Værfenomen i Stillehavet påvirker fisk i Atlanterhavet

Når El Niño slår til i Stillehavet, forventer du kanskje ikke at fiskere utenfor kysten av Senegal eller Brasil skal merke effektene. Men det gjør de, og på måter som er både overraskende og komplekse, ifølge forskere.

– Over 600 millioner mennesker bor i kystregioner i det tropiske og sørlige Atlanterhavet. Mange av dem er avhengige av fiske for mat og inntekt.

Det sier Belén Rodríguez de Fonseca ved Complutense-universitetet i Madrid. Hun er en del av forskningsteamet.

Selv om de befinner seg på den andre siden av kloden fra Stillehavet, kan endringer i La Niña og El Niño (ENSO) fortsatt påvirke dem. 

Hva skjer når Stillehavet ikke holder seg i Stillehavet? For mange kystsamfunn i Atlanterhavet kan det å forstå disse koblingene være avgjørende.

Det er atmosfæriske forbindelser mellom havene

Så hvordan kan oppvarming i Stillehavet påvirke fiskefangster på den andre siden av verden? 

Svaret ligger i det forskere kaller telekoblinger. Det er atmosfæriske forbindelser som knytter sammen fjerntliggende deler av kloden.

– Hvordan ENSO påvirker det tropiske Atlanterhavet er ganske godt kjent når det gjelder de fysiske systemene, sier professor Noel Keenlyside ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Han forteller at de vet hvordan vindene vil endre seg. De vet også hvordan mønstrene for nedbør vil endre seg og hvordan dette igjen påvirker temperaturen på overflaten i havet. 

– Det vi vet mindre om, er hvordan det marine økosystemet faktisk responderer. 

Forskerne har dermed jobbet med å sammenstille det de vet, identifisere kunnskapshullene og peke på veien videre.

Dette påvirker alt fra Amazonas til Kongo

Det finnes to hovedveier disse forbindelsene tar for å nå Atlanterhavet: den tropiske og den ekstratropiske banen.

Den tropiske banen virker gjennom endringer i den såkalte Walker-sirkulasjonen. Det er en enorm øst-vest-sirkulasjon av luft i tropene. 

Når El Niño varmer opp Stillehavet, forskyves områdene der regnet faller og luften synker. Det påvirker alt fra Amazonas til Kongo.

Den ekstratropiske banen fungerer annerledes. Den er hovedsakelig knyttet til såkalte atmosfæriske Rossby-bølger. Det er store, lavfrekvente bølger i en roterende væske, som jordens atmosfære og hav, forårsaket av jordens rotasjon.

Avhengig av hvor disse banene virker, kan de endre flere klimatiske faktorer som er viktige for fiskebestander. 

Det være seg vind, nedbør, avrenning fra elver og oppvelling. Oppvelling er en prosess i havet der vannmasser blir løftet fra dypere nivåer til overflatelaget.

Noel Keenlyside er leder for forskningsprosjektet TRIATLAS. (Foto: Ellen Viste)

Mer regn betyr mer fisk (noen ganger)

Effektene av disse forbindelsene varierer dramatisk fra sted til sted. For eksempel La Plata-bassenget i Sør-Amerika. 

Under El Niño fører økt nedbør til større elveavrenning. Det tilfører havet næringsstoffer. Da øker nivåene av klorofyll. Det fører igjen til at fiskebiomassen vokser, og det blir mer fangst av arter som hake og flyndre.

– Noen regioner, som La Plata-elven, får mer regn under El Niño. Men mer regn er ikke alltid en god ting, sier Belén.

Enkelte ganger fører mer regn og mer skydekke til at mindre lys når ned i havet. Da blir fotosyntesen mindre effektiv. Dette er tilfelle i blant annet Amazonas.

Like nord, i Patos-lagunen, kan den samme økningen i nedbør og tilførsel av ferskvann redusere fangstene av dypvannsreker. Gjennomsnittlig fangst faller fra 4.200 tonn under La Niña til bare 1.100 tonn under El Niño. 

Ferskvannslagene som dannes, hindrer unge multer i å svømme inn i lagunen. Det endrer utbredelsen av den voksne fiskebestanden.

I Kongo-regionen er det igjen motsatt. Der har El Niño en tendens til å øke avrenningen. Det bringer mer næringsstoffer til kysten og gir et løft til fiskebestandene.

Den livsviktige oppvellingen

For mange fiskerier i Atlanterhavet handler det ikke om nedbør. Det handler om oppvelling. Oppvelling bringer kaldt, næringsrikt vann fra dypet opp til overflaten. Det gir næring til hele det marine økosystemet.

Utenfor kysten av Mauritania og Senegal svekker El Niño passatvindene. Det reduserer oppvellingen. Tilgangen på næring stuper, konsentrasjonen av klorofyll faller med opptil 20 prosent og fiskefangstene går ned. 

For fiskearter som sardinella (Madeiran sardinella) blir maten knapp og gytingssuksessen avtar.

– Oppvelling bringer mer næringsstoffer og mer klorofyll. Disse vindene kommer fra nord mot ekvator og reduserer passatvindene. På grunn av denne reduksjonen i passatvinden blir det færre næringsstoffer, sier Belén.

Men beveger man seg sørover til Guineabukta, snur bildet. Der fører El Niño til sterkere oppvelling. Det gir tilførsel av næring og øker bestandene av sildefisken Sardinella aurita. 

Dette var særlig tydelig på 1980-tallet. Da skapte havstrømmene ideelle forhold for overlevelse av egg og larver.

Ikke alle fisker reagerer likt

Hvilken innflytelse ENSO har, er altså unikt for hver art. Ulike fiskearter reagerer dessuten forskjellig på endringer i miljøet.

I Amazonas-regionen viser den totale fiskebiomassen ingen klar trend. Likevel øker faktisk en type reke (farfantepenaeus subtilis) under El Niño. 

Denne utgjør 90 prosent av rekefangstene på den nordbrasilianske sokkelen. Redusert elveavrenning gir klarere vann. Det slipper gjennom mer lys. Dette gagner migrasjonen av larver og øker overlevelsesraten. 

Samtidig viser andre fiskearter som lever på havbunnen i samme region, ingen klar respons i det hele tatt.

Forskerne påpeker at mangelen på tydelige signaler ikke nødvendigvis betyr fravær av påvirkning. Snarere reflekterer det at ulike artsspesifikke reaksjoner utjevner hverandre. Noen arter øker, andre minker. De samlede tallene kan skjule hva som faktisk skjer.

Plutselige endringer i temperaturen i havoverflaten eller styrke på oppvelling påvirker lokale fiskebestander og samfunnene som er avhengige av dem. (Foto: Ellen Viste)

Som ringer i en dam

Disse sammenhengene er heller ikke stabile over tid.

– For eksempel kan signalene endre seg over en tiårsperiode. Noen ganger følger El Niño én vei, men på grunn av tiårsvariasjoner endres veien. I et tiår kan altså ENSO ha en bestemt påvirkning på én region, men fungere på samme måte et helt annet sted i neste tiår, sier Belén.

Disse skiftene skjer fordi ENSO i seg selv ikke alltid er lik. Det finnes nemlig ulike varianter av El Niño (østlige Stillehavet kontra sentrale Stillehavet). De utløser ulike mønstre av fjernforbindelser. 

Det skjedde også et skifte på slutten av 1970-tallet. Da ble hendelser i det sentrale Stillehavet hyppigere. Det endret fundamentalt hvordan ENSO-effektene nådde Atlanterhavet. 

– Effektene av El Niño og La Niña er litt som å kaste en stein i en dam og se hvor ringene sprer seg. I noen tiår kastes steinen ett sted i dammen, i andre tiår et annet sted. Det påvirker hvilke områder som treffes av ringene. Derfor er ENSO-effektene tiårige, forklarer Belén.

Hva bringer fremtiden?

Klimamodeller forutser at ENSO-variabiliteten vil øke i fremtiden. Det blir hyppigere ekstreme El Niño- og La Niña-hendelser. Men paradoksalt nok forventes det historiske signalet som knytter ENSO til Atlanterhavet å svekkes.

Jevn oppvarming av havoverflaten vil ha en tendens til å svekke Walker-sirkulasjonen. Økt lagdeling av havet kan redusere effekten av vinddrevet oppvelling med opptil 25 prosent. 

Og endringer i plassering og intensitet av subtropiske høytrykkssystemer vil endre hvor og hvordan ENSO-effekter oppstår.

Usikkerheten i disse prognosene er betydelig. Det er et problem for samfunn som må planlegge og tilpasse seg, og som rammes negativt av klimaendringer.

– Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi om en trend. Men i denne trenden har du noen ganger El Niño og noen ganger La Niña. Dette åpner vinduer av muligheter. Noen ganger på en dårlig måte fordi klimaendringene forsterker virkningene. Likevel finnes det noen ganger også positive muligheter, sier Belén.

Kunnskapshull må fylles

Forskerne bak gjennomgangen er tydelige på hva som trengs videre: bedre data og bedre modeller. Fysiske og biologiske variabler er utilstrekkelig kartlagt til å kunne fullt ut forstå ENSO-effektene. Dette inkluderer blant annet estimater for elveavrenning og næringsstoffer.

Langsiktige observasjoner er avgjørende, men ofte mangelfulle. Det gjelder særlig i regioner som sørlige Benguela og elvemunninger. Observasjoner fra satellitter har høy oppløsning. 

Likevel er tidsseriene for korte til å fange opp variasjoner over flere tiår. De kan dessuten slite med uklart vann og skydekke.

Forskerne mener at modeller for marine økosystemer også må forbedres. De må bedre representere hvordan ulike arter reagerer på endringer i temperatur, oksygen og pH. 

De må inkludere næringsnett på en mer realistisk måte og ta hensyn til fiskens bevegelser og interaksjoner mellom arter.

Forskerne sier det er avgjørende å utvikle høyoppløselige modeller som integrerer fysiske, biogeokjemiske og biologiske prosesser sammen med observasjonsdata om fiskebevegelser og biogeokjemiske variabler.

Et viktig arbeid

For de millioner av mennesker som er avhengige av fiskeriene i Atlanterhavet, er det å forstå disse sammenhengene ikke bare en akademisk øvelse. 

Plutselige endringer i temperaturen i havoverflaten eller styrke på oppvelling forplanter seg gjennom det marine næringsnettet. Det påvirker til slutt lokale fiskebestander og samfunnene som er avhengige av dem.

– Områdene forskerne har studert, har historisk sett fått mindre oppmerksomhet enn lignende regioner, som California-oppvellingen og Humboldt-oppvellingen, sier Belén.

Hun forklarer at menneskene som bor i disse områdene, har lav inntekt og er avhengige av fiske for å leve. De møter klimaendringer gjennom stigning av havnivå og erosjon.

Forskerne etterlyser forbedrede modeller for varsling kombinert med strategier for adaptiv forvaltning. 

Dette innebærer styrket overvåking, større støtte til fleksible fiskeripolitiske tiltak og en tverrfaglig tilnærming som involverer interessenter, forskere og beslutningstakere.

Slike tiltak vil ha stor betydning for utviklingen av effektive tidlige varslingssystemer og beredskapstiltak for å redusere ENSO-relaterte konsekvenser for fiskeri og matsikkerhet, mener forskerne.

Referanse:

Belén Rodríguez-Fonseca mfl.: ENSO impacts on marine ecosystems and fisheries in the tropical and South Atlantic (sammendrag). Nat Rev Earth Environ, 2026. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s43017-025-00742-2