Valget Trump utløste

1 day ago 3

Danske velgere går til valgurnene tirsdag, og utfallet kan snu det politisk landskape landskapet i Danmark.
Trump ville annektere Grønland, noe som styrket statsminister Mette Frederiksens popularitet.
Valgkampen har handlet om danske saker, men Grønland har fått økt oppmerksomhet.
Professor Kasper Møller Hansen spør seg om valget kan føre til høyere prioritering av grønlandske spørsmål.

Tirsdag 24. mars skal danskene bestemme hva slags regjering de ønsker de neste fire årene.

De siste meningsmålingene har vist at det ligger an til et utrolig spennende valg i år.

For når valglokalene stenger klokken 20 tirsdag, kan det politiske Danmark snus på hodet:

Socialdemokratiet kan gjøre sitt dårligste valg på 123 år, og Venstre sitt dårligste noensinne, skriver NTB.

Ut av dette kaoset skal det komme en regjering som ingen ennå vet hvordan ser ut. Men – det er fortsatt meget sannsynlig at den vil ledes av sittende statsminister Mette Frederiksen, som har hatt posisjonen siden 2019.

I Danmark er det statsministeren som har privilegiet å utlyse valg innen en fireårsperiode. At Mette Frederiksen gjorde det akkurat nå, er alt annet enn tilfeldig.

Før jul så det ikke lyst ut for Fredriksen på popularitetsmålingene.

Så kom USAs president og ville overta Grønland – det selvstyrte territoriet som fortsatt er en del av Kongeriket Danmark.

Det ble for Mette Frederiksen en politisk styrkeprøve hun ikke kunne tape.

– Danskene støttet opp om hennes kamp mot denne ytre fienden, som ville komme og ta Grønland. Vi så et hopp fra bunnmålingene hun hadde i høst, og etter til de gode tallene som kom etter krisen i januar, forklarer den kjente valgforskeren Kasper Møller Hansen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i København, til VG.

Professor i statsvitenskap ved Københavns universitet

Kasper Møller Hansen

Også Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har opplevd et boost på målingene etter forhandlingene med Trump-administrasjonen.

Les også: – Han er bare den tøffeste

Forvirret av de danske partinavnene? Her er forklaringen

Socialdemokratiet: Aps søsterparti. Vært i regjering siden sommeren 2019. Satser på velferd, stram innvandringspolitikk og sterkt forsvar. Vil ha partileder og statsminister Mette Frederiksen til å fortsette.
Venstre: Et borgerlig og liberalt parti. I regjering siden november 2022, tradisjonelt det største partiet på borgerlig side. Satser på sterkt forsvar, lavere skatter, og flere hender i velferden. Vil ha partileder Troels Lund Poulsen som statsminister.
Moderaterne: Ble stiftet i 2021. I regjering siden november 2022. Ledes av tidligere Venstre-leder og eksstatsminister Lars Løkke Rasmussen. Sentrumsparti. Vil ha mer næringsvennlig politikk, fleksibel pensjonspolitikk og bedre helsevesen. Vil ha en sentrumsregjering.
Socialistisk Folkeparti: Søsterpartiet til norske SV. Vil ha styrket velferd, mer tid for barnefamiliene, og mer ambisiøs klimapolitikk. Ønsker en rød regjering.
Danmarksdemokraterne: Ble stiftet 2022. Ledes av tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg, som forlot partiet Venstre etter at hun ble stilt for riksrett som følge av en ulovlig asylordre. Profilerer seg som borgerlig. Vil ha styrket distriktspolitikk, strengere innvandringspolitikk og styrket helse- og omsorgssektor. Vil ha en borgerlig statsminister.
Liberal Alliance: Et sterkt markedsliberalistisk parti. Satser på «nytenkning i velferden» og mindre stat, lavere skatter, og en hardere kamp mot «trusler mot kulturen». Vil ha partileder Alex Vanopslagh som statsminister om partiet blir størst på borgerlig side.
Det Konservative Folkeparti: Søsterpartiet til Høyre. Vil styrke dansk konkurransekraft, sterkere kjernevelferd og styrket forsvar. Peker på Troels Lund Poulsen som statsminister.
Enhedslisten: Rødts søsterparti. Vil ha lavere matmoms og kollektivpriser, sprøytemiddelforbud i grunnvannsområder, og sterkere pensjoner og trygder. Vil ha en rød regjering.
Radikale Venstre: Søsterpartiet til norske Venstre. Liberalt og grønt parti som tilhører rød blokk. Vil ha en rask grønn omstilling, investeringer i skole og barnehage, og et krav om at Danmark skal følge internasjonale konvensjoner i innvandringspolitikken. Vil ha en sentrumsregjering.
Alternativet: Grønt parti. Vil gjøre Danmark til et grønt foregangsland, ha et bærekraftig landbruk og kortere arbeidstid. Ønsker en «grønn-rød regjering» og fortsetter som opposisjonsparti dersom det blir en sentrumsregjering.
Dansk Folkeparti: Ytre høyre-parti som lenge vant stort på streng innvandringspolitikk. Strengere innvandringspolitikk er fortsatt partiets sentrale sak, sammen med lavere priser og høyere pensjoner. Peker på Troels Lund Poulsen som statsminister.
Borgernes Parti: Dannet av Lars Boje Mathiesen i 2023, som utbryter fra Nye Borgerlige. Vil minske politikernes makt, sende innvandrere tilbake til sine hjemland og redusere bilavgiftene. Melder partileder Mathiesen som statsministerkandidat, men har generelt en oppslutning rundt 2 prosent.

(Kilde: NTB)

I et nymalt lokale i København møter VG forperson i den grønlandske interesseorganisasjonen Uagut, Julie Rademacher (41).

Hun slipper en innpakket T-skjorte i bordplaten og forklarer at denne er en av få i sitt slag nå:

– De ble utsolgt på under 24 timer, revet vekk!, smiler hun, og holder stolt opp trøyen med påskriften «Annexation sucks».

Rademacher var en av dem som sto i bresjen for kjempedemonstrasjonene til støtte for Grønland i mange danske byer i januar.

Hun beskriver det som har skjedd som at grønlenderne har «prøvd i mange år, og plutselig lytter verden».

– Det er litt skremmende, og også veldig fint, sier Uagut-lederen til VG.

1 av 4 grønlendere bor i Danmark, rundt 17.000 mennesker.

For dem har det siste drøye året vært ganske surrealistisk, sier hun til VG.

– Det er helt vilt å oppleve at de store endringene i verden blir en del av våre liv. For dette handler om stormakter, sikkerhetspolitikk og forsvar, men det handler også om oss grønlendere og vår hverdag.

Rademacher sier oppmerksomheten rundt Grønland har gjort at mange fra det selvstyrte territoriet har gått fra å kjenne på diskriminering, til å oppleve en ny lydhørhet fra danske politikere.

Hun trekker frem statsminister Frederiksens unnskyld til grønlandske kvinner for spiralsaken som et viktig bidrag til forsoning mellom folkene.

– Det har gjort noe godt med oss. Det er helt avgjørende at statsministeren skjønner at dette ikke bare handler om land til land, men folk til folk. Nå vil vi noe sammen.

Selv om trusselen mot Grønland og stormaktspolitikk ble en trigger for valget, har valgkampen dreid seg rundt veldig danske spørsmål, som svinehold og dyrevelferd, sprøytemidler og rent drikkevann.

– Valgkampen har vært veldig tradisjonell, men jeg tror at vårt forhold til Grønland er blitt fornyet. Vi har i hvert fall snakket mer om Grønland i det siste enn vi har gjort på veldig lenge. Så bare det at de er kommet på dagsordenen, tror jeg er viktig, sier professor i statsvitenskap Kasper Møller Hansen til VG.

Etter valget vil det bli klart om grønlendernes liv kommer høyere opp på politikernes agenda, enn det tradisjonelt har vært i Danmark.

– Det gjenstår jo mange diskusjoner om selvstendighet og økonomi og så videre, som ikke er tatt i denne valgkampen, som er noe både Folketinget og åpenbart også Grønland må ta stilling til de neste par årene. Så diskusjonen er i hvert fall ikke slutt, mener professoren.

De siste målingene før valgdagen peker mot et dødt løp mellom blokkene.

Det gjør også at Grønland nok en gang viser seg som viktig for statsminister Frederiksen:

I et dødt løp kan de fire nordatlantiske mandatene fra nettopp Grønland og Færøyene være nok til å avgjøre hele valget.

Les også: Danmark forberedte seg på amerikansk angrep på Grønland

Read Entire Article