Ut mot formuesskatten: – Treffer de mest ambisiøse hardest

Gründere hamrer løs på argumentet om at de færreste av dem betaler formuesskatt – og advarer om at den kan hindre at Norge får nye, store teknologibedrifter.

Fra venstre: Glint Solar-gründer Harald Olderheim, investor Pål T. Næss og Mesh-gründer og NAST-styreleder Anders Mjåset mener Norge trenger et bedre skattesystem hvis man skal få store norske teknologibedrifter her. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Prater du med våre medlemmer, så er de fleste imot formuesskatt. Og Exit-skatten. Men det er ikke veldig viktig for dem at det er null eiendomsskatt på 100-millioners villaer, sier Anders Mjåset.

Han er gründer i kontorfellesskap-selskapet Mesh og rekrutteringsplattformen The Hub. I tillegg er han styreleder i den nystartede foreningen «Norwegian Alliance for Startups and Tech» – NAST.

I Arendal fylte foreningen båten MS Søgne med folk fra oppstartsmiljøet til debatt.

I kahytten møter Mjåset E24 sammen med solcellesoftware-gründer Harald Olderheim i Glint Solar, samt investor Pål T. Næss, som blant annet har vært med å starte den globale trykk-markedsplassen Gelato.

De er klare for å fortelle hva som er problemet med formuesskatten spesifikt for selskaper med størst vekstpotensial, og hvilke skatter de heller vil betale.

Men først må de få avklare: Det er ikke synd på dem. Og formuesskatten er ikke et stort problem for dem spesifikt.

– Vi fikk inn 86 millioner kroner rett før nyttår. Det gir meg rundt 100.000 kroner i formuesskatt, og det går egentlig greit, sier Olderheim, før han legger frem det som snart kan bli et problem.

Mjåset, Olderheim og Næss påpeker at formuesskatten ikke er et stort problem for dem selv akkurat nå – men at den er til hinder for de som virkelig vil konkurrere i toppklassen av oppstartsbedrifter innen teknologi. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Planen for Glint Solar er å hente mer kapital neste år. Med ordningene som er i Norge vil min formuesskatt kanskje femdobles, og da begynner man å tenke – er det bedre å selge? Eller flytte til et annet land?

– Kan ikke stikke av med pengene

Olderheim påpeker at han ikke tror han kommer til å flytte, men gründerne er inne på et av hovedpoengene sine: Oppstartsbedrifter innen tech må kunne konkurrere globalt for å overleve. Da må de vokse fort. Og investeringene fra investorer kan være i milliardklassen.

– Tech-selskaper får gjerne venture-investorer, og de lager regler slik at gründerne ikke kan stikke av med pengene. Pengene som kommer på konto, og som skal skattes av, kan vi ikke hente ut i ekstra lønn eller utbytte, sier Olderheim.

Mjåset skyter inn at disse selskapene da teknisk sett ikke har likvide midler. likvide midler. Eiendeler som enkelt kan omsettes

– De fleste oppstartsselskaper går i minus i mange år, og da er det investorene som har styringen på pengene. Man er gjerne bundet av aksjonæravtaler på hva du har lov til og ikke. Så formuen du har på papiret, styrer du ikke selv, sier Mjåset.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Måten du løser det på, er å få en utenlandsk investor til å gå med på at du årlig skal ta utbytte selv om du taper penger, for å dekke gründernes skatteregning. Eller du må ta ut lønn som er 10 ganger normalen for å dekke det.

Rammer de mest vellykkede

E24 skrev nylig om Oda-gründer Karl Munthe-Kaas, som er en av få gründere som er for formuesskatt. Et av hans argumenter er at svært få gründere kommer i posisjon til å betale denne skatten.

Gruppen gründere er ikke nødvendigvis uenige at få gründere betaler formuesskatt, men Næss peker på det han mener er et svakt punkt i argumentet:

– Men hver eneste gründer tror jo at det er han eller hun som skal lykkes så godt at den skatten kommer til å treffe. Ellers blir du ikke gründer. Og derfor er de opptatt av den skatten tidlig, sier han.

Gründerne frykter at formuesskatten derfor kan skremme folk med gode ideer ut av landet, for å unngå både Exit-skatt og en mulig fremtidig formuesskatt.

– Formuesskatten treffer de mest ambisiøse gründerne som vokser raskt hardest, og selv om det gjelder relativt få, så er gruppen det gjelder de gründerne som har ambisjoner og muligheter til å bygge morgendagens hjørnesteinsbedrifter om de ikke hindres på veien, sier Mjåset.

Anders Mjåset mener det er feil fokus at de fleste gründere ikke betaler formuesskatt, fordi gruppen som faktisk blir rammet er de som har potensial til å bli størst. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Olderheim angriper et annet av Munthe-Kaas’ argumenter, at gründerselskaper gjerne har lån som senker ligningsverdien i selskapet.

– Hvis man har lån så slipper man skatten, og det er egentlig veldig lurt. Men de fleste tech-selskaper kan ikke gjøre det. Vi har bare PC-er og personer, da kan vi ikke ta opp lån hvis vi ikke går i pluss.

– Selskaper som Oda og Mesh er mer tradisjonelle selskaper, de har eiendeler å ta sikkerhet i. Når vi snakker om moderne tech-selskaper, som for eksempel vekstselskaper innen AI, så har de ingenting å ta sikkerhet i. Det er en utfordring, sier Mjåset.

– Vi har 50 ansatte, og de fleste er ingeniører. Hos oss ligger verdiene i hodene. Det kan man ikke ta opp lån på, dessverre, sier Olderheim.

Ønsker seg svenske skattetilstander

Han påpeker samtidig at han mener det er bra for bedrifter med stor grad av likhet i samfunnet. Så skatt generelt, det er ikke gruppen imot.

Mjåset mener det viktigste er å få et skattesystem som ligner mer på våre nabolands.

– Man trenger ikke gjøre noe ekstraordinært, man trenger bare skatteharmoni mellom de nordiske landene, sier han, og påpeker at Sverige som hverken har arveavgift eller formuesskatt, er blitt et attraktivt land å starte bedrift i.

– La oss skatte av det vi tjener og bruker. Gjerne mye. Men å skatte av penger vi ikke har tilgang til, som står på konto i selskapene og skal brukes til vekst og å ansette mennesker ... Det synes jeg er vanskelig å forstå, sier Næss.

– Sverige har langt høyere arbeidsgiveravgift enn Norge, ville det vært lettere å betale?

– Ja, ja! Og det samme med selskapsskatten.

Gründerne betaler gjerne skatt, men helst i form av arbeidsgiveravgift, selskapsskatt, arveskatt. Av personskatt er de mer positive til å faktisk skattlegge forbruk, som kostbare eiendomskjøp. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Mjåset skyter inn at alle skatter har en eller annen negativ effekt, men:

– Tenker du på oppstartsselskaper, så er arveskatt og utbytteskatt mindre farlig enn formuesskatt, for de demper ikke handlingene til folk i samme grad. Null arveskatt og rekordhøy formuesskatt, i tillegg til høy skatt på utbytte, det er ikke bra for tech-selskaper og vekstselskaper.

– En annen ting man kan starte med er å likestille verdier. I dag er det ekstremt lønnsomt å investere i eiendom, og mye mindre risikabelt, sier Næss.

Mjåset lanserer et nytt forslag, som mange bedriftseiere har lansert før ham: Mer skatt på faktisk forbruk, gjerne progressiv.

– Om du kjøper bolig til 100 millioner kroner, da er du veldig, veldig rik. Og veldig, veldig likvid. Så skaper det også friksjon i samfunnet, når folk kjøer hus til 500 millioner. Men en hard beskatning på ting du faktisk kjøper, er noe annet enn hard beskatning av verdier som står i et selskap og som du kanskje ikke har kontroll over, sier han.