Uvanlig syn får uvanlig stor plass

Fondsforvalter Jan Petter Sissener mener mye om mangt – og alltid tydelig. Skribenten av dette leserinnlegget mener det motsatte av Sissener om ulikhet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sissener frykter ikke ulikhet, men det gjør nordmenn flest.

Dette er en kronikk

I et ferskt intervju med E24 gir Jan Petter Sissener uttrykk for at han ikke er bekymret for at de rikeste drar ifra, så lenge de fattigste ikke får det verre.

Det er et tydelig standpunkt – men også et som står langt fra hva folk flest mener. Befolkningen mener nemlig at ulikhet påvirker samfunnet negativt.

I nasjonale, ennå upubliserte, spørreundersøkelser som vi på NHH har gjennomført, mener for eksempel 81 prosent av befolkningen at mer ulikhet leder til mer kriminalitet. 74 prosent mener ulikhet øker politisk polarisering, og 70 prosent at ulikhet svekker tilliten mellom folk.

Det er også vanligere å mene at ulikhet bremser økonomisk vekst (51 prosent), enn at det fremmer økonomisk vekst (18 prosent).

Dette er representative undersøkelser, så resultatene kommer fra at det rett og slett er vanlig å tro at større forskjeller er skadelig. For eksempel tror 53 prosent av Frp-velgere og 54 prosent av Høyre-velgere at ulikhet leder til mindre tillit mellom folk.

Bare 5 prosent mener at ulikhet ikke påvirker samfunnet i det hele tatt – altså det standpunktet Sissener forsvarer.

Det ligger en viss ironi i at Sissener får spalteplass i E24 til å mene akkurat dette. Vi hører jo på ham nettopp fordi han er rik – og fordi vi andre ikke er like rike.

Det er rikdommen som gjør Sissener interessant, og derfor også til et medieobjekt. Vi hører på Sissener fordi ulikhet påvirker Norge.

Vi hører derimot ikke hva Tor Egil i gaten mener om de samme problemstillingene. Det er derfor jeg har spurt ham.

Som et typisk svar på spørreundersøkelsene mine sier mann, 53 at «større økonomisk ulikhet vil føre til dårligere samhold og solidaritet i befolkningen», og at «tilliten til samfunnsinstitusjonene ville blitt dårligere.»

Argumenter av denne typen er ikke unike for Norge, men de uttrykkes oftere her.

Mange tror på lignende ting i hele verden, selv i USA. Det særnorske er at vi snakker om det.

Analyser av politiske taler viser at stortingspolitikere ofte snakker om samfunnseffektene av ulikhet. I Kongressen, derimot, bruker både demokrater og republikanere omtrent bare rettferdighetsargumenter.

Det norske synet på ulikhet er dermed mer pragmatisk enn det amerikanske.

Norge har lenge vært bygget på innsikten om at relativt små forskjeller bidrar til stabilitet, effektivitet og gjensidig tillit.

Det er et godt utgangspunkt for en saklig og fremoverrettet samtale – og verdt å ha i bakhodet når de rikeste blant oss fremmer uvanlige meninger.