– Unnskyld til alle de polske arbeiderne

2 hours ago 2

En tidligere ansatt i Fellesforbundet sier polske arbeidere ble tvangsinnmeldt i fagforeningen uten å bli hjulpet.
Den aktuelle bedriften bekrefter innmeldingene, men Fellesforbundet avviser det hele som påstander uten dokumentasjon.
En intern Felllesforbundet-rapport fra 2021 påsto også at noen arbeider ble møtt med krav om innmelding for å få jobb.

VGs avsløringer i fjor høst om tvangsinnmeldinger i fagforeninger, satte en støkk i Jarle Kirketeig (54).

Fra 2007 til 2011 jobbet han nemlig i en av fagforeningene det er snakk om: Fellesforbundet, i deres avdeling 19.

Han sier praksisen med tvangsinnmeldinger har pågått i årevis – og har vært kjent for fagforeningene.

Allerede da han jobbet i fagforeningen, begynte de å ta imot polske medlemmer som ble tvangsinnmeldt, forteller Kirketeig.

– Det var selskapet de jobbet i, som meldte dem inn etter avtale med forbundet. Arbeiderne visste ikke at de ble meldt inn.

– Dette er rene påstander uten dokumentasjon, svarer kommunikasjonssjef Bettina Thorvik i Fellesforbundet.

Bettina Thorvik

Kommunikasjonssjef i Fellesforbundet.

Bekrefter masseinnmelding

VG har kontaktet bedriften Kirketeig forteller om.

Daglig leder bekrefter til VG at de meldte arbeidere inn i Fellesforbundet, selv om flere utenlandske arbeidere ikke ønsket å melde seg inn.

Han sier bedriften derfor tok regningen for medlemskapene.

Fellesforbundet sa først til VG at det ville være tilnærmet umulig å ettergå noe som skal ha skjedd for 15 år siden.

Etter å ha blitt informert om bedriftens navn og at daglig leder der bekrefter at arbeiderne ble masseinnmeldt, skriver kommunikasjonssjef Thorvik:

– Når vi går inn i saken, finner vi ingen tegn eller notater i vårt medlemssystem eller i våre arkiver som tilsier at noen har vært medlemmer mot sin viten eller vilje.

Hun sier at Kirketeigs gamle avdeling «overhodet ikke» kjenner seg igjen i «påstandene han kommer med».

«Ingen hemmelighet»

Kirketeig er fortsatt teknisk sett medlem av Fellesforbundet, men er ikke lenger ansatt, etter en opprivende arbeidskonflikt.

Kirketeig ble sparket fra Fellesforbundet i 2011, før han etter en rettsprosess fikk en million kroner i erstatning.

– Hvordan vet vi at det du sier her ikke bare er et resultat av dårlige følelser overfor en tidligere arbeidsgiver?

– Hvis det jeg sier ikke stemmer, bør Fellesforbundet kunne bevise det med historiske lister over medlemmer og kontingent.

Avdelingen han jobbet i hører til i Sogn og Fjordane, men det var ingen hemmelighet i resten av forbundet hva som foregikk, hevder Kirketeig.

– Folk i avdelingen snakket høyt om det da de møtte andre i Fellesforbundet, om den smarte måten å få masse nye medlemmer på, sier han.

Kirketeig har ikke jobbet i Fellesforbundet på 15 år, men sier han har tenkt mye på dette siden den gang.

– Jeg har hatt dårlig samvittighet i alle år.

Den dårlige samvittigheten kommer ikke bare av tvangsinnmeldingene, men også hvordan arbeiderne ble håndtert etter at de ble meldt inn.

– Når de hadde problemer, fikk de ikke hjelp. Det var en holdning om at «Det er jo bare polakker, hvorfor skal vi kaste bort tid på dem? De skal være glade for at de får komme hit til Norge og tjene mer enn de gjør i Polen.»

Mens han har fulgt med på VGs saker i fjor høst, har han igjen kjent på samvittigheten.

– Jeg vil si unnskyld til alle de polske arbeiderne jeg organiserte. De ble sviktet.

Fellesforbundets kommunikasjonssjef svarer med å beskylde Kirketeig for å være den som har hatt disse holdningene:

– Holdningene som Kirketeig viser overfor migrantarbeidere og medlemmer fra andre land hører ikke hjemme i en fagforening, skriver Thorvik.

– Dette er så stygt av dem. Jeg hadde ikke disse holdningene. Jeg gjorde hva jeg kunne for å hjelpe dem, men ble hindret, svarer Kirketeig.

Thorvik i Fellesforbundet skriver videre:

– Det har vært ulike utfordringer knyttet til Kirketeigs virke i Fellesforbundet. De ønsker vi ikke å gå inn på, men det er leit å nå få kjennskap til hvilke holdninger han har hatt mot migrantarbeidere og hvordan han har behandlet våre medlemmer.

Til det svarer Kirketeig:

– Jeg fatter ikke at de sier dette. Det er det motsatte av hvordan det var. De prøver å sverte meg, og de har et stort apparat som sverter deg når du først sier ifra.

Dette er hva VG fant

Det var i november i fjor at VG avslørte hvordan utenlandske, innleide arbeidere får beskjed om at de må melde seg inn i blant annet Fellesforbundet for å få jobbe – og i noen tilfeller blir tvangsinnmeldt.

Dette er i strid med både Grunnloven og menneskerettighetene, sier jurister som har vurdert saken for VG.

Fagforeningene svarte med å legge skylden på utleiebyråene.

Tvangsinnmeldingene hadde skjedd uten deres medvirkning, forklarte leder Christian Justnes i Fellesforbundet.

– Dette er jo ikke noe som vi sier til en bedrift, at de skal gjøre dette, sa han.

Den tidligere organisasjonsarbeideren Kirketeig hevder at Fellesforbundet har vært kjent med denne praksisen i over 15 år – uten å gjøre noe med det.

VG kan også dokumentere hvordan det for to år siden ble sendt en rapport internt i Fellesforbundet, hvor det ble påpekt at arbeidere i arbeidskontrakter ble møtte med krav om å melde seg inn i fagforeningen.

VG har fått tilgang til rapporten, som omhandler en rekke temaer.

Et av temaene er krav om innmelding i fagforeninger. Rapporten er på engelsk, men VG har oversatt teksten.

I rapporten står det blant annet:

«Å melde seg inn i en fagforening er ofte et krav for å få jobb.»

Videre står det:

«Hos Yabimo Norge finner du for eksempel følgende bestemmelser i kontrakten: Arbeid i rotasjon [...] medlemskap i Fellesforbundet er et krav for å jobbe i rotasjon.»

I en mail som ble sendt til flere ledere i Fellesforbundet, hvor rapporten var vedlagt, ble det også informert om at utenlandske arbeidere ved verft pålegges å være medlem i en fagforening.

Rapporten ble skrevet av en norsk-polsk fagforeningsarbeider.

Hun rettet også intern kritikk mot fagforeningene for ikke å gjøre nok for å hjelpe de samme arbeiderne.

VG har spurt Fellesforbundet om hva de gjorde etter at de fikk rapporten i 2023.

I et skriftlig svar forklarer Fellesforbundet at det ble avholdt flere møter i etterkant av at rapporten ble sendt, «for å bidra til at medlemmene fikk riktig hjelp».

Svaret inneholder ingen informasjon om at Fellesforbundet gjorde noe for å stanse praksisen med at arbeidskontrakter krevde innmelding.

Fellesforbundet skriver derimot at rapporten ikke inneholdt dokumentasjon på det som sto om arbeidskontrakter som krever innmelding i fagforeningen.

Dette sier loven

Må via fagforeningene for å få lov til å jobbe ekstra lenge

Fellesforbundet skriver videre at de leser klausulen i arbeidskontrakten som at en arbeidsgiver «informerer ansatte» om «vilkårene for å jobbe rotasjon i Norge».

Arbeidsmiljøloven åpner for at det kan avtales å jobbe lengre, og over flere dager, enn det som normalt er lov. Dette er det vanlig å gjøre på verft og industrianlegg.

Dette skal godkjennes av en stor fagforening, og gjelder i utgangspunktet kun for arbeiderne som er medlemmer av fagforeningen (omfattet av en tariffavtale).

Men unntaket kan utvides til å også gjelde alle arbeidere, ikke bare de som er fagforeningsmedlemmer.

Må ha en viss andel arbeidere i fagforening

For at alle arbeidere, ikke bare fagforeningsmedlemmene, skal kunne jobbe ekstra lange og mange dager på rad, er det et krav:

Et flertall av arbeiderne må være bundet av avtalen før den kan utvides til resten, ifølge arbeidsmiljølovens §10–12 femte ledd.

For å kunne bruke dette unntaket på alle arbeiderne, må altså minst et flertall være fagforningsmedlemmer.

Likevel ikke lov å kreve innmelding

Å tvangsinnmelde arbeidere i fagforeninger for å få dette unntaket fra arbeidsmiljøloven er likevel ikke lov.

Grunnloven slår fast at det er organisasjonsfrihet i Norge. Både Høyesterett og menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått ned krav om fagforningsmedlemskap i forbindelse med jobb som ulovlig diskriminering.

Lov å jobbe uten fagforeningsmedlemskap

Er halvparten av arbeiderne allerede fagforeningsmedlemmer, kan altså andre arbeidere fint gå inn i rotasjonsarbeid uten å være medlem i fagforeningen.

Når du leies inn til en arbeidsplass, skal du også kunne gå inn i en rotasjonsordning som allerede finnes der, ifølge lovens forarbeider.

Kilder: Arbeidsmiljøloven, proposisjon

Read Entire Article