Venter kraftig vekstfall i bolig­investeringer

Boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) har et mål om at det skal bygges flere boliger i Norge. Men både i år og neste år venter regjeringen langt lavere boliginvesteringer enn tidligere anslått.

SKAL BYGGES: Investeringene i boligbygg ligger langt under målet, ifølge revidert statsbudsjett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

For å nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030, må det bygges 27.000 boliger i året. I fjor ble det nemlig igangsatt 22.000 boliger, har boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) tidligere uttalt.

I revidert budsjett for 2026 som regjeringen la fram tirsdag denne uken, nedjusterer regjeringen anslagene for hvor mange boliger som bygges.

Veksten i byggenæringen i 2026 var i det opprinnelige statsbudsjettet anslått til nesten 12 prosent. I revidert er denne nedjustert til 3,2 prosent. Det samme fallet i boliginvesteringer er ventet neste år – fra nær 12 prosent til 4,8 prosent i 2027.

Utgangspunktet for beregningene er 209 milliarder kroner investert i 2025. I år anslår altså regjeringen at disse investeringene vil øke med noe over tre prosent.

Går dårlig med bransjen

Bård Folke Fredriksen i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) mener anslaget fra regjeringen var «overoptimistisk».

– Det går mye dårligere i nyboligbygging enn det selv regjeringen mente i desember. Det som er mest alvorlig med det, er at vi nå går inn i det fjerde året på rad med vesentlig lavere boligbygging enn befolkningsveksten skulle tilsi, sier han til E24.

Fredriksen sier de får tilbakemeldinger om en bransje som sliter.

– Vi hører om konkurser, økt ledighet og lavere sysselsettingsgrad i bygg og anlegg, mens resten av norsk arbeidsliv går nesten så det suser, sier Fredriksen.

Les også

Mer til Norgespris og drivstoff: Her fant de pengene

GÅR FOR SAKTE: Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, mener det går for sakte med regjeringens tiltak for å få opp takten i boligbyggingen.

Vil forenkle

Kommunalminister Skjæran har nylig gitt et oppdrag til Direktoratet for byggkvalitet om å gå gjennom og forenkle regelverket. Et forslag er planlagt ut på høring i løpet av året.

I revidert budsjett foreslo regjeringen å styrke dette direktoratet med fem millioner kroner.

– Jeg mener vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke flere. Derfor forenkler vi byggteknisk forskrift og digitaliserer plan- og byggesaksprosessene, skriver Skjæran i en e-post til E24.

Nedgangen i boliginvesteringer forklarer han slik:

– Kraftig økning i materialprisene og høyere renter enn vi har vært vant til har dempet boligetterspørselen og gjort det vanskeligere å finansiere nye boligprosjekter. Siden 2023 har det vært et stort fall i boligbyggingen og dermed også i boliginvesteringene.

Les også

Vil forenkle reglene for boligbygging

– Myndighetene er passive

I fjor sommer leverte en arbeidsgruppe fra byggenæringen 72 forslag for å øke boligbyggingen i Norge til daværende minister Kjersti Stenseng.

– Vi synes myndighetene er passive. Nå er det ett år siden bransjen samlet fremmet en liste med 72 punkter for hva som kan forenkle plan og byggesaksbehandlingene og redusere kostnadene ved bygging, sier Fredriksen i NBBL.

Han mener det er positivt at minister Skjæran har sagt han skal sende flere forslag på høring i år og neste år, men så langt har det bare kommet det Fredriksen omtaler som et krav i skjerpende retning.

– Dyre reguleringer

Han sikter da til forslaget om klimakrav i de tekniske forskriftene som nå er sendt på høring. En del av disse klimakravene er at det skal stilles krav om utslipp fra byggeplass.

– Samtidig har norske kommuner fått hjemmel til å stille krav om utslippsreduksjon fra byggeplass gjennom kommunale reguleringsplaner. Dette er et eksempel på at man legger opp til en dobbeltregulering – hvor kommunen kan stille krav gjennom reguleringsplaner og staten kan stille krav gjennom tekniske forskrifter. Dette kommer på toppen av Co₂-avgiften, sier Fredriksen.

Slike reguleringer er med på å gjøre at det blir så dyrt å bygge boliger i Norge, mener Fredriksen og sier det bygges halvparten av hva behovet er i dag.

– Det har ikke vært bygget så få boliger siden 1946, sier Fredriksen.

Tirsdag sendte Miljødirektoratet et forslag om «nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser» på høring.

HOLDER FAST PÅ MÅLET: Boligminister Bjørnar Skjæran sier målet om 130.000 nye boliger innebærer høyere byggeaktivitet enn det har vært de seneste årene. Samtidig er det ikke unormalt høyt i et lengre tidsperspektiv, sier han. Foto: Ole Martin Wold

Vil ha mer ombygging

Boligminister Skjæran forteller at de i tillegg til å forenkle forskriften også satser stort på studentboliger.

– Vi vil legge bedre til rette for ombygging av bygg og oppgradering av uegnede boliger for å utnytte ressursene i dagens bygningsmasse, skriver han i e-posten.

– Denne uken varslet regjeringen at vi vil fjerne alle krav til omsorgsboliger og sykehjem unntatt byggereglene, som vi også er i gang med å forenkle. Alt dette stimulerer til byggeaktivitet i hele landet og vil hjelpe oss å nå målet, uttaler Skjæran.

Et annet tiltak fra regjeringen har vært å øke lånerammen for Husbanken fra 15 til 34 milliarder kroner i 2025 og 2026.

Les også

Så mye øker eiendomsskatten