Vances opprør

Etter åtte uker med krig mot Iran har USAs visepresident J.D. Vance begynt å stille spørsmål ved hvordan Pentagon fremstiller krigen for president Donald Trump.

Ifølge to tjenestemenn i Trump-administrasjonen, som har snakket med The Atlantic, har Vance flere ganger utfordret forsvarsdepartementets fremstilling av situasjonen.

Spørsmålet gjelder de amerikanske missillagrene.

Pentagon kan ha tonet ned hvor raskt lagrene tømmes.

Konsekvensene kan bli alvorlige.

De samme lagrene vil trolig bli brukt dersom USA skal forsvare Taiwan mot Kina, Sør-Korea mot Nord-Korea – eller Europa mot Russland.

Halvparten brukt opp

Tjenestemenn og eksterne rådgivere sier til The Atlantic at bruken av sentrale våpen – både avskjæringsraketter og offensive missiler – har skapt alvorlige mangler.

KongressenKongressenden lovgivende forsamlingen i USA, som består av Senatet og Representantenes hus. har ennå ikke fått en detaljert oversikt over krigens kostnader og våpenbeholdningen, slik den har bedt om.

Men ifølge økonomisjefen i Pentagon, Jules Hurst, har «Operation Epic Fury» kostet 25 milliarder dollar til nå.

En fersk analyse fra den Washington-baserte tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS) tegner et skarpt bilde av situasjonen.

I løpet av 39 dagers luft- og missilkampanje før våpenhvilen, har USA brukt opp mer enn halvparten av førkrigslageret for fire av syv nøkkelvåpen, skriver CSIS i rapporten «Last Rounds?».

Blant våpnene tenketanken har sett nærmere på, er det særlig fire som har blitt tappet kraftig:

1. Tomahawk: Et langtrekkende kryssermissil som kan skytes fra skip og ubåter. I krigen mot Iran har det gitt USA mulighet til å ramme mål langt inne i landet.

2. THAADTHAADTerminal High Altitude Area Defense: Det mobile luftvernsystemet kan skyte ned ballistiske missiler, og har vært viktig for å beskytte amerikanske og allierte styrker mot iranske missilangrep. 2.

3. Patriot: Et luftvernsystem mot fly, droner og missiler som har spilt en sentral rolle i forsvaret av amerikanske baser og allierte mål mot iranske angrep.

4. JASSMJASSMJoint Air-to-Surface Standoff Missile: Et kryssermissil som avfyres fra fly, og som har gjort at USA har kunnet treffe mål dypt inne i Iran.

Ifølge analysen, som er utarbeidet av Mark F. Cancian og Chris H. Park ved CSIS, har USA brukt store mengder av disse våpnene.

Og det tar år å erstatte dem.

Tenketanken konkluderer likevel med at USA har nok missiler til å fortsette denne krigen i ethvert rimelig scenario. Risikoen ligger i mulige fremtidige kriger.

Det offisielle bildet

Forsvarsminister Pete Hegseth og general Dan Caine, USAs forsvarssjef, har beskrevet skadene på iranske styrker som dramatiske.

Og de har hevdet at de amerikanske våpenlagrene er robuste.

Trump selv har gjentatt de positive vurderingene og erklært for flere uker siden at skadene som USA har påført Iran allerede utgjør en seier. Han har også sagt at de amerikanske lagrene av nøkkelvåpen er «tilnærmet ubegrenset».

Fra venstre: Forsvarssjef Dan Caine, forsvarsminister Pete Hegseth, visepresident J.D. Vance og president Donald Trump. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB

Ifølge kilder som The Atlantic har snakket med, presenterer Pentagon-ledelsen «i beste fall et ufullstendig bilde». Ifølge magasinet, som gjengir interne etterretningsvurderinger, skal Iran fortsatt ha både missiler og droner tilgjengelige.

Samtidig har Hegseth møtt kraftig kritikk i Kongressen for å ha tegnet et for positivt bilde av Iran-krigen. I Senatet anklaget demokraten Jack Reed ham for å gi Trump det presidenten ønsket å høre, heller enn det han trengte å vite.

Det samme har en tidligere Trump-tjenestemann uttalt til The Atlantic.

– Petes TV-erfaring har gjort ham svært god til å forstå hvordan han skal snakke til Trump, og hvordan Trump tenker.

Ifølge magasinet holder Pentagon pressebrifingene sine klokken åtte om morgenen – samtidig som Trump er kjent for å se på Fox News.

En tidligere tjenestemann er enda skarpere:

– Hegseth strekker seg langt for å fortelle presidenten nøyaktig det han vil høre. Det er farlig.

Politisk spill i kulissene

Vance var skeptisk til krigen mot Iran før angrepene startet for 60 dager siden. Gjennom valgkampen var visepresidenten, som selv har tjenestegjort i Irak, en tydelig motstander av amerikanske kriger i utlandet.

Trump har selv erkjent at visepresidenten var «kanskje mindre entusiastisk» overfor en konflikt som har vist seg upopulær blant amerikanske velgere.

Flere kilder nær Trump hevder at Vances politiske fremtid – og et mulig presidentkandidatur i 2028 – nå er tett knyttet til utfallet i Iran, skriver PBS, ABC og Washington Post.

Hegseths politiske liv er også betinget av hvordan krigen går, ifølge The Atlantic.

Etter en turbulent bekreftelsesprosess, og etter at rykter om opptredenen hans skal ha irritert flere i Det hvite hus, skal Hegseth nå nyte større tillit hos presidenten.

Siden da har han ledet tilsynet med et taktisk vellykket angrep på Irans atomprogram i juni i fjor, samt den ulovlige pågripelsen av Venezuelas sterke mann, Nicolás Maduro, i januar.

Gjennom angrepene, og gjennom kampen mot inkluderingstiltak i det amerikanske forsvaret, har Hegseth rendyrket en politikk han selv omtaler som USAs «kriger-etos».