Utestengt fra gymmen

Team Pølsa har rørt en hel nasjon. Vi ser Erik, som knapt hadde stått på ski før, men som nå går renn foran hele Norge. Vi ser Synne, Kornelius og resten av laget presse seg langt forbi det de trodde de var i stand til.

Serien viser hva som er mulig når flere får være med. Men slik er det ikke alltid i skolen.

For mange elever er virkeligheten en annen: følelsen av å ikke helt være med, ikke finne sin plass og bli stående på sidelinjen – i skoletimen og i fellesskapet. Kanskje særlig i kroppsøving.

Mange lærere gjør en viktig jobb. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål: Hvor mange flere kunne vært med dersom kroppsøvingslærere hadde bedre kompetanse til å inkludere alle?

Når vi snakker med lærere, sier de at de etterlyser konkrete erfaringer med å undervise elever med funksjonsnedsettelser.

Hvis dere spiller volleyball, la elevene sitte. Hvis ting går for fort, reguler tempoet ved at alle må bevege seg baklengs.

Tenk også på avstand og områder for å justere intensitet og utfordring.

Her ligger en del av utfordringen i dagens skole. Mange lærere har fått begrenset opplæring i hvordan de skal inkludere elever med ulike forutsetninger i kroppsøving. Det har rett og slett ikke vært en stor nok del av utdanningen.

Etter- og videreutdanning på området er også begrenset. Dermed står mange lærere alene i møte med en oppgave de egentlig ønsker å løse.

Elever med funksjonsnedsettelser og ulike forutsetninger er en stor, og lite omtalt, gruppe i norsk skole. Likevel er dette sjelden høyt på agendaen i skoledebatten, med mindre det løftes frem i beste sendetid på NRK av en engasjerende og inspirerende programleder som Øystein Pettersen.

Men løsninger finnes. Og de trenger ikke koste mer penger.

I Stiftelsen VI jobber vi for at flere skal få like muligheter til å delta og prestere. I mange år har vi vært aktive i idretten, og det vil vi fortsette med. Samtidig retter vi nå oppmerksomheten mot en annen viktig arena: skolen.

For det er her det starter.

Skolen er vår viktigste inkluderingsarena. Det er her barn og unge møter fellesskapet. Det er her de kan oppleve mestring – eller det motsatte.

Dette er ikke bare et pedagogisk mål, men også et ansvar. Opplæringsloven slår fast at fysisk aktivitet er en del av den obligatoriske opplæringen.

Samtidig er Norge, gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), forpliktet til å sikre at elever kan delta på lik linje med andre.

Vår påstand er enkel: Det er i skolen vi har størst mulighet til å påvirke. Med riktig kompetanse hos lærerne kan flere elever få en helt annen skolehverdag – med mer tro på seg selv og flere opplevelser av mestring.

Fagmiljøer ved Norges idrettshøgskole peker tydelig på behovet. Undersøkelser og erfaringer viser at holdningene til inkludering ofte er svært positive. Likevel er praksisen en annen.

Elever blir sittende på benken. Lærere forteller igjen og igjen at de mangler kompetansen de trenger, og at de ønsker å få den.

Så hva kan kommunene gjøre? De kan gi kroppsøvingslærere mer kompetanse.

Derfor har Stiftelsen VI utfordret Norges idrettshøgskole til å utvikle et etterutdanningsemne i inkluderende kroppsøving. Her er landets fremste fagmiljø på kroppsøving og fysisk aktivitet, og de sitter på kunnskapen lærerne selv etterspør.

Målet er å gi lærere praktiske verktøy og faglig trygghet, slik at flere elever kan delta i samme undervisning – ikke på sidelinjen. Kort sagt: færre alternative opplegg, færre elever som tas ut av timen, og at flere får delta sammen.

For elevene handler det om mestring, tilhørighet og fellesskap. For skolen betyr det bedre samhold i klassen og mindre behov for å trekke elever ut av undervisningen.

Skolen må finne gode måter å få dette inn i arbeidshverdagen. Men lærere trenger faglig påfyll, særlig på områder som handler om inkludering.

Så hvis du er like begeistret for Team Pølsa som vi er: Gjør noe med det. Spør hva skolen gjør for å inkludere flere elever i kroppsøving. Spør hvordan lærerne får kompetansen de trenger.

Hvis vi lar oss bevege av Team Pølsa, har vi også et ansvar for å gjøre noe med det. I norsk skole skal ikke inkludering være TV-underholdning. Det skal være hverdagspraksis – i gymsalen, klasserommet og fellesskapet.

Team Pølsa viser vei. Nå må skolen henge med.

SE OGSÅ: