- Krig i Midtøsten har sendt aluminiumsprisen til himmels, og Hydro-aksjen er opp rundt 40 prosent i år.
- Hydros aluminiumsfabrikk på Karmøy produserer 273.000 tonn årlig, og sier de har solgt ut alt av det som produseres i trådstøperiet ut 2027.
- 99 prosent av Hydros norske aluminiumproduksjon eksporteres til Europa. Hydro-sjef Eivind Kallevik sier norsk aluminium er viktigere for europeisk kunder nå enn tidligere.
– Hele Europa avhenger av det vi lager her, sier Arne Martin Kjærland.
Fabrikksjefen hos Hydro på Karmøy fester den øverste knappen i vernedrakten. Alt må være ordentlig lukket når man skal bevege seg rundt i den enorme aluminiumsfabrikken på øya utenfor Haugesund.
Hydro har produsert aluminium på Karmøy siden 60-tallet, og produserer nå 273.000 tonn i året på et av Europas største aluminiumsverk.
Krigen i Midtøsten har sendt prisen på aluminium til himmels. Prisen har vært høyere enn 3.500 dollar per tonn i det siste. Dette er nivåer man ikke har sett siden starten av Ukraina-krigen i 2022.
Les også
Dette er årets fondstrender
Flere land i Midtøsten er viktige produsenter, og anlegg i både Abu Dhabi og Bahrain er direkte rammet av angrep.
Aluminiumsanlegget Qatalum i Qatar, som er delvis eid av Hydro, kjører med 60 prosent kapasitet, etter at det ble varslet stans i gassleveransene.
– Uten oss stopper Europa opp, sier Kjærland, som har vært fabrikksjef i snart fire år og begynte sin karriere som lærling i aluminiumsstøperiet.
– Skriker etter dette
EU har satt aluminium på sin liste over mineraler med høy økonomisk betydning og forsyningsrisiko, som er helt avgjørende for det grønne og digitale skiftet, samt for forsvar og romfart. Metallet troner også øverst på NATOs liste over kritiske råmaterialer.
På Karmøy er kapasiteten makset. Det er ikke mulig for dem å produsere mer enn de gjør nå.
– Hele Europa skriker etter dette produktet, sier kvalitetsleder Eivind Skeie.
Han viser vei gjennom det store anlegget.
På dørene rundt om på fabrikken henger det plakater der det står:
«På grunn av Karmøy bidrar Hydro til å bygge et sterkere Europa».
Og alt begynner i det Skeie kaller «katedralen».
– 365 dager i året
I den enorme hallen er det rader med elektrolyseceller. Det er kjøretøy, kraner og arbeidere i verneklær.
– Til og med Krf-politikere på besøk er enig i at dette er en katedral, sier Skeie.
Han påstår han ikke «kan noe særlig om kjemi», men forklarer likevel alt som skjer i aluminiumsprosessen i detalj. Dette har han åpenbart peiling på.
Råstoffet bauksitt knuses og raffineres til alumina i Brasil, før det blir gjort om til flytende aluminium ved hjelp av strøm og karbon i «katedralen» på Karmøy.
– Her er det folk på jobb 365 dager i året, døgnet rundt. Også på julaften, sier Skeie.
Skeie tegner og forklarer mens en kran heiser en karbonblokk, en anode, ut av en elektrolysecelle.
– Anoden må skiftes omtrent en gang i måneden. Da er den spist opp i aluminiumsprosessen, sier Skeie.
Han har selv jobbet for Hydro på Karmøy siden han var 26 år. Nå er han 64. Han begynte som operatør og jobbet seg oppover. «Born and raised».
Utsolgt ut neste år
I årevis har det blitt pekt på Europas utfordringer og behov for å styrke konkurransekraft og forsvarsevne. Etter Russland invaderte Ukraina og Donald Trump returnerte til Det hvite hus, har europeisk selvstendighet blitt brennaktuelt.
Etterspørselen fra Europas industri og byggebransje er fortsatt på et lavt nivå historisk sett, men 99 prosent av Hydros aluminium fra Norge eksporteres til kunder på kontinentet, ifølge selskapet.
På Karmøy har de allerede solgt ut alt av det som produseres i trådstøperiet ut 2027.
Hydro har investert 1,65 milliarder kroner i et nytt trådstøperi. Investeringen skal være den største selskapet har gjort i Norge på rundt ti år. Det er ventet at anlegget skal stå ferdig i 2028.
– Dette er livslinjen til Europa, har statsminister Jonas Gahr Støre tidligere sagt om Hydro.
Skeie tar med seg E24 videre innover i «katedralen». Herfra blir flytende aluminium fraktet videre inn i trådstøperiet.
I et kontrollrom overvåker Roy Kenneth Mardal den glovarme flytende massen, som skal gjøres om til lange aluminiumstråder som brukes i kraftkabler.
For å unngå at det går galt er arbeiderne kledd i en fotsid aluminiumsfrakk, tykke hansker, hjelm og visir. Ingen vil ha sprut fra flytende aluminium på seg. En gang i timen tas det prøver av stoffet, for å være sikker på at kvaliteten er som den skal.
– Man vet aldri hvordan arbeidsdagen her blir. Det er gøy, ting kan skje og det kan gå galt, sier Mardal.
– Viktigere for europeiske kunder
Hydro-sjef Eivind Kallevik mener uroen rundt om i verden understreker hvor viktig det faktisk er med stabile og pålitelige leverandører.
– Uroen påvirker globale verdikjeder og priser for aluminium, skriver Kallevik i en e-post til E24.
– Situasjonen i Midtøsten hatt en tydelig effekt på markedet og på deler av virksomheten vår. Aluminiumsverket Qatalum opprettholder produksjon, men med redusert kapasitet. Sikkerheten til våre ansatte har høyeste prioritet, og vi følger selvsagt situasjonen tett.
Til vanlig sitter han på Hydros hovedkontor i Oslo. Men nå er han i Miami og blir nødt til å kommunisere på e-post.
– Den produksjonsuroen og forsyningsutfordringene vi har sett som følge av krigen i Iran tydeliggjør rollen Norge og Hydro spiller som en forutsigbar og vennligsinnet leverandør, skriver han.
– Det som blir mer verdifullt i en urolig verden er tilgang på stabile leveranser fra land og selskaper man kan stole på over tid. Her kan Hydro skille seg ut. Norge produserer rundt 40 prosent av alt primæraluminium i Europa, og det gjør norsk aluminium enda viktigere for europeiske kunder nå enn tidligere.
– En av de største bidragsyterne
Krigen i Midtøsten har også satt sitt preg på aksjemarkedet. Hydro-aksjen er opp rundt 40 prosent det siste halvåret.
Blant investorene er Nordea-fondet Empower Europe, som investerer i aksjer som skal styrke europeisk uavhengighet.
– Hydro-aksjen er en av de største bidragsyterne i vår portefølje så langt i år, sier Hilde Jenssen på telefon fra Nordeas kontorer i København.
Hun er en av fondets forvaltere og mener Hydro spiller en kritisk rolle i et sterkt Europa.
– Dette er et kritisk materiale for europeisk industri, energiomstilling og infrastruktur, sier hun.
I slutten av april åpnet Hydro regnskapsbøkene for årets første kvartal, og viste at de tjente 8,7 milliarder kroner på driften. Samme periode i fjor var tallet 9,52 milliarder.
Resultatet før skatt var på 6,3 milliarder kroner, ned fra 9,2 milliarder året før.
Skip mot kontinentet
– Pass på her, sier Skeie på Karmøy.
Han vil nødig at noen skal få en av de tykke metallstokkene som løftes med kran og fraktes over gulvet i hodet. Det er på ingen måte lov til å bevege seg fritt her inne og ikke rom for å surre rundt.
I pressboltstøperiet lages pressbolter. Tykke sylindriske stokker av alumimum. Det ser ut som lange flaggstenger. Dette skal bli deler til biler, trikker, broer, solceller.
Et par ganger i uken kommer båter og henter stabler med pressbolt og store «trådsneller» med aluminiumstråd.
Skipene forsvinner ut fra Karmsundet, sørover og ut mot kontinentet.
– Europa trenger aluminium til å ha i kraftkabler. I tillegg har så godt som alle biler produsert i Europa aluminium fra Karmøy, sier Skeie.
Fabrikksjef Kjærland er overraskende nok helt enig.
– Du kunne ikke gjort noe av det du gjør hver dag uten Karmøy.

1 day ago
4






English (US)