Sola har stekt over Trøndelag og lenge har det vært snakk om varmerekorder.
I dag skjedde det, bekrefter Meteorologisk institutt.
Namsskogan og Grong helt nord i Trøndelag har slått en 43 år gammel rekord fra Buskerud.
– Det er helt fantastisk det da, sier ordfører i Namsskogan, Elisabeth Vollmo Bjørhusdal når hun hører om rekorden.
Selv om hun selv er et vintermenneske og foretrekker 30 minusgrader, sier hun.
Rekorden handler om antall dager med makstemperatur på over 30 varmegrader sammenhengende.
Den foregående rekorden var fra 1982 i Nesbyen i Buskerud. Den rekorden var på 12 dager.
Grong og Namsskogan har hatt 13 dager sammenhengende tropedager.
Blir det skilt på kommunegrensa?
– Ja, det spørs. Noe må vi finne på, sier ordfører i Namsskogan kommune, Elisabeth Vollmo Bjørhusdal.
Ordfører i Grong, Ann Jeanett Klinkenberg, svarer dette:
– Vi har jo en E6 som går gjennom Grong og Namsskogan. Så vi finner sikkert noe løsning på å få markert det på noe vis.
Ordfører i Grong kommune, Ann Jeanett Klinkenberg.
Foto: Rita Kleven / NRKHun mener denne sommeren vil gå inn i historiebøkene, fordi den har vært så fin.
– Så mange dager med fint vær og over 30 grader, det har jo ikke Grong hatt før. Det har man jo ikke hatt i Norge før heller nå. Så det har vært helt spesielt, sier hun og ler.
– Hvordan er det å dele rekorden med nabokommunen, da?
– Namsskogan er jo en god nabo av oss. Så det er jo kjempegøy.
I løpet av hetebølgen har det vært flere branner i Trøndelag. En av disse var i Grong.
– Men den fikk man heldigvis slokt ganske raskt, men man var veldig bekymra når det var så tørt, sier Klinkenberg.
Hetebølge i alle fylker: – Ikke vanlig
Temperaturene holder seg høye gjennom hele døgnet. Sola varmer på dagen og havet varmer på natta.
Det sier meteorolog ved Meteorologisk institutt, Charalampos Sarchosidis.
Han sier det er steder i nærheten av havet som har opplevd flest tropenetter.
– Så selv om ikke sola varmer på natta, er havet så varmt at det holder temperaturen høy.
Badeplassen Tømmeråsfossen i Grong har blitt flittig brukt under hetebølgen.
Foto: Rita Kleven / NRKHan sier at vi i tillegg har fått varmluft fra både Sør- og Øst-Europa, og den luften har ligget der over flere dager.
Den siste tiden har alle fylker i Norge hatt over 30 grader.
– Det er oppsiktsvekkende at hele landet har opplevd hetebølge samtidig, sier Sarchosidis.
Hva sier dette om klimaet vårt?
Selv om det er gøy med rekorder, kan dette være et varsel om klimautviklingen.
– Dette er veldig uvanlig.
Det sier Iulia Marginean, klimaforsker ved klimaforskningssenteret Cicero, om den lange perioden med varme i Nord-Trøndelag.
– Vi har prøvd å få budskapet i flere tiår nå. Vi hadde rett, dessverre, sier klimaforsker Iulia Marginean.
Foto: CICEROHun sier det er for tidlig å si om akkurat denne rekorden skyldes klimaendringene, men understreker at verden faktisk bare blir varmer.
– Vi kan forvente slike temperaturer i de kommende årene også. Vi må trolig ikke vente i 43 år til dette skjer igjen, dessverre.
– Hva kan dette ha å si for klimaet vårt?
– Vi forventet dette. Vi visste at det ville skje. Vi kommer nærmere og nærmere 1,5 -global oppvarming.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Hun sier at dette ikke er nyheter for klimaforskere.
– Vi har prøvd å få budskapet i flere tiår nå. Vi hadde rett, dessverre. Vi skulle ønske vi hadde tatt feil, men dette blir bare verre.
Hun sier at vi ikke bare må redusere klimautslippene våre, men også begynne å forberede oss på det som kommer.
– Vi bør også tenke mer på varme og dens innflytelse på samfunnet og på infrastruktur. Som togstrekninger, for eksempel.
– Jeg tror det er viktig for Norge å begynne å forberede seg for slike hendelser i nær fremtid.
Hardt for sårbare grupper
– Dette kan ha negative konsekvenser for folks helse, øker risikoen for skogbranner, det kan føre til vannmangler og påvirke dyrelivet.
Marginean har forsket på hetebølger og varme i sammenheng med hvordan det påvirker helsa vår.
Hun sier nordmenn ikke er forberedt på den type varme vi har nå.
– Hele infrastrukturen og husene er forberedt på å holde kulda ute, ikke varmen.
Særlig noen grupper er mer utsatt for negative konsekvenser av varme enn andre.
Nå skal det dundre, hølje og blinke
For nå skifter været om.
Fredag er det meldt temperaturer på «bare» litt over 20 grader i både Namsskogan og Gartland.
Lenger sør i landet har Meteorologisk institutt sendt ut flere farevarsel fra onsdag.
Flere steder er det fare for styrtregn, lyn og tordenvær.
Publisert 24.07.2025, kl. 12.06 Oppdatert 24.07.2025, kl. 14.18