Valgte å reise til Finland for å føde: – Tryggheten kommer først

– Vi bor 4–5 timer unna nærmeste sykehus – i fint sommervær. Nå i mørkeste januar valgte vi å se etter tryggere løsninger, sier Johan Vasara.

Vasara er tidligere ordfører i Kautokeino, han har vært statssekretær i samferdselsdepartementet, sametingsrepresentant og representerer i dag Arbeiderpartiet i Kautokeino.

Men først av alt er han pappa. Til tre.

Velger 10 mil lengre vei

Den første gutten ble født i Rovaniemi i Finland. Datteren så dagens lys ved UNN i Tromsø. Den siste lille gutten, som ble født for en drøy måned siden kom også til verden i Rovaniemi.

For Vasara og familien var valget enkelt.

Selv om det er 10 mil lengre å kjøre fra Kautokeino til Rovaniemi, mener Vasara at turen til Finland er sikrere.

– Absolutt. Det er strake og fine veier, 90-sone på store deler av strekningen og stabilt innlandsklima, sier Vasara.

Det var iFinnmark som omtalte saken først.

Alta ligger midt mellom Kautokeino og Hammerfest. Veien fra Alta til Hammerfest er ofte stengt eller kolonnekjørt på grunn av uvær, snøskred, storm og glatte veier.

– I en sårbar livssituasjon tar man ingen risiko. Tryggheten kommer først.

• Les også om hvordan pasienter på vei til Hammerfest etter 13 timer blir hentet ut fra rasområdet ved hjelp av helikopter.

Vasara sier at det ikke har vært noe problem for familien å velge å føde i Finland.

– Vi valgte å søke Helfo om refusjon og det har gått helt fint, sier han.

Seksjonssjef i Helfo utland, Hanne Grøstad, bekrefter at norske borgere kan benytte seg av fødetilbud i utlandet og få dette dekket av det offentlige.

– Regelverket for fødsler er tilsvarende regelverket for andre helsetjenester i spesialisthelsetjenesten, sier Grøstad.

Hun sier at det ikke er mange som benytter seg av denne muligheten.

Mener tilbudet bør styrkes

Selv om Johan Vasara er kjempefornøyd med tilbudet i Rovaniemi mener han det er en fallitterklæring at norske borgere føler at de må velge tjenester i utlandet.

Han vil fremme forslag i kommunestyremøte om et tettere samarbeid med Finland når det gjelder sykehustjenester.

Dette er en idé som ordfører Anders S. Buljo støtter.

Det Vasara imidlertid aller helst skulle ønske, var at tilbudet ved Klinikk Alta hadde blitt bygd opp. Ikke ned, slik han mener er tilfellet.

– Det er fantastisk tragisk den veien utviklingen går. Når det er et politisk uttalt mål at Klinikk Alta skal videreutvikles, så ser vi at Helse Nord og Finnmarkssykehuset gjør det motsatte, sier Vasara.

Direktør for Finnmarkssykehuset Ole Hope har i flere styremøter uttalt at det ikke er mer folk i Finnmark enn til å forsvare ett sykehus.

Vasara mener at dersom det skal bo folk i Finnmark må man ha et velfungerende helsetilbud.

I dag er det to sykehus i Finnmark. Ett i Kirkenes og ett i Hammerfest.

Vasara mener man for vestfylket kunne hatt ett hovedsykehus i Hammerfest, med en underavdeling i Alta.

– Som kan ha samme økonomi og der man samarbeider, ikke konkurrerer, sier han.

– Vi er nødt til å se på Finnmark med nye øyne. Alta og Kautokeino har flest fødende kvinner, faktisk tre ganger så mange som Hammerfest, sier Irene Ojala, stortingsrepresentant fra Pasientfokus.

Hun sier at Finnmarkssykehuset, og heller ikke Stortinget tar hensyn til hvor folk bor.

– Vi må få et tjenestetilbud som er tilpasset folks behov og ikke foretakets søken etter økonomisk bærekraft. Det er det som er problemet med helseforetaksmodellen og det må endres, sier Ojala.

– Finnmark er et stort fylke

Kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset, Eirik Palm, skriver i en e-post til NRK at de leverer et fødetilbud av høy faglig kvalitet.

– Vi har likevel forståelse for at enkelte vil føle usikkerhet knyttet til fremkommelighet på veiene våre vinterstid. Finnmark er et stort fylke, og da er det også dessverre slik at noen får lang vei til sykehus, sier Palm.

Dropper timen på sykehuset

Vasara frykter at den linja Finnmarkssykehuset har lagt opp til nå vil føre til at stadig flere velger å reise ut av fylket for behandling.

Vasara sier at mange får timene sine utsatt på grunn av at været og lange avstander setter en stopper for planlagte timer ved sykehuset i Hammerfest.

– Jeg har masse eksempler. Også med min far som måtte avlyse en sykehustime i Hammerfest på grunn av uvær og lange reiseavstander. Han er en gammel mann, snart 80 år, sier Vasara.

Han mener dette i ytterste konsekvens kan føre til at alvorlig sykdom oppdages for sent.

Kommuneoverlege i Kautokeino, Anne Lajla Kalstad, har tidligere sagt til NRK at flere eldre og syke dropper timen sin ved sykehuset i Hammerfest, fordi turen blir for krevende.

Stoppet ambulering

I tillegg til å legge ned det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta har direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope også stoppet ambulering av tjenester.

Et tilbud som ifølge legeforeninga i Finnmark har vært en suksessfaktor over flere tiår.

Nå må voksne og barn i den meste folketunge regionen ta seg fri fra jobb og skole for å reise til Hammerfest sykehus flere ganger i året.

Dette i stedet for at én helsearbeider kommer til Alta og behandler en større gruppe pasienter der.

– Dette handler jo også om samfunnsøkonomi, sier Vasara.