– Uvirkelig

3 hours ago 5

– Kom dere bort! Det er farlig, utbryter en brannkonstabel.

Rundt oss er synet av endeløse, forkullede åser. Og et flammehav som ikke tar slutt.

VG har reist til det nordvestlige Spania for å dokumentere klimaendringene som nok en gang herjer.

For akkurat her er det historie som skapes:

Aldri før har så mye av EU gått opp i flammer. 2025 har slått alle rekorder, helt siden målingene begynte i 2006.

Dette kommer i tillegg til hetebølgene i sommer som tok livet av hundrevis av europeere. Og i Norge måtte overopphetede sykehus avlyse operasjoner og togtrafikk stoppet opp.

Verdens forskere er samstemte om at det bare vil bli verre, med mindre drastiske klimatiltak innføres.

Samtidig som dystre rekorder ryker, fortsetter flammehavet i Spania:

Tørt gress, kratt og busker går opp i flammer.

Dalstrøkene er fulle av hvit, skadelig røyk.

– Brannene i år har vært enorme. Dette er ikke normalt, sier brannmann David Bordes.

Han har i ukevis kjempet mot flammene.

– Skogbrannene har vært så aggressive, det har ikke skjedd før.

For det er nettopp intensiteten og omfanget som har gjort at skogbrannene har skapt så mye sinne og frykt i Spania.

Selv om de er vant med skogbranner i denne regionen, har det i år svidd bort fire ganger så mye landområde sammenlignet med gjennomsnittet for de siste to tiårene.

Det er blitt mørkt, men åssiden rundt landsbyen Nocedo lyser opp.

Lokale bønder har lagt ned arbeidet og bruker traktor med gjødselvogn for å spraye vann mot skogbrannen rundt oss.

Men det er ikke en vegg av flammer: Det er hundrevis av små branner, der brannmannskapene slåss mot gnistene som i whack a mole, det legendariske arkadespillet der hver gang du slår ned et muldyr, dukker det opp et nytt.

Det er som en kamp som aldri tar slutt. Og som har fått dramatiske konsekvenser:

Noen mil unna brannen, i landsbyen San Vicente de Leira, står knapt et hus uberørt.

Før var dette som et pittoresk postkort, med historiske, gamle steinbygninger som klamret seg til fjellsiden – omgitt av kastanjetrær som har stått der i hundrevis av år.

Nå har trærne brent ned, og landsbyen ligger i ruiner.

– Det var uvirkelig, ingen ord kan beskrive det. På bare noen minutter kom flammene mot oss, forteller Manuel Alvarez (60).

Han ser inn mot sitt utbrente hjem.

– Alt sto i brann, hele landsbyen forsvant. Det er ikke til å tro.

Manuel gjentar gang på gang, «det er ikke til å tro».

De manglet vann og brannslanger, de manglet alt, forteller han.

Kona Angel (55) stirrer tomt ut i luften. Så forteller hun om alt hun elsket ved landsbyen. Hagen, hønsene som vandret rundt, naboskapet.

– Det er her jeg ble født, det er her jeg har hatt livets beste minner, sier hun.

Rundt 5000 brannmannskap har kjempet mot flammene i Spania i sommer, sammen med 56 fly og helikoptre.

I spanske medier kveruleres det om løsningene. Skal det kjøpes flere brannslukkingsfly? Hvordan kan det gjøres mer for å forebygge brannene?

– Regionene i Spania krangler om hvem som har skylda for brannene. Det er så mange som skylder på myndighetene, sier Candela (27).

Hun og venninnene Elisabeth (29) og Nuria (29) forsøker nå å samle inn penger til den nedbrente landsbyen.

Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, forklarer hvordan skogbranner og klimaendringer henger sammen:

– De stadig mer alvorlige skogbrannene skyldes en kombinasjon av klimadrevne hetebølger og langvarig tørke, som gir mer brennbart materiale og lengre brannsesonger, sier hun til VG.

Kikki Kleiven

Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning

Når hetebølger inntreffer tørker landområder, gress og busker opp, noe som blir effektivt brensel. I tillegg gror beitemark igjen.

Det er «perfekte forhold» for store og farlige skogbranner, forklarer hun.

Områdene som har brent i Spania og Portugal, er enorme.

Mange skogbranner starter av lyn, men de kan også utløses av glasskår eller noen som tenner på, altså menneskelig aktivitet, fortsetter hun.

Risikoene for at branner opprettholdes og utvides, er en konsekvens av menneskeskapte klimaendringer.

– Den nylige ekstreme hetebølgen i Middelhavsområdet i juli 2025 registrerte en ny nasjonal varmerekord på 50,5 grader i Tyrkia. Det er et tydelig eksempel på hvordan ekstremvær gjør skogbranner mer sannsynlige og mer alvorlige, sier hun.

Men det er ikke bare skogbrann som har preget sommeren i Europa.

For kontinentet varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden, og årets hetebølger har vært dødelige.

2300 mennesker døde i 12 europeiske byer som følge av ekstrem varme, mener forskere. Klimaendringene kan ha tredoblet dødsfallet, uttaler de.

Den ekstreme varmen rammet hardt.

Italia måtte forby utendørs arbeid.
Kjernekraftverk i Sveits og Frankrike måtte stenge ned da elvene de trengte for kjøling ble for varme.
Turistattraksjoner i Hellas måtte stenge ned på grunn av varmen.

Bør verdens politikere gjøre mer for å bremse klimaendringene?aJabNeicUsikker

Samtidig vil det bli verre.

Storbyen Paris forbereder seg på ekstremvarme på 50 grader. Det kan skje så tidlig som om 25 år, noe som kan gjøre at asfalten koker, mobildekningen kan gå ned og strømnettet kollapser, melder The New York Times.

Konsekvensene av klimaendringene rammer store deler av samfunnet i verden, samtidig som verdens politikere sliter med å samles om en felles strategi for å bekjempe krisen.

I ruinene av familiens hjem, graver Elba Fernandez (29) og faren seg gjennom et lag av sot.

Håpet deres er å finne igjen nøkkelen til huset.

– Det som gjør mest vondt, er å tenke på alle minnene vi har herfra, sier hun.

Huset hadde vært i familiens eie i generasjoner. Hennes bestefar bygde det opp for hånd, han la stein på stein og brukte esel til å frakte takbjelker opp fjellskrenten.

–⁠ Dette var vårt fristed.

– Det har vært halvannen måned uten regn, så all vegetasjon rundt har tørket opp.

Hun er ingen ekspert, påpeker hun. Men endringene kan selv hun se og høre om.

– De eldre i landsbyen sier at somrene aldri har vært så varme.

Med en spade graver hun i laget med sot. Under et lag av aske, finner hun en smeltet vase hun vil beholde.

– Det er så rart hva som har overlevd, sier hun og fortsetter å grave.

Samtidig forteller innbyggerne at de har et håp om å gjenreise landsbyen.

Nå som de fleste skogbrannene i Spania har roet seg, har oppgjøret kommet.

Spanias statsminister, Pedro Sánchez, har sagt at det vil være både farlig og kostbart å vente lenger med klimatiltak.

– Med mindre vi ønsker å etterlate et Spania grått av ild og flammer til våre barn, eller brunt av flom, ja da trenger vi et grønnere Spania, uttalte han denne uken.