Jubelen sto i taket i London 11. april i fjor. For første gang var land blitt enige om en avtale som skulle redusere CO₂-utslipp til null innen en hel sektor.
Landene i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) var enige om å betale en globalt fastsatt pris på CO₂- utslipp.
Og internasjonal skipsfart er en stor CO₂-kilde. Utslipp fra skipsfarten tilsvarer 20 ganger Norges utslipp.
Administrerende direktør i Norges Rederiforbund Knut Arild Hareide sier at norsk skipsfart i 2025 slapp ut 24,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer over halvparten av utslippene fra nasjonen Norge.
Internasjonal skipsfart står for rundt 3 prosent av verdens utslipp av klimagasser.
Foto: SHAMMI MEHRA / AFP,NTBTorpedert av USA
I oktober stilnet jubelen. Da ble det klart at avtalen var utsatt i ett år.
USA og Saudi-Arabia hadde jobbet hardt for å få land til å stemme imot.
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen brukte sterke ord om USAs oppførsel i forhandlingene.
I Politisk kvarter 29. januar sa han at «USA torpederte skipsfartsavtalen».
– Vi har opplevd et USA som jobber på en helt annen måte i disse forhandlingene enn det vi har sett tidligere, sier Eriksen.
Rettet mot enkeltpersoner
– Det som kanskje er viktigst av alt, er at en avtale kan sende et signal til andre næringer om at det faktisk er mulig å få på plass et regelverk som gir like spilleregler for alle. Og det er det vi trenger mer av i klimapolitikken, sier Andreas Bjelland Eriksen.
Foto: Eirik Gjesdal / NRKHan sier at USA har gått på enkeltland, men også på enkeltpersoner, for å få dem til å snu.
– Det er dessverre en måte å jobbe på som jeg ikke har sett fra USA tidligere, sier han.
Ifølge Eriksen har Norge ikke opplevd at enkeltpersoner er utsatt for sanksjoner fra USA. Men at det er alvorlig for de som opplever det.
Hvis USA innfører slike sanksjoner vil det ikke være første gang. Rett før jul fikk franske Thierry Breton innreisenekt til USA fordi han hadde arbeidet med EUs lov om digitale tjenester.
– Det skal ikke være sånn når du er forhandler på vegne av et land i internasjonale fora, sier Eriksen.
Truet med sanksjoner
USA har vært helt tydelige i sine trusler mot de som arbeider for avtalen.
I en felles uttalelse i oktober skrev utenriksminister Marco Rubio, energiminister Chris Wright og transportminister Duffy at de ville vurdere sanksjoner mot enkeltpersoner.
Det skulle være mot representanter fra andre land «som støttet en aktivistisk klimapolitikk som vil ramme amerikanske forbrukere».
I uttalelsen er det også en rekke trusler mot land som støtter en avtale. Noen av truslene innebærer:
- Høyere havneavgifter i amerikanske havner
- Problemer for sjøfolk med å få visum
- Nekte adgang til USA for skip fra enkelte land.
Norge er det eneste landet som offentliggjør sine utslipp fra skipsfarten.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBBrev fra USA
Sist torsdag fikk det norske klimadepartementet et nytt brev fra USA om forhandlingene.
Se hele brevet nederst i saken.
I brevet skisserer USA opp sine posisjoner. De sier at i stedet for å begrense bruken av enkelte energiformer, vil de at en avtale skal inkludere alle former for energi.
USA gjentar sin klare beskjed om at de vil kjempe mot en avtale de ikke støtter. De skriver også at de har fått med seg flere land i kampen mot en avtale.
The Guardian skriver at Panama har snudd i saken etter press fra USA. Landet har sendt et brev til IMO der de går mot karbonavtalen.
Mot regionale avtaler
For Norsk skipsfart er det viktig at vi er med på det viktige arbeidet med å redde kloden. Klimautfordringen er en av de største utfordringene kloden står overfor, sier Knut Arild Hareide.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBUSA skriver også at de vil ha bort regionale avtaler, også avtaler som de ikke er en del av. Her nevner de spesielt EUs avtaler som inkluder karbonprising.
– Det er veldig spesielt, sier Knut Arild Hareide.
Han sier seg enig med USA i at en global regulering er det beste, men at USAs forslag i realiteten ikke fungerer. Det vil ifølge Hareide ikke redusere utslippene tilstrekkelig.
– Hadde USA vært med på en god global regulering som hadde iverksatt og gitt de riktige og viktige utslippsreduksjonene, så kunne vi òg tatt bort de regionale reguleringene som nå er i Europa, og kanskje òg kommet andre steder i verden, sier Hareide.
Brevet, et såkalt aide-memoire som USA sendte Klima- og miljødepartementet i forrige uke.
Foto: NRKPublisert 11.03.2026, kl. 07.26













English (US)