USA-tungvekter om Musk: – Lukter litt av oligarki

Susan Rice har jobbet for Clinton, Obama og Biden. Hun snakker om Musk-meldingene til Tangen, Grønland-provokasjonen, og hvordan krigen i Ukraina kan slutte.

«AMBASSADOR RICE»: Susan Rice er mest kjent for å ha vært USAs FN-ambassadør og president Obamas nasjonale sikkerhetsrådgiver, men har også jobbet i Clinton- og Biden-administrasjonen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

– Jeg så nyhetene om Musks meldinger til oljefondssjefen, sier Rice.

– Hva synes du om utvekslingen?

– Jeg er ikke overrasket.

Rice har vært USAs FN-ambassadør og president Obamas nasjonale sikkerhetsrådgiver, og jobbet under både president Clinton og Biden.

Hun er også en krass kritiker av president Donald Trump, som hun mener sprer løgner, herser med allierte, truer internasjonale institusjoner, og demoniserer innvandrere og transpersoner.

I Trumps øyne er nok Rice selve definisjonen av «the swamp». Hun er født i Washington D.C., og utvilsomt en del av den etablerte eliten i hovedstaden.

I forrige uke var hun i Oslo under DNB-konferansen i Operaen. Rett før hun gikk på scenen, møtte hun E24.

– Ser du på forholdet mellom Musk og Trump som noe fundamentalt forskjellig fra tidligere demokratiske presidenters forhold til rike toppledere?

– Absolutt. Ikke bare demokrater, både demokrater og republikanere. Vi har aldri hatt en av verdens rikeste menn plante seg selv på skulderen til USAs president, og potensielt ha så enorm innflytelse over beslutninger, mens han personlig og finansielt kan tjene på eller dra nytte av rådene han gir.

– Jeg mener det er enestående. Det lukter litt av den typen oligarki som vi er vant til å se i andre land.

Grønland: – Gagner bare våre motstandere

Rice er en tungvekter innen amerikansk utenrikspolitikk, men klarer ikke å forklare hvorfor Trump er så fokusert på Grønland akkurat nå.

– Jeg har ingen god forklaring på det. Jeg tror at en rasjonell tilnærming til dette vil være at Danmark er vår allierte, og at Grønland er et sted vi allerede har en betydelig militær tilstedeværelse.

ADVARER: Rice er svært kritisk til USAs gjenvalgte president Donald Trump, og mener landet er inne i en «komplisert og prekær periode». Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Hun mener det «absolutt ikke» er noe behov for at USA skal begjære eller kreve kontroll over Grønland.

– Den nasjonale sikkerhetsbegrunnelsen for å begjære Grønland er produsert. Hvis vi var bekymret for å utvide NATO, Vesten og USAs innflytelse eller nærvær på Grønland, kunne vi lett – på en vennlig måte – forhandlet om det.

– Det er provoserende, det er unødvendig, og det skaper sprekker i den viktigste alliansestrukturen som verden noen gang har sett. Og det gagner bare våre motstandere.

Deepseek: – Alvorlige implikasjoner

AI-fremskrittene til kinesiske Deepseek er en «bemerkelsesverdig utvikling» som også vil påvirke utenrikspolitikken, ifølge Rice.

– Deepseek og deres evne til å matche kvaliteten på «high-end»-modeller i USA – med åpen kildekode, mye mindre kostnader og færre og mindre sofistikerte databrikker – endrer mange av antagelsene om konkurransedynamikken mellom USA og Kina.

POLITISK OPERA: Susan Rice på scenen i Operaen i Bjørvika under årets DNB-konferanse. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Hun tror utviklingen kan være en utilsiktet konsekvens av USAs stadig strengere eksportkontroll overfor Kina. Hun tror det øker mulighetene for at ondskapsfulle aktører misbruker teknologien.

– På den ene siden kan det ha ansporet Kina til å innovere for å komme rundt det, men det kan også på mange måter ha utjevnet spillefeltet for konkurrenter utenfor USA og Kina for å gjenskape modellen.

– Det kan ha noen demokratiserende effekter når det gjelder teknologien, men jeg tror det har også noen alvorlige implikasjoner for nasjonal sikkerhet.

NATO: – Fem prosent er ikke realistisk

På Operascenen var budskapet klart: Norge og Europa må møte USA som en kollektiv med samhold, styrke og selvtillit, og ikke la seg kue.

– Det er som dynamikken i en skolegård, sier Rice til E24.

– Hvis du gir mobberen en tomme, tar han en mil.

– Synes du Europa bør bruke vesentlig mer på forsvar?

– Først og fremst tenker jeg at alle NATO-land har en forpliktelse til å oppfylle målet om to prosent som de gikk med på under president Obama i 2014 da jeg var nasjonal sikkerhetsrådgiver. Det burde vært gjort i fjor. Og det er fortsatt en rekke land som ikke er i nærheten av to prosent, men Norge er ikke ett av dem.

– Burde vi gå opp til fem prosent?

– USA er ikke på fem prosent. Jeg tror ikke fem prosent er realistisk for noen av oss, og sannsynligvis ikke nødvendig. Men det er en måte for Trump å heve listen og ha et problem slik at han kan kritisere alliansen.

ERFAREN: Rice fylte 60 år i fjor. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

– Det er mye bekymring i Europa mangelen på vekst og innovasjon i disse dager. Du har Draghi-rapporten, for eksempel. Hvor bekymret ville du vært som ung europeer?

– Jeg tror Europa må innovere og konkurrere økonomisk. Og svaret er ikke å dra et annet sted, men å bygge motoren for innovasjon og vekst her, i vår felles interesse.

Ukraina: – Må ende ved forhandlingsbordet

Rice er på ingen måte overrasket over at Trump ikke fremforhandlet fred i Ukraina på dag én.

– Hvor tror du Trump vil gå herfra?

– Jeg tror det gjenstår å se. Jeg tror han kommer til å finne ut at det er mye vanskeligere enn han fremstilte det som. Og du vet, å selge ut Ukraina er ikke noe som er i USAs interesse. Det er ikke i Europas interesse.

«TOUGH LOVE»: Det er tittelen på Rices memoir-bok fra 2019, men også en viktig del av budskapet hennes i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Hun er klokkeklar på at Russland er en reell trussel mot både Ukraina og resten av Europa, og trekker en rød tråd tilbake til Putins invasjon av Georgia i 2008 og Krim-halvøya i 2014.

– Putin er en bølle som ikke kommer til å hvile helt til han møter den slags tilbakeslag som får ham til å endre regnestykket sitt. Og det er det Ukraina har forsøkt å gi med alliert støtte.

– Det er klart at dette må ende ved forhandlingsbordet, men Ukraina må være i stand til å komme til forhandlingsbordet fra en posisjon med komparativ styrke.

– Du kaller Putin en bølle. Kan det være positivt å ha en fyr som Trump på den andre siden?

– Hvis han konfronterte Putin i stedet for våre allierte, kanskje.