Uroen i Midtøsten: – Ønsker ikke store forstyrrelser

Norge kan tjene på økt oljepris etter uro i Midtøsten, men energiminister Terje Aasland vil ha stabilitet. – Ikke gunstig i den store sammenhengen.

Energiminister Terje Aasland (Ap), her i forbindelse med en konferanse om fangst og lagring av CO2 i forrige uke. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

– Det er klart det er uro i energimarkedene på grunn av det som foregår i Midtøsten nå, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Han er bekymret for eventuelle forstyrrelser i den viktige transporten av olje og gass gjennom Hormuzstredet.

– Det er ganske avgjørende, sier statsråden.

Fredag 13. juni gikk Israel til angrep på Iran, og natt til søndag bombet også USA iranske atomanlegg. Iran har truet med å stenge det viktige Hormuzstredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje fraktes.

Aasland ønsker stabilitet, ikke uro.

– Vi ønsker ikke store, geopolitiske forstyrrelser i energimarkedene. Kortsiktig så kan man si at enkelte kan tjene på at prisene blir høye, men stabilitet, forutsigbarhet og tilgjengelighet for energi globalt er viktig.

– Derfor er det grunn til å være oppmerksom og urolig for det som foregår, som egentlig er ganske dramatisk.

– Ikke gunstig

I revidert budsjett anslo regjeringen at den vil inn 698 milliarder kroner i år, gitt en oljepris på 70 dollar fatet i snitt.

Blir oljeprisen liggende på dagens nivåer, vil det renne enda flere milliarder inn i Oljefondet.

Mandag handles nordsjøoljen Brent til 77 dollar fatet, opp 15 dollar fatet siden inngangen til juni.

– Det øker Norges inntekter betydelig?

– Jo, men det er ikke gunstig i den store sammenhengen, i det store bildet. Alt henger sammen med alt, og vi har sett hvilke utslag det ble av energikrisen i Europaenergikrisen i Europagass- og strømprisene steg kraftig i Europa i 2021, under opptakten til Russlands invasjon av Ukraina. Etter invasjonen steg de videre, noe som førte til omfattende nedstenging av europeisk industri. Energiprisene i Europa er fortsatt høyere enn prisene i Kina og USA. I Norge førte energikrisen til at det ble innført strømstøtte til husholdningene, som nå skal utvides ytterligere med Norgespris som også gjelder for hytter.. Vi fikk nedtrekknedtrekknedstengning av kapasitet i europeisk kraftforedlende industri, og jeg tror ikke de er tilbake på nivået før krisen ennå, sier Aasland.

Mange bedrifter i Europa ble rammet av sjokket i energiprisene fra 2021. Aasland ønsker positiv industriutvikling i Norge og Europa, noe som kan trues av høye eller ustabile energipriser.

– Vi vet at veldig mye av det vi leverer fra norsk industri er innsatsfaktorer i europeisk industri. Alt henger sammen med alt. Og det er klart, når du får store forstyrrelser i globale energimarkeder, så er det all grunn til uro, sier han.

Hormuzstredet er en viktig flaskehals for frakt av olje og gass fra blant annet Qatar, Kuwait, Emiratene og Iran. Foto: AFP / NTB

– Brutal og krevende

– Vedvarende uro i Midtøsten og eventuelle forstyrrelser i markedet, kan det gjøre norske leveranser viktigere?

– Nå skal ikke jeg spå i utviklingen, jeg håper vi klarer å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i så viktige spørsmål, sier Aasland.

– Men hvis markedet blir forstyrret, er det bestandig en fordel at det er noen steder hvor det er stabilitet og forutsigbarhet, og hvor man kan opprettholde produksjonen og produksjonskapasiteten.

Han understreker at han først og fremst er urolig over det som skjer i Midtøsten.

– Det er urovekkende at det er en geopolitisk situasjon som menneskelig, samfunnsmessig og energimessig er brutal og krevende, sier han.

Fall på norsk sokkel

Europa fikk en solid smell under energikrisen i opptakten til og etter Russlands invasjon av Ukraina, med skyhøye gasspriser.

Uroen i Midtøsten har særlig rammet oljeprisen, men også gassprisen har steget.

Norge har vært en pålitelig energileverandør til Europa i flere tiår. Fremover er det ventet et gradvis fall i produksjonen, så Norges rolle kan bli mindre.

Nylig vedtok Stortinget at regjeringen skulle forberede utlysningen av en ny ordinær konsesjonsrunde på norsk sokkel. SV og regjeringen har utsatt 26. runde til etter denne stortingsperioden.

Aasland sier at regjeringen først og fremst satser på tildeling i modne områder gjennom de såkalte TFO-rundene. Nylig lyste regjeringen ut 68 blokker i Barentshavet, og han håper at selskapene viser interesse.

– Vi er godt forberedt til å utvikle sokkelen, som vi har hatt som mantra de siste fire årene, sier Aasland.

– Kan dempe fallet

Energiministeren ser 26. konsesjonsrunde i sammenheng med et ønske om en langsiktig positiv utvikling av norsk sokkel.

– Det betyr ikke at vi at vi klarer å øke fra dagens produksjonsnivå, men at vi kan dempe det fallet som er anslått spesielt etter 2030, sier Aasland.

– Men har dere begynt å forberede 26. runde?

– Vi har begynt å forberede oss, ja, sier han.

Norges olje- og gassproduksjon nådde toppen i 2004 og falt deretter noe. I forrige tiår holdt den seg noenlunde stabil, og de siste årene har produksjonen økt noe igjen.

Men frem mot 2030 ligger både olje- og gassproduksjonen an til å dempe seg, ifølge anslag fra Sokkeldirektoratet.