USA får bruke britiske baser til å beskytte skip i Hormuzstredet

4 days ago 1


De britiske basene kan brukes til amerikanske defensive operasjoner for å ramme anlegg som brukes til å angripe skip i Hormuzstredet, skriver BBC.

Avtalen ble inngått under et møte fredag.

Storbritannia vil fortsatt ikke være direkte involvert i angrepene, og en talsperson for statsministeren sier at «prinsippene bak Storbritannias tilnærming til konflikten forblir de samme».

En talsperson fra Downing Street understreket også behovet for en umiddelbar deeskalering og en rask løsning på krigen.

Storbritannia har tidligere tillatt amerikanske styrker å bruke britiske baser til operasjoner for å forhindre at Iran avfyrer missiler som setter britiske interesser eller liv i fare.

– Storbritannias statsminister Keir Starmer setter britiske liv i fare ved å la USA bruke britiske baser til å angripe iranske militæranlegg, skriver Irans utenriksminister Abbas Araghchi på X.

Donald Trump mener at Storbritannia burde ha tillatt dette tidligere.

Angrep på 16 iranske lasteskip

Tidligere fredag angrep USA og Israel 16 iranske lasteskip i havnebyer i nærheten av den sørlige havnebyen Bandar Abbas i Persiabukta, ifølge iranske medier.

– Etter det amerikansk-sionistiske luftangrepet er minst 16 lasteskip som tilhører innbyggerne i byene Bandar Lengeh og Bandar Kong, fullstendig utbrent i brannen.

Det sa en lokal tjenestemann fra provinsen Hormozgan til nyhetsbyrået Tasnim fredag, ifølge Reuters.

Bandar Abbas er en stor havneby som ligger helt sør i Iran, ved kysten av Persiabukta og Hormuzstredet. De siste ukene det blitt meldt om over 14 angrep mot skip i Persiabukta og Hormuzstredet.

Angrepene kommer som følge av krigen mellom USA, Israel og Iran.

Det var lørdag 28. februar at Israel og USA utførte et koordinert angrep mot Iran, med mål om blant annet å ødelegge landets militære kapasitet. Siden har Israel og USA bombet militære, politiske og sivile mål i landet.

Iran svarte med å sende raketter og droner mot Israel.

IDF: Angrepet mål militære mål i Syria

Fredag morgen opplyste det israelske militæret (IDF) at de har angrepet militære mål i Syria.

Ifølge IDF skal et kommandosenter og et militært anlegg tilhørende regjeringsstyrkene være angrepet natt til fredag.

Angrepene kom som svar på angrep på sivile drusere i Sweida sør i Syria, skriver IDF på X.

Dette er det første israelske angrepet mot Syria under den israelsk-amerikanske krigen mot Iran.

Etter at Bashar al-Assads regime ble veltet av opprørere i desember 2024, har Israel okkupert buffersonen mellom de to landene sørvest i Syria.

Israel gjennomførte tidlig massive angrep for å ødelegge det syriske luftvåpenet og har siden fortsatt angrepene mot syriske regjeringsstyrker.

Soldater i militære kjøretøy patruljerer langs en grense. En soldat sitter i et kjøretøy med et maskingevær. En annen soldat sitter i et annet kjøretøy. Piggtråd gjerder er synlige i forgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Israelske soldater står på pansrede kjøretøy etter å ha krysset sikkerhetsgjerdet nær den såkalte Alfa-linjen, som skiller de israelsk‑kontrollerte Golanhøydene fra Syria, i Majdal Shams 21. desember 2024.

Foto: Matias Delacroix / AP,NTB

I fjor bombet Israel det syriske forsvarsdepartementets hovedkvarter i sentrum av Damaskus og krever at overgangsregjeringen demilitariserer det sørlige Syria.

Israel har selv en betydelig drusisk minoritet og har blant annet begrunnet den militære intervensjonen i nabolandet med behov for å beskytte druserne i Syria.

Angrepsbølge mot infrastruktur i Iran

IDF også har startet en angrepsbølge mot infrastruktur i hele Iran. Angrepet skal ha skjedd etter at Iran sendte raketter mot Israel, natt til fredag.

I en uttalelse sier IDF at der har angrepet mer enn 130 infrastrukturanlegg som tilhører Iran.

IDF går ikke i detalj om hvilke mål det dreier seg om, men Jerusalem Post skriver at målene inkluderer produksjoner av missiler, droner og forsvarssystemer over hele Iran.

I tillegg skal den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, gått med på å ikke angripe den iranske gassproduksjonen etter råd fra president Donald Trump.

Benjamin Netanyahu står foran et israelsk flagg. Han bærer mørk dress, lyseblå skjorte og knallrød slips. I bakgrunnen henger et blått draper. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu.

Foto: Ronen Zvulun / REUTERS,NTB

– Jeg sa til ham «Ikke gjør det!», og han sa at han ikke ville gjøre det, sa Trump til pressen på torsdag kveld.

Onsdag angrep Israel et iransk gassfelt South Pars i Persiabukta, som de driver sammen med Qatar. Gassfeltet er verdens største, og både olje- og gassprisen har steget kraftig etter angrepet.

Trump har i etterkant sagt at de ikke visste om angrepet på forhånd.

Revolusjonsgardens talsmann drept

Fredag morgen sa Revolusjonsgardens talsmann General Ali Mohammad Naeini at krigen kommer til å fortette og at Iran vil lage raketter mens krigen raser.

Kort tid senere opplyser Revolusjonsgardens i en uttalelse at han er drept i et angrep fra USA og Israel, ifølge Reuters.

Uttalelsen kom like etter Netanyahu sa at krigen mot Iran kan bli avsluttet tidligere enn mange frykter.

Han la også til at Irans evne til å anrike uran og produsere ballistiske raketter er satt ut av spill.

Interessert i mer utenriksstoff? Hør redaksjonens siste podkast:

Publisert 20.03.2026, kl. 10.22 Oppdatert 20.03.2026, kl. 21.05

Read Entire Article