNING: Karoline Brobakke Seglem ved Arbeidsforskningsinstituttet (OsloMet) er en av forskerne bak Arbeidslivsbarometeret. Foto: Katrine Ziesler, AFI

– Dette er veldig bekymringsfullt.

Det sier leder Hans-Erik Skjæggerud i YS. Hovedorganisasjonen finansierer Arbeidslivsbarometeret, som har fulgt trendene i norsk arbeidsliv siden 2009.

BEKYMRET: Hans-Erik Skjæggerud, leder i hovedorganisasjonen YS Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Årets rapport, som legges frem tirsdag under Arendalsuka, viser at mange i starten av yrkeslivet strever.

– Betydelig økning

Stadig flere arbeidstagere mener det er sannsynlig at dårlig helse vil tvinge dem til å jobbe mindre de nærmeste årene. Og bekymringen er ekstra stor blant de yngste.

Blant arbeidstagere under 30 år er det nå 22 prosent som frykter nedsatt arbeidskapasitet de neste fem årene.

Det er en dobling av nivået fra før pandemien og like stor andel som i den eldste aldersgruppen.

– Dette er en betydelig økning, og et symptom på noe.

Det sier Karoline Brobakke Seglem ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, en av forskerne bak rapporten.

Frykten for å bli uføretrygdet i løpet av de neste fem årene har også økt kraftig i den yngste gruppen, og er nå på 11 prosent.

– Utilstrekkelighet

– Det virker som om de unge kjenner på en utilstrekkelighet og et større press, sier Seglem.

Det er en trend i hele den vestlige verden at unge sliter mer psykisk, forteller hun.

– Mobiltelefonen har skapt et nytt press om å være tilgjengelige hele tiden. I tillegg er idealene og kravene til hvordan vi bør leve rett i bukselommen og gjør det mulig å sammenligne seg med de som tilsynelatende presterer best i verden.

Det kommer på toppen av å være i en livsfase der man skal finne seg en partner og komme seg inn på boligmarkedet, påpeker hun. I tillegg til at det generelt er urolige tider i verden.

Mange av dem som frykter redusert arbeidskapasitet de neste årene har i dag god helse

– Det kan være et uttrykk for at de vil ut av jaget, at de ikke tror de vil orke dette i lengden, sier hun.

Psykiske lidelser

– Flere undersøkelser kan tyde på at unge arbeidstagere ser mørkere på fremtiden, sier sjeflege Marit Hermansen i Nav.

I deres statistikk ser de også at sykefraværet øker mest blant unge arbeidstagere.

Det er særlig psykiske lidelser som står bak sykefraværet blant de unge. Hermansen tror en viktig grunn til dette kan være at de siste årene har vært spesielle i arbeidslivet.

– Denne gruppen har trådt inn i arbeidslivet i en krevende periode under og etter pandemien, sier hun.

TØFF TID: Sjeflege Marit Hermansen i Nav mener dagens unge har trådt inn i arbeidslivet i en krevende periode. Foto: Nav

For mange har det vært en tid med mye hjemmekontor og dårligere muligheter for oppfølging fra ledere og mer erfarne kolleger.

De som jobber i yrker der de ikke kan ha hjemmekontor, som helse og utdanning, har også hatt spesielt tøffe tider under pandemien.

– De som har vært helt ferske i arbeidslivet i denne perioden, har hatt helt andre betingelser for å takle disse utfordringene enn de som har lengre erfaring, sier hun.

Redd de vil få rett

Leder Hans-Erik Skjæggerud i YS frykter de unge vil få rett i at de vil få større helseproblemer, hvis ikke noe gjøres.

– Mange undersøkelser viser bekymringsfulle utviklingstrekk blant de unge. At dette kan slå ut i faktiske tall er det ingen tvil om, sier han.

YS-lederen viser til at mange unge opplever at de ikke klarer å innfri forventningene til levering på jobben.

– Det virker som om det er et gap mellom hvilke forventninger de unge har til seg selv og arbeidslivet og den virkeligheten som møter dem når de kommer ut i jobb, sier han.

Må følges bedre opp

Skjæggerud mener både myndighetene og norske arbeidsgivere må ta utviklingen på alvor.

– Ledere må legge til grunn at denne generasjonen må coaches på en annen måte enn tidligere generasjoner. De har andre forventninger og trenger en annen type introduksjon og oppfølging, sier han.

Fra myndighetenes siden har det vært fokus på tiltak for å få unge som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Skjæggerud mener det også må settes i verk tiltak for å motvirke at de som er i jobb utvikler helseproblemer og faller ut.