Varsler massiv skole-endring: – Vi skal tenke stort om de minste

– Målet er å gi ungene en start på skolen som gjør at de kan lykkes. Det svaret kommer ikke med å øke timetallet. Det handler om å organisere skolehverdagen på nye måter, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Du åpner for å redusere antallet fag for de minste barna?

– Ja, antall fag mener jeg vi skal kunne tenke åpent om, sier han til NRK.

I fjor høst tenkte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun høyt i Aftenposten om hvordan regjeringen ønsker å endre skolehverdagen for de minste:

Mindre totalbelastning og grep for økt trivsel sosialt skal gi rom for bedre læring i lesing, skriving og regning, var budskapet.

Derfor får nå Utdanningsdirektoratet marsjordre fra regjeringen om å tydeliggjøre hvordan skolehverdagen konkret skal legges om for de yngste for å ivareta regjeringens mål.

Samtidig strammes grepet om skjermbruk ytterligere: Fra 1. august skal skolene være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1.-4.-klassinger. Det blir bestemt i forskrift i vår.

– Vi tydeliggjør nå at skjermbruk bør være veldig begrenset de første fire årene, sier Støre.

Lesing og regning

På Vaulen skole i Stavanger øver elevene i klasse 4D til forestilling. Etterpå forteller Millie Elis Lervik Palm, Ulrik Birkeland Owren og Pendar Nazaran NRK hvordan de bruker skjerm i skolehverdagen.

– Alle i klassen bruker den cirka like mye, men noen er litt mer ivrig på den enn andre, sier Ulrik.

– Jeg bruker den mest til å spille matte. Men hjemme er det å gjøre matte og sånt og bli bedre i det, sier Pendar.

– På ferier pleier jeg å ikke ha skjerm. Og det funker faktisk. Det virker bare kjedelig de to første dagene, sier Millie.

Og hva er egentlig det beste med skolen?

– Jeg synes det er ganske gøy. Jeg får mange nye venner og kan leke i friminuttene, sier Millie.

– Jeg liker friminutt og matte, utegym og sånt. Jeg liker også slides og å presentere ting, sier Pendar.

Rektor Gunn Reidun Tednes-Aaserød sier skolen strever med å få elevene til å henge med, rett og slett fordi man skal favne «for mye, for fort».

Hun tenker spesielt på de yngste elevene.

– Jeg skulle ønske vi hadde mer tid til å konsentrere oss om det helt grunnleggende, lesing og regning. At de fikk lov å konsentrere seg om grunnferdighetene, rett og slett, sier hun til NRK.

Åpner for å utsette fag

Støre legger fram skolenyhetene i en tale til Arbeiderpartiets landsstyre i Oslo senere i dag.

– Vi skal tenke stort om de minste, og vi er alle urolige over resultatene vi har sett om at lesing, skriving og regning går ned, sier Støre.

Han sier det er åpenbart at skolehverdagen må organiseres annerledes, og at man nå har kunnskap om at flere timer ikke er svaret på utfordringene.

– Vi har et åpent syn på hvordan vi innretter skoledagen. Det er avgjørende å inkludere fagfolk i skolen i dette arbeidet.

– Skal man også kutte ut fag her?

– Det kan hende at det er noen fag man kan ta litt senere, sier Støre.

– Helt ny måte

Allerede i fjor høst åpnet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for å skyve på oppstart med engelsk, KRLE og samfunnsfag.

– Vi skal organisere skolehverdagen på en ny måte, som sikrer at ungene i løpet av skoledagen først og fremst bygger gode sosiale og emosjonelle ferdigheter og hvor de lærer seg å bli trygge, sier hun til NRK.

– Det er først da de er i stand til å lære seg å lese, regne og skrive når de skal det, sier hun.

– Blir det færre timer og færre fag?

– Ikke umulig. Det blir i alle fall organisert på en helt ny måte. Vi tar innover oss evalueringen av seksårsreformen. Det skal være mer lek i første og andre klasse. For det er gjennom lek man bygger gode sosiale og emosjonelle ferdigheter. Leken er også med på å bygge kapasitet i barnehjernene til å ta til seg læring i de tradisjonelle teoretiske fagene.

– Hva vil du si til de som sier at dette har vi hørt før?

– Det som er nytt, er at regjeringen nå har besluttet at dette er noe vi skal i gang med, og dette skal skje raskt.

Utvalg i gang

Utdanningsforbundets leder Geir Røssvoll viser til at evalueringen av seksårsreformen fra 1997 har vist at det er behov for en mykere skolestart.

– Jeg tror det er svært viktig at man ikke nødvendigvis korter ned tida man skal være på skolen, men at man har økt bemanning, mer fokus på praktisk læring og mer fokus på lek og uteaktivitet, sier han til NRK.

Nordtun har også satt ned et «utvalg for framtidens fellesskole». Utvalget skal levere sin rapport 6. august og er blant annet bedt om å vurdere «hva som må endres av innhold, omfang og organisering i skolen».

– Kortslutter dere nå denne prosessen?

– Norsk skole tar ikke skade av å ha en åpen diskusjon om innholdet og organiseringen av norsk skole. Regjeringen skal selvfølgelig ta med anbefalingene fra fellesskoleutvalget før endelig utforming blir klar, sier Nordtun.

– Vi kan imidlertid ikke legge alt løpende arbeid på is bare fordi vi har utvalg som jobber parallelt.