Unge forteller om foreldre som råkjører i over 200 km/t: – Naivt å tro at barna ikke gjør det samme

– En gutt fortalte at faren hadde kjørt i 220 km/t på vei til fotballtrening, forteller Gard Smith-Hald.

Han er daglig leder i kampanjen «Sett grenser – si ifra!» som jobber på oppdrag for Trygg Trafikk.

– Da jeg spurte om moren visste om dette, svarte gutten: «ja, og jeg har kjørt med henne mye fortere enn det flere ganger».

– Det er naivt å tro at barna ikke gjør det samme, sier han.

Gard Smith-Hald i «Sett grenser – si ifra!» hører ofte om dårlige holdninger blant foreldre når han holder foredrag på videregående skoler.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Gard Smith-Hald i «Sett grenser – si ifra!» hører ofte om dårlige holdninger blant foreldre når han holder foredrag på videregående skoler.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Smith-Hald reiser rundt på videregående skoler for å snakke med elever om trafikksikkerhet.

Nesten hver gang han er ute på skolene forteller elever at de har kjørt i over 200 km/t, med og uten lappen.

I flere situasjoner er det en forelder som har sittet bak rattet.

Det kan være alt fra henting på fest eller på vei til fotballtrening når de har dårlig tid, forteller Smith-Hald.

– Eller at far, stefar eller bestefar har lyst til å vise fram og teste bilen.

Elevene forteller også om øvelseskjøring i 170 km/t eller mer.

– I ungdomsgrupper på 50–60 elever er det nesten alltid noen som forteller om det, sier Smith-Hald.

Noe av det han har hørt fra elevene, er:

• En far som kjørte i over 200 km/t til trening, fordi han er glad i å dra på litt.
• Et familiemedlem som ville vise farta og akselerasjonen i sin nye bil og kjørte i 200 km/t. Eleven fortalte at vedkommende ble redd, men sa ingenting.
• Foreldrene hadde kappkjøring med barna i hver sin bil. Eleven fortalte at barna var veldig redde.

Holdninger går i arv

Fart er den medvirkende årsaken som tar flest liv i trafikken i Norge, viser en ny rapport fra Statens vegvesen.

I 2024 ble 2245 personer mellom 18 og 25 år anmeldt for hastighetsovertredelser fra manuelle kontroller, viser tall fra Utrykningspolitiet.

Det er færre enn i 2020, da 3189 ble anmeldt.

Utrykningspolitiet ser alvorlig på tallene.

– Når farten blir høy nok, dreper den fortsatt, selv om både veistandard og bilene har blitt bedre, sier assisterende distriktsleder i UP, Stine B. Nygård.

Unge mannlige sjåførene skiller seg ut fordi frontallappen ikke er ferdig utviklet og har dermed dårligere evne til å vurdere risiko, påpeker hun.

– Vi har et ekstra hjerte for unge mennesker, så det er sårt å se at ulykkene skjer blant dem, sier hun.

Politiet ute i distriktene i Telemark ser at unge blir påvirket av foreldre, forteller politistasjonssjef i Midt- og Vest-Telemark, Sigrid Dahl.

– Dessverre ser vi at holdninger går i arv, sier Dahl.

Det gjelder både fart og kjøring i ruspåvirket tilstand.

– Det er en utfordring for oss at ikke de voksne i større grad tar ansvar og hjelper ungdommene til å ta de gode valgene, sier Dahl.

1000 elever har svart

Over 1000 elever på videregående skoler i Telemark har deltatt i et prosjekt for å styrke trafikksikkerheten.

Trygg Trafikk står bak prosjektet.

Der har elevene også fortalt anonymt om sine erfaringer med trafikk og holdninger.

Ett funn var litt overraskende, forteller seniorforsker ved Telemarksforskning, Monica Bjerklund, som har evaluert prosjektet.

Mange foreldre tror barna deres ser på vennene som de viktigste forbildene.

Men:

Elevene oppfattet foreldre som de kanskje viktigste rollemodellene når det gjelder kjøreatferd, påpeker Bjerklund.

De fleste sier også at foreldrene gjør mye for at de skal utvise trygg trafikkatferd.

– Det er jo også et oppmuntrende funn i en livsfase hvor mange er opptatt av å frigjøre seg fra foreldrene, sier hun.

– Uakseptabelt

Det er uakseptabelt at foreldre råkjører med barna sine, mener regionleder i Trygg Trafikk i Telemark, Brita Straume.

Hun håper prosjektet vil få flere til å tenke seg om.

– Når foreldre som de største forbildene, har en atferd og holdning til trafikksikkerhet på denne måten, er det helt uansvarlig, sier Straume.

Klarer ikke å si ifra

Å lære å sette grenser er en del av undervisningsopplegget.

I klasserommet forteller mange elever at de sitter på med venner i høy fart, men at de ikke tør å si ifra, forteller Gard Smith-Hald.

– De sier selv at de ikke synes det er like morsomt, men at det er vanskelig å si ifra. Mange sitter helt stille i bilen, sier han.