USA med nøkkelrolle

Mye avgjøres de neste dagene og ukene. Og mye handler om hva USA og president Donald Trump gjør. Om amerikanerne går aktivt inn i krigen. Om de låner ut fly, bomber og annet utstyr som kan trenge inn i fjell og nå frem til mål som israelerne selv ikke klarer. Eller om de overlater den videre krigen til Israel alene.

USA var i forhandlinger med Iran om en atomavtale frem til nylig. Men Trump skal etter hvert ha følt at han ble holdt med snakk. Dermed ble han gradvis mer åpen for Israels planer om å angripe. Og da angrepet var i gang, stilte Trump seg bak det, med trusler mot Iran, og sterke støtteerklæringer til Israel.

Katastrofal feilvurdering

Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hva som skjedde mellom Trump og Netanyahu forut for angrepet. Men mye tyder på at Netanyahu kan lykkes med å vikle USA og Trump inn i denne krigen, på en eller annen måte.

Trump selv bærer en del av ansvaret. I sin forrige periode, i 2018, trakk han USA ut av atomavtalen som hans forgjenger, Barack Obama, hadde fått i stand tre år tidligere. Den avtalen var ikke perfekt. Men den inneholdt både kontrollmekanismer og regler for anriking av urananriking av uranAnriking av uran er en prosess der konsentrasjonen av den fissile isotopen uran-235 økes, noe som er nødvendig for å lage atomvåpen eller drivstoff til kjernekraftverk..

Mye av det som nå skjer, kan spores tilbake til denne katastrofale feilvurderingen fra Trump sin side.

Det var særdeles uklokt av USAs president Donald Trump å trekke USA ut av atomavtalen i 2018. Foto: Evan Vucci / AP

Israel har planlagt angrepet på Iran lenge. Tidligere har israelerne foretatt flere målrettede angrep for å bremse iranernes utvikling av atomteknologi som kan lede frem til atomvåpen. Men aldri noe i nærheten av det vi nå ser, hverken i omfang eller planmessighet.

Irans stedfortredere

Nå var tidspunktet der, sett med Netanyahus øyne. Iran er svekket gjennom det siste halvannet året. Regimet i Teheran har lenge ført krig mot Israel gjennom sine stedfortredere:

HizbollahHizbollah Hizbollah er en sjiamuslimsk militant gruppe og politisk parti basert i Libanon, kjent for sin motstand mot Israel., som med store militære ressurser har angrepet Israel fra Libanon, og holdt det libanesiske samfunnet som gissel. HouthieneHouthieneHouthiene er en sjiamuslimsk opprørsgruppe i Jemen som har vært involvert i en langvarig konflikt med den jemenittiske regjeringen og andre regionale aktører. i Jemen, som jevnlig har sendt raketter inn i Israel. Sjia-militser Sjia-militser Sjia-militser er væpnede grupper som består av sjiamuslimer, ofte involvert i konflikter i Midtøsten, som i Irak og Syria.i Irak og Syria. Og Hamas, som med sitt terrorangrep mot Israel 7.oktober 2023, som ledet til den katastrofale krigen i Gaza.

Gjennom det siste halvannet året er de fleste av disse svekket eller knust. Dermed er også Irans posisjon svakere i hele Midtøsten. Trolig har Netanyahu sett dette som en mulighet.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjennom mange år sagt at Iran bare er noen måneder unna å skaffe seg atomvåpen. Foto: ABIR SULTAN / AFP

Det er grunn til å tro at mange andre ledere i den arabiske verden i hemmelighet deler Israels ønske om å stanse Irans atomvåpenprogram. Flere av dem har sett Iran og deres støttespillere som en trussel også mot dem selv og deres regimer. Et Iran med atomvåpen blir enda farligere, også for dem.

Ulike versjoner

Det er ulike versjoner og teorier rundt hvor langt Iran egentlig er kommet i utviklingen mot å skaffe seg atomvåpen. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har jevnlig, gjennom mange år, sagt at Iran bare er noen få måneder unna.

Forrige uke erklærte Det internasjonale atomenergibyråetDet internasjonale atomenergibyråetDet internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er en internasjonal organisasjon som fremmer fredelig bruk av atomenergi og forhindrer spredning av atomvåpen. at Iran var rykket nærmere målet om å kunne utvikle atomvåpen. Mens opplysninger fra amerikanske etterretningskilder denne uken slo fast at Iran er hele tre år unna.

Da den vestlige verdens stormakter var samlet til G7-møteG7-møteG7-møtet er et forum for regjeringene i syv av verdens største avanserte økonomier, hvor de diskuterer økonomiske og politiske spørsmål. i Canada denne uken, kom de med en felles uttalelse der de slo fast at Iran aldri må få atomvåpen. De skrev videre at Iran er hovedkilden til terror og uro i Midtøsten.

Disse landene anerkjente Israels rett til å forsvare seg. Samtidig ba de om et senket konfliktnivå i Midtøsten, og en våpenhvile i Gaza. G7-landene støttet ikke Israels angrep på Iran, men fordømte det heller ikke. Den norske regjeringen, på sin side, har som et av ytterst få land fordømt begge parter, eller det statsminister Jonas Gahr Støre omtaler som at Norge «fordømmer eskaleringen av krigssituasjonen rundt Iran».

Historisk erfaring

Etter Hamas sitt terrorangrep 7.oktober 2023 lærte jødene, igjen, at dersom noen har sagt at de ønsker å utslette dem, så kan de komme til å gjøre det. HolocaustHolocaustHolocaust refererer til det systematiske folkemordet på seks millioner jøder av det nazistiske Tyskland under andre verdenskrig. ligger som et mørkt bakteppe. Den gangen var det mange jøder i Europa som ikke trodde på det nazi-regimet i Tyskland sa om å utrydde jødene. Det kostet dem livet.

Israel vil alltid sette sikkerheten til egne borgere først - og svarer på trusler med brutalitet og styrke. Her ser vi røykskyer etter angrep på Iran. Foto: ABEDIN TAHERKENAREH / EPA / NTB

Dette er solid historisk erfaring for alle verdens jøder. Denne erfaringen har gjort Israel til kompromissløse når de skal beskytte sine egne. De stoler egentlig ikke på noen andre. Og de svarer på angrep og trusler med en brutalitet og en styrke som sjokkerer de fleste av oss.

I valget mellom et godt omdømme og sikkerhet for egne borgere, vil Israel alltid velge det siste først. Vi har sett det før. Og vi ser det nå.

Krever diplomatisk håndverk

Iran er under angrep, og er kraftig svekket. Svært mange av landets øverste militære ledere er drept av Israel. Det samme er mange av vitenskapsfolkene som har jobbet med Irans atomprogram.

Iran kan komme ut av denne krigen ved å gi etter, og inngå en forpliktende atomavtale, og samtidig gi fra seg anriket uran som nærmer seg nivået som muliggjør atomvåpen.

Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, under en TV-tale, med utgangspunkt i den pågående krigen mellom Israel og Iran. Foto: Wana News Agency / Reuters / NTB

Kanskje kan det ligge en løsning her. Men det krever solid diplomatisk håndverkdiplomatisk håndverkDiplomatisk håndverk refererer til ferdighetene og strategiene som brukes i internasjonale forhandlinger for å oppnå fredelige løsninger på konflikter., og politisk vilje og evne til å følge opp, både fra Iran, og fra avtalepartnerne.

Vurderingen innad i det iranske regimet ser så langt ut til å være at dette vil innebære et nederlag ayatollaene ayatollaene Ayatollaene er høytstående religiøse ledere i Iran, som har stor politisk og religiøs innflytelse i landet.ikke har råd til, forhatt som de er i store deler av sin egen befolkning. Tvert om varsler Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, at Israel vil bli straffet for angrepet på Iran.

Kan roes ned?

Mens Israel uansett ikke vil være fornøyd med en ny avtale. De vil ødelegge alt som kan gi Iran mulighet til å utvikle atomvåpen.

Men dersom en atomavtale kommer på plass, så vil etter alt å dømme Israel ikke lenger ha USAs støtte til noe som helst som ligner en krigføring mot Iran.

Da kan situasjonen kanskje roes ned. I hvert fall mellom Iran og Israel. I hvert fall en stund.

Hør samtalen med toppdiplomat Kåre Aas om konflikten her (med Podme og VG+)

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.