– Veldig få har plukket opp det

1 day ago 7

Jonas Lovv er spent på Eurovision-uka i Wien, men gruer seg til å være borte fra familien.
Etter å ha vunnet Melodi Grand Prix, har Lovv hatt en hektisk timeplan med medieopptredener og konserter.
Han jobber med å beskytte stemmen etter å ha mistet den i London.
Lovv deltar som jurymedlem i «Shock the Stage» og understreker betydningen av å gi nye talenter en sjanse.
Selv om han gleder seg til Eurovision, kommer han til å savne konemor Thea og sønnen Abel.

– Hallaien!

Sondre Skaftun (31) - produsent, medlåtskriver, bandmedlem og ikke minst tjommi med Jonas - møter VG utenfor Bergen Kjøtt ved Skutevikstorget, der guttas studio ligger.

Skaftun beklager å måtte dele en viktig del av rock-stjernelivet: Jonas er forsinket.

Ganske nøyaktig to måneder har gått siden Jonas Lovv gikk ned på kne med et primalbrøl i Håkons Hall på Lillehammer etter den overlegne seieren i den norske finalen av Melodi Grand Prix.

Hvem er han egentlig, denne karen med bart og briller på? Denne hypre energibomben fra fjorårets «The Voice»?

Konkurransen vant han ikke, men publikums - og juryens - hjerter satte han hengelås rundt med sin ustoppelige energi.

Når Jonas endelig er på plass, det påkrevde kvarteret etter avtalt møtetidspunkt, innrømmer han at de to månedene etter MGP har vært rimelig hektiske.

– Men selvfølgelig magisk i tillegg da. Det er jo litt sånn at når guttedrømmen blir realitet over natten, så koser man seg som regel. Men det er jævlig mye arbeid, jeg skal ikke legge skjul på det, sier han og eksemplifiserer med noe som kan kalles en hvit løgn:

– Men er det ikke litt sånn, at når liker du det du gjør, så jobber du ikke en dag i ditt liv?

Han humrer en smule:

– Jeg tror de løy litt, de som sa det. Eller de la litt godviljen til.

Jonas Lovv rekker knapt å sette seg ned for å bli fotografert, før han spretter rastløst opp igjen.

Det viser seg at dagen er fullpakket. Det er ikke tid til å sitte stille.

VG henger på.

På vei til bilen rister han lett på hodet over to elsparkesyklister som gauler Mods-sanger i feil by.

Åsane Kulturhus next.

Les også: Jonas Lovv er vinneren av MGP 2026

– Manageren min (Svein Olav Høysæther, red.anm.) driver en festival i Åsane som heter High Voltage, og så nevnte han at de skulle ha noe som de kaller for «Shock the stage», der de gir muligheten til yngre musikere og ukjente band å kjempe om en plass på festivalen, sier Lovv, mens tjommi Sondre og VGs fotograf krangler med et digert barnesete om plass i baksetet.

Har Jonas Lovv og «Ya Ya Ya» mulighet til å vinne hele Eurovision?

aYa ya ya! Jeg tror han feier absolutt alle andre av banen!bNei nei nei.cTja tja tja - vi kommer iallfall til finalen.dHa ha ha - han ryker i semien...eAi ai ai - har ikke hørt om denne karen, jeg...

Mer krangling om det samme kommer etter hvert...

– Og det er jo sånne ting som jeg gjorde da jeg var liten og startet med musikk og var med i alle slags mulige band-konkurranser for å få lov til å spille på de kule stedene.

Drøyt ti minutter senere vrenger Jonas Lovv - i sivilt også med etternavn Hellesøy - sin elektriske Volvo inn foran kulturhuset i Åsane og blir møtt av manager Svein Olav og kultursjef John Kristian Øvrebø.

– Kan eg stå her?

Det bør han ikke.

Øvrebø peker mot Thon-senteret ved siden av og spanderer kaffe og boller i ventetiden mens Lovv parkerer og jury-treffet kan starte.

– Jeg ba om lov til å sitte i denne juryen. Det er veldig kult at jeg får lov til å være med å bidra her, sier Lovv og legger til at også MGP-general Tarjei Strøm sitter i samme jury.

– Han er jo en legende!

Jonas rekker ikke å sette seg nå heller. Åsane Tidende vil ha intervju og fotografering utendørs.

Det finnes ikke nei i munnen til Jonas, bare Lovv.

Tre kvarter senere sitter vi i bilen mot Bergen sentrum og Vågen igjen.

Han hadde nesten glemt at han hadde time hos logoped om tyve minutter.

– Det er mye som man ikke nødvendigvis assosierer med musikk og musikkdrømmen som også må gjøres. Sosiale medier, presse, reising. Veldig mye ekstra greier.

– Hvilke forventninger har du for de neste to ukene?

– Egentlig mye av det samme. Det jeg gleder meg mest til, er jo å gjøre det som jeg egentlig har gjort de siste månedene, bare under litt mer kontrollerte forhold. Vi har jo vært på med disse pre-partyene nå - Amsterdam, London, Oslo...

– Og i London mistet du stemmen?

Jonas manøvrer bilen belevent gjennom Bergenstrafikken, lykksalig nok uten den samme energien som han er kjent for fra scenen.

Logoped-timen han er underveis til er et direkte resultat av London-episoden.

– Det var vel en dårlig kombo av å lande klokken åtte om morgenen i London, så en lang dag med presse og deretter spille konsert klokken to om natten, sier han.

– Jeg vet at det er en form for strekk, på stemmen da. Stemmen fungerer litt sånn at det er mange muskler som skal jobbe i harmoni. Altså, hvis du strekker en muskel når du løper, så klarer du ikke å løpe så jækla mye lenger. Det er litt det samme med stemmen.

London-opptredenen hans kan du se via fanfelleskapet Wiwibloggs HER!

Når Volvoen ruller forbi Bergenhus festning og mot Bryggen, innser VG at det haster å få stilt alle spørsmålene på blokka om vinnerlåten «Ya Ya Ya», før vi lurer på hva det er han faktisk gruer seg til.

Revolverintervjuet må frem og revolveren - unnskyld; opptakeren - rettes mot sjåføren:

– Hva handler «Ya Ya Ya» om?

– Jeg er ikke så fan av å gå inn på hva ting handler om når det kommer til låtene mine. Det kan ofte ødelegge. Noen mener den handler om en ting, andre om en annen. Jeg føler ikke det er helt opp til meg å diktere hva den skal handle om for deg.

– Selv har du brukt ordet «hornyness», altså kåtskap, i sosiale medier?

– Det kan det også handle om!

Han flirer.

– Men det er ikke for å beskrive låten, det er mer for å beskrive meg og opptredenen. Selvfølgelig er det litt gøy å spille litt på de tingene der, men det er jo egentlig en låt om kjærlighetssorg. Veldig få har plukket opp det, og det synes jeg er fint - at jeg har klart å pakke det inn.

Les også: Jonas Lovv (31): Fikk ja til MGP - sa opp jobben

– Under MGP-finalen på Lillehammer; var du selv oppmerksom på hvor mange ganger du tok deg på skrittet?

– Oj... Nei, du kan jo spørre Elvis om det samme. Eller Michael Jackson. Kunstnerisk frihet, holdt jeg på å si. Det var nok ikke en del av koreografien til Mona, iallfall. Så mye kan jeg si.

Mona Berntsen har vært NRKs faste Eurovision-koreograf de siste årene.

– Men det blir tydeligvis et naturlig sted for meg å plassere hånden når jeg synger, så det må folk bare leve med.

– Veldig mange nevner også Queens avdøde legende, Freddie Mercury, ikke minst etter å ha sett avslutningsposituren din på Lillehammer?

– Ja, jeg har en greie for Freddie Mercury. Han er ett av mine forbilder som mange andre artister. Det er ikke nødvendigvis at jeg er en kjempestor Queen-fan, det er mer at jeg er fan av uttrykket og måten å levere en låt på live. Som aldri er rett frem. Som er noe annet enn det du får når du sitter og hører det hjemme. Der gjorde han en stor jobb som jeg har tatt mye inspirasjon fra.

– I MGP-finalen fikk du full pott fra de utenlandske juryene. Hva sier det deg om mulighetene i Eurovision?

– Da de 12erne kommer inn på historisk vis - jeg hadde fremdeles ingen forventning om å vinne på det tidspunktet - men da visste jeg at jeg på en måte at jeg hadde gjort jobben min. Ikke at det nødvendigvis teller så mye i en eventuell Eurovision-finale, men jeg fikk vist meg for Europa og fått en liten smakebit på hva de synes om meg utenfor Norge.

Her fleiper Jonas Lovv om forventningene til Spellemann:

– Tungt tatovert, tungt besmykket og en klesstil som avviser alt som har med A4 å gjøre; du har kalt deg selv en «fri sjel». Hva legger du i det?

– At jeg kan være meg selv uten å være så jævlig forsiktig. For meg er det viktig at folk tør å ta opp den kampen. Hvis du har et uttrykk eller en måte du selv liker å være på, så skal du ikke la andre definere det og fortelle deg hva som er greit og hva som ikke er greit. Det har vært viktig for meg.

Rødt lys tvinger Jonas Lovv til å reflektere ytterligere.

Fingre med sort lakk på neglene og strategisk plasserte ringer, trommer behersket på rattet.

Øynene myser mot ventende grønt i solskinnet.

Jonas Lovv og samboeren Thea Olsen Hesjedal.

– Klær og mote og hele pakka. Det visuelle uttrykket er noe som jeg verdsetter veldig, at folk får lov til å uttrykke seg på den måten de vil. Spesielt i Eurovision. Det er en god arena. Når jeg møter folk - den mest engasjerte Eurovision-fansen - så er det første jeg ser at dette er personer som føler de kan være seg selv på et fritt sted. For meg er det så viktig at det er det vi formidler i Eurovision.

Og enda viktigere i år, med kontroversen rundt Israels deltagelse.

Heller ikke Jonas Lovv er uberørt av den.

– Det hviler en politisk sky over hele Eurovision, men det er så viktig å ikke glemme hvor det kommer fra, at det er en konkurranse som ble laget i kjølvannet av den verste verdenskrigen vi har sett. For å skape samhold etter en veldig tung periode, og for å samle Europa.

Jonas ser seg godt om i enda en rundkjøring.

– Og gjennom årene har det rett og slett bare blitt en sånn trygg havn for folk som føler seg litt utenfor. Det har jeg virkelig fått sett og kjenne på nå i de siste månedene, og det synes jeg er utrolig deilig at jeg fikk bekreftet at det fremdeles er et sted for samhold og kjærlighet. Jeg vil veldig gjerne holde på det.

- Selv om Israel for tiden er et krigførende land?

– For et land som er involvert i krig og som driver krigføring i dette øyeblikket, kan det kanskje være greit å ta et år på sidelinjen. Det er noe jeg har vært tydelig på hele veien. Men jeg har også sagt at mine israelske kolleger behandler meg som alle andre - en musiker og en musikk-kollega i denne konkurransen. Frem til det punktet at den personen begynner å ytre meninger som jeg er uenig i, kommer jeg til å behandle den personen som nettopp det, bare enda en deltager, sier han.

Langs Bryggen møter vi tjukt med folk som vil se Bergens nyss hjemkomne stolthet, det staselige seilskipet Statsraad Lehmkuhl, etter et helt år i utlendighet i FN-tjeneste.

En så lang periode i utlendighet venter ikke på Jonas Lovv i Wien.

Men når han kikker i sladrespeilet og ser det tomme barnesetet, vet han hva som kommer.

– Det blir vanskelig, sier han om et fravær fra på flere uker fra konemor Thea - Baby Momma, som hun står oppført som på telefonen hans - og deres tre år gamle sønn, Abel.

Jonas og Thea med sønnen Abel på tre år.

– Nå er han såpass gammel at han driver og spør etter meg, lurer på hvor jeg er og sånt. Det er jo ikke fett i det hele tatt, det er der det begynner å rive litt, sier han.

Men:

– Det er ikke sånn at han sitter hjemme og griner fordi pappa er borte, og jeg vet at han har det fint. Han er lett å ha med og gjøre og har veldig mange fine folk rundt seg og trives med alle og enhver. Jeg er ikke bekymret for ham og hans emosjoner. Det er nok mer min egen samvittighet det går utover.

– Det blir kanskje litt FaceTime fra Wien?

Jonas ser kontant til høyre mot «revolveren».

– Det blir mye FaceTime fra Wien, lover han.

– Vi har en regel når jeg er borte at vi skal facetime før leggetid, og det får vi som regel til hver gang.

Jonas Lovv parkerer bilen, drar pusten langt inn og deretter sakte ut.

Det er ti minutter igjen til logoped-timen.

Før han høflig sier på gjensyn, ser han tankefull over Vågen mot Statsraad Lehmkuhl som troner majestetisk langs Bryggen på den andre siden.

– Egentlig har jeg jo vært over alle hauger siden vi vant Melodi Grand Prix. Amsterdam, London, utallige turer til Oslo. Så ja, fruen gjør en kjempejobb på hjemmebane, det går ikke an å si noe annet.

Read Entire Article