USA og Iran kan nærme seg fredsavtale: – Ville blitt overrasket

2 hours ago 2

Forhandlinger mellom USA og Iran nærmer seg en mulig fredsavtale, og oljeprisen faller kraftig.
Det gjenstår store uenigheter om atomprogram, Hormuzstredet og regionale sikkerhetsgarantier, noe som gjør utfallet usikkert.
Eksperter tror uansett ikke på en rask normalisering i Midtøsten.

En avtale som skal gi en forlengelse av våpenhvilen og åpne Hormuzstredet, nærmer seg sluttføring, skal vi tro signalene fra USAs president Donald Trump.

– Avtalen vil enten bli god og meningsfull, ellers vil det ikke bli noen avtale, skriver Trump på Truth Social mandag.

Samtidig er ikke detaljene på plass, og Iran avviser at de er klare til å signere med det første, skriver Reuters.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets tror partene nå er betydelig nærmere en fredsavtale enn tidligere.

Thina Saltvedt

Sjefanalytiker i Nordea Markets

– Det ser jo mye mer lovende ut nå, når begge parter er i gang med forhandlinger og virker ivrige etter å få til en avtale, sier hun til E24.

– Men de er jo fremdeles langt unna å få til noe langsiktig, selv om dette helt klart er positivt, legger hun til.

Les også

Tre eksperter om Hormuz: Her kan smertegrensen være

Oljeprisfall

Oljeprisen faller over 6 dollar til under 98 dollar fatet mandag. Det er fortsatt rundt 30 dollar høyere enn før USA og Israel startet krigen i Midtøsten i vinter.

Frem til den endelige avtalen kommer, tror Saltvedt oljeprisen vil falle ytterligere etter hvert som man får innsikt i detaljene.

– Vil oljeprisen kunne falle ned til nivået før krigen når avtalen kommer?

– Det ville overrasket meg, for dette vil ta tid. Selv med enighet om Hormuzstredet vil det ta lang tid å normalisere situasjonen, men etter hvert vil det nok kunne falle mer, kanskje også til et lavere nivå enn før krigen.

Usikkert utfall

Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i SB1 Markets påpeker at det ser ut til å gjenstå sentrale uenigheter, særlig om kontrollen over Hormuzstredet og uranspørsmålet, som gjør utfallet usikkert.

Teodor Sveen-Nilsen

Analytiker i SB1 Markets

– Den siste utviklingen er positiv for verdensøkonomien og negativ for oljeprisen, men vi ville blitt overrasket om dette betyr at Iran-konflikten nå er endelig over, skriver han i en fersk analyse.

For oljemarkedet knytter analytikeren størst usikkerhet til om en varig fredsavtale faktisk kommer på plass, hvordan Israel stiller seg, og om en avtale vil normalisere transporten av olje og gass, samt andre råvarer gjennom Hormuzstredet.

I tillegg er det uklart hvor raskt produksjonen i Midtøsten kan trappes opp, og hvordan oljeprisen vil reagere når svakere etterspørsel og tidligere overproduksjon veies mot behovet for å bygge opp lagre igjen.

Stridens kjerne

Men ingenting er sikkert før avtalen er i havn.

– Vi har vært her før, og da har samtalene brutt sammen. Derfor vil markedet trolig være mer forsiktig med å reagere for kraftig, sier Warren Patterson, sjef for råvarestrategi i ING til Reuters.

DONALD TRUMP hevder en avtale med Iran er nær.

I første omgang dreier forhandlingene seg om å stanse krigshandlingene, åpne Hormuzstredet og få økonomisk normalisering i gang. Deretter kommer den vanskelige fasen som dreier seg om Irans uran, IAEA-kontroll, sanksjoner og regionale sikkerhetsgarantier, ifølge Associated Press (AP).

Dette er hovedpunktene:

Formell avslutning på krigen

Utkastet omtales som en mulig avtale om å avslutte krigen mellom USA/Israel og Iran. Det skal skje ved en slags rammeavtale der våpenhvilen forlenges i 60 dager mens man forhandler videre om detaljene, skriver AP.

Åpning av Hormuzstredet

Dette er den mest akutte delen av forhandlingene. USA ønsker full gjenåpning av stredet uten iranske avgifter eller restriksjoner.

TRAFIKKEN GJENNOM Hormuzstredet har vært stengt eller i beste fall svært begrenset siden krigen startet i slutten av februar.

Avtalen det er snakk om nå skal innebære at Hormuzstredet gradvis åpnes, mens USA avvikler blokaden av iranske havner, skriver FT. I tillegg er det snakk om minerydding.

Sanksjonslettelser og iransk oljeeksport

Iran krever økonomiske lettelser. Det diskuteres amerikanske unntak fra sanksjoner som vil gjøre det mulig for Iran å selge olje, og mulig frigivelse av iranske midler frosset i utenlandske banker.

CBS melder at USA ikke har tatt endelig beslutning om frigivelse av iranske midler, og at eventuelle lettelser skal stå i forhold til hva Iran faktisk leverer.

Irans løfte om å ikke skaffe atomvåpen

USA krever at Iran forplikter seg til aldri å utvikle atomvåpen. Iran fastholder at atomprogrammet er fredelig, men Washington vil ha en sterkere og mer kontrollerbar forpliktelse enn tidligere avtaler, ifølge AP.

Urananriking

Dette er det vanskeligste tekniske og politiske punktet. USA ønsker langvarige eller permanente begrensninger på Irans anrikningskapasitet. Ifølge CBS kan en håndhevingsmekanisme bli like viktig som antall år forpliktelsen gjelder.

Allerede sommeren 2025 angrep USA tre av Irans atomanlegg. Bildet er fra anlegget i Fordow.

Iransk side har tradisjonelt insistert på retten til sivil atomteknologi og anrikning.

Lageret av høyanriket uran

Selv om Iran går med på å kvitte seg med høyanriket uran, er det uklart hvordan det skal skje.

Samtidig nekter iranske kilder for at dette er del av den foreløpige avtalen, noe som gjør dette til det største spriket i partenes versjon av forhandlingene, skriver AP.

IAEA-inspeksjoner og verifikasjon

Enhver atomavtale vil måtte løse spørsmålet om innsyn.

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, som inspiserer og kontrollerer at atomprogrammer brukes til sivile formål og ikke til å utvikle atomvåpen, skriver at de ikke kan bekrefte dagens størrelse, sammensetning eller plassering av Irans anrikede uranlager fordi det mangler tilgang til sentrale anlegg.

Byrået oppgir også at det ikke kan verifisere om Iran har stanset anrikningsrelatert aktivitet, eller produksjon og testing.

Libanon, Hizbollah og «alle fronter»

Iran ønsker at en avtale ikke bare gjelder direkte konflikt med USA, men også regionale fronter, særlig Libanon.

Utkastet skal ifølge The Guardian inneholde stans i kamphandlinger mellom Israel og Hizbollah, mens Israel vil beholde retten til å slå til mot det de beskriver som umiddelbare trusler.

Irans missilprogram og støtte til regionale allierte

Dette ser ikke ut til å være tydelig løst i den foreløpige avtalen. The Guardian skriver at det har vært lite konkret omtale av Irans ballistiske missilprogram eller støtte til grupper som Hizbollah og Houthiene.

Dette kan bli et krav fra Israel og USA, men er ikke nødvendigvis del av første fase, ifølge The Guardian.

Read Entire Article