Even Rydheim Samuelsen tar bussen til jobb hver dag. Han er fornøyd med dagens tilbud der han bor.
Nå står tilbudet han er avhengig av i fare.
Over hele landet varsler fylkesordførere kraftig reduksjon i kollektivtilbudet.
Dyrere billetter og færre avganger er konsekvenser innbyggere landet over må forberede seg på.
Foto: Simon Elias Bogen / NRK
Dyrere billetter og færre avganger er konsekvenser innbyggere landet over må forberede seg på.
Foto: Simon Elias Bogen / NRK
Blant årsakene er et krav om utslippsfrie busser og at «alt» blir dyrere.
– Det er uansett mer miljøvennlig å ta bussen enn å kjøre bil, men jeg tror flere går tilbake til bilen om det blir dyrere å ta buss, sier Samuelsen.
Krever penger fra regjeringen
I 2024 og 2025 får flere fylker anbud for nye kontrakter med kollektivselskapene. Kontraktene skal gjelde de neste ti årene.
Kostnaden på anbudene har økt unormalt mye – opptil 60 prosent enkelte steder.
– Den ekstraordinære prisstigningen i buss- og fergekontrakter fører nå til kollektivkrise i fylke etter fylke.
Det sier fylkesordfører i Rogaland og leder i fylkesordførerkollegiet, Ole Ueland (H).
– Vi er helt avhengige av at staten bidrar mer, sier Ueland.
Foto: Øystein Otterdal
– Vi er helt avhengige av at staten bidrar mer, sier Ueland.
Foto: Øystein Otterdal
– Nå snur vi hver stein for å finne en løsning, men rutekutt og økte priser blir dessverre en nødvendig konsekvens, sier Ueland.
Nå krever han at staten bidrar mer til å opprettholde et godt kollektivtilbud for innbyggerne.
Hva synes du om økte billettpiser?
Skoleskyss kan forsvinne
I Vestfold har man landet en avtale med bussene som fører til en økning i kostnader på 134 millioner kroner i året.
Fylkesordfører Anne Strømøy (H) kan fortelle om dramatiske konsekvenser for innbyggerne.
– Om vi kun setter opp prisen på billetter for å dekke de ekstra kostnadene, vil månedskortet øke med 109 prosent, sier hun.
Strømøy er bekymret for kollektivtilbudet om de ikke får hjelp til å dekke de økte kostnadene.
Foto: Vestfold fylkeskommune
Strømøy er bekymret for kollektivtilbudet om de ikke får hjelp til å dekke de økte kostnadene.
Foto: Vestfold fylkeskommune
– Hvis vi skal dra ned kollektivtilbudet så mye som vi kanskje må, er vi usikre på om vi klarer å levere skoleskyss i henhold til opplæringsloven, sier Strømøy.
Hun peker på generell kostnadsvekst i samfunnet, mangel på bussjåfører og overgang til utslippsfrie busser som årsaker til kostnadsveksten.
– Vi går nå over til nullutslipp i hele kollektivtrafikken. Den omstillingen koster penger.
– Veldig kjipt
NRK spurte reisende hva de synes om at busstilbudet kan bli endret.
Susanne Brooklyn Andersen
– Jeg synes det er veldig kjipt om jeg må betale mer for å ta bussen. Da kommer jeg nok til å bruke bussen mindre enn det jeg gjør i dag.
Even Rydheim Samuelsen
– Om jeg fortsetter å ta bussen fremover kommer an på hvor mye dyrere billetten blir, og om det lønner seg sammenlignet med å kjøre bil.
Frykter at flere velger bilen
Utslippsfrie busser er et krav fra staten, og et av tiltakene for å nå Norges klimaforpliktelser.
For hver dieselbuss som byttes ut med en elektrisk buss vil CO₂ -utslippet reduseres med om lag 50 tonn CO₂ per år, ifølge regjeringen.no.
I desember 2023 meldte regjeringen, ved Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at klimakravet skulle fremskyndes.
– Vi er helt avhengige av at staten følger opp denne forpliktelsen med mer penger. Hvis ikke blir det kutt i kollektivtilbudet.
Det sier fylkesvaraordfører i Telemark, Terje Riis-Johansen (Sp).
– Vi er i en krevende situasjon. Veldig krevende, sier Riis-Johansen.
Foto: Fredrik Pedersen / NRK
– Vi er i en krevende situasjon. Veldig krevende, sier Riis-Johansen.
Foto: Fredrik Pedersen / NRK
Han frykter at tiltaket om nullutslipp heller fører til at flere velger å kjøre bil, dersom resultatet er dyrere billetter og færre avganger.
– Det er et kjempeparadoks, sier han.
– Dere har visst om kravet om utslippsfrie busser en stund. Har dere vært dårlig forberedt?
– Nei, det har vi ikke. Vi har sett det komme, men det er en prosess som må gå sin gang. Det skal forhandles og vurderes, og det skjer i alle fylker rundt om i landet nå, svarer han.
– Kundene må blø
NRK har vært i kontakt med flere av landets fylkesordførere som uttrykker den samme bekymringen for kollektivtilbudet.
I Sør-Norge rammes spesielt bussene, mens i nord påvirkes hurtigbåt og ferge.
Svein Sundsdal
Fylkesordfører i Agder, Arne Thomassen (H):
– Vi er veldig bekymret, for vi sliter med å få regnestykket til å gå opp. Vi kan ikke overføre hele kostnaden på de reisende. Da vil færre reise kollektivt.
Eirik Pessl-Kleiven / NRK
Fylkesordfører i Buskerud, Tore Opdal Hansen (H):
– Vi merker en eksplosiv økning i utgiftene. Det skyldes blant annet overgangen til elektriske busser der kostnadene ligger mye høyere enn for dieselbusser, både ved innkjøp og drift.
Oskar Rennedal
Fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland (Sp):
– Jeg forventer at de nasjonale politikerne innfrir. Det er et rop om hjelp. Jeg har tatt til orde for at staten må inn og bidra mer til drift av kollektivt.
Morten Andersen
Fylkesordfører i Trøndelag, Tomas Iver Hallem (Sp):
– Fylkeskommunene må tilføres mer midler. Det handler om folks mulighet til å bo i hele landet og om å opprettholde livskvaliteten i både by og bygd.
Knut-Sverre Horn
Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H):
– Vi er bekymret for kostnadene på hurtigbåttrafikken, spesielt siden vi ser at noen strekninger i Nordland har økt med 80 prosent. Kundene er de som må blø.
Nå krever fylkesordførerne mer penger. De venter spent på revidert nasjonalbudsjett for 2025 som legges frem av regjeringen Støre på torsdag.
– Vi regner med at det kommer noe der og er i løpende dialog med statsråder. Kommer det ikke noe eller nok, må vi jobbe videre med dette, sier Strømøy.
– Mange opplever økte kostnader
– Regjeringen er godt kjent med at mange fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, og vi har stor forståelse for at særlig kollektivtransporten nå er under press.
Det skriver statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet i en e-post til NRK.
Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund.
Foto: Svein SundsdalSærlig er det flere fylker som opplever økte kostnader knyttet til nye anbud, elektrifisering, sjåførmangel og generell prisvekst, ifølge Kroglund.
Derfor har regjeringen allerede fremmet flere forslag til bevilgningsøkninger for å styrke fylkeskommunenes økonomi, legger hun til.
– I tillegg satser vi målrettet på kollektivtransport i byområdene. I 2025-budsjettet er det satt av 7,7 milliarder kroner til byvekstavtalene og andre tilskuddsordninger, skriver Kroglund.
Les hele svaret fra Kroglund her:
Hei!
Takk for at du leste saken vår!
Har du tanker om saken du har lest eller innspill til nye saker? Send oss gjerne en e-post!
Publisert 14.05.2025, kl. 06.08