Valget som brått ble bratt

OPP ELLER NED? Høyres leder og statsministerkandidat Erna Solberg. Foto: Bjørn Haugan / VG / NTB

Høyres nye strategi er «pur kjedelig».

Dette er en kommentar

Kan Høyre vinne valget?

For et år siden ville spørsmålet virket meningsløst for de fleste. Ja, så sent som for fem måneder siden var norsk politikk slik den hadde vært omtrent siden tidlig i 2022:

• Regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet var upopulære, og førstnevnte vaket rundt 20 prosent – på de sterkeste målingene.
• Det var borgerlig flertall. Høyre var klart størst, Frp nummer to.

Så ble norsk politikk snudd på hodet.

Høyre havnet i skvis: Først lykkes Frp med sitt strategiske prosjekt og gaflet i seg oppslutning fra høyre. Så gjenoppstod Støre. Han kastet ut Sp, tok inn Stoltenberg og kunne samle opp sentrumsorienterte velgere.

Terrenget endret seg, men det virket ikke som Høyre ville oppdatere kartet.

Partiet virket med ett overraskende sårbart. Svakheter som målingene hadde skjult, ble synlige:

Partifolk innrømmet at det i en lang periode var lite ny politikk å selge ut.

Det ga en følelse av at Høyre og Erna Solberg egentlig stilte til gjenvalg i 2025, bare fra opposisjon.

Høyre hadde fløyet høyt på misnøye med regjeringen og gammel tillit, men noe endret seg. Irritasjonen over dyrtid og skattesjokk gikk over til sinne, særlig i deler av næringslivet. I energipolitikken steg misnøyen med høye priser og dyr klimapolitikk. I begge tilfeller fremstod Frp som et klart alternativ.

Samtidig er det en høyrebølge på gang, særlig blant unge, som den voksne delen av Høyre ikke virker koblet på (når så du sist «stem Høyre» under et innlegg?) Partiet lanserte store dokumenter med mange kulepunkter, men preget hverken samfunnsdebatten eller praten rundt kjøkkenbordet.

Og vanskeligst av alt: Hvis Høyre ikke lenger var Aps hovedmotstander og Erna Solberg den soleklare statsministerkandidaten, hva er partiet da?

HØYRES MARERITT. Statsministerduell mellom Frp-leder Sylvi Listhaug og statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet. Foto: Carina Johansen / NTB

Når landsmøtet åpner i dag, har Høyre et sterkt behov for å komme på offensiven. Internasjonal uro og Donald Trump kan hjelpe noe, men er langt fra nok.

Nå har partiet skaffet seg en ny strategi. Det er å være «pur kjedelig», som Solberg sa til VG. Ideen er at i turbulente tider, vil folk tilbake til alvoret. Det oppsummeres i et slagord som ikke er et slagord: «Ingen slagord. Bare [fyll inn passende politisk sak].» For eksempel: «Ingen slagord. Bare løsninger.»

På et vis svarer Høyre på motgangen ved å rendyrke seg selv. Det har alltid vært noe litt snusfornuftig over partiet, som elevrådsrepresentanten som sukker over kosedag før sommerferien fordi det blir mindre læring.

Det er mer vanlig at politiske slagord blir glemt eller latterliggjort, enn at de overbeviser velgerne. Men gode slagord kan være kirsebæret på toppen av en gjennomarbeidet politisk strategi. «Vanlige folks tur» fungerte i 2021 fordi Ap malte opp kontrasten til «skattelette for de rike» og minnet om hvem de er til for. «For folk flest» har alltid fungert for Frp, partiet som sier høyt det mange bare tenker.

Slagord kan ikke skape en politisk profil, bare forsterke inntrykk velgerne allerede har. Slik sett kan Høyres nye «ingen slagord»-strategi fungere. Høyre er et parti som liker å snakke sak. Hvorfor ikke dunke det inn?

Det er allikevel skjær i sjøen.

Norsk politikk er ofte en kamp om å være minst mulig ideologisk og mest mulig for «sunn fornuft» og praktiske løsninger («ideologi» brukes ofte som noe nær et skjellsord). Det er beinhard konkurranse.

Høyre kan fortsatt vinne valget, men det ser langt brattere ut enn for bare få måneder siden. At partiet har «ingen slagord» kan ikke bety ingen profil.

Undertegnede har vært politiker i Høyre, men gikk ut av partiet da jeg startet i E24.