Venter med å innføre direktivene som førte til regjeringskrise

EU-saker om satellitter og morsmelk innføres, men ikke de tre energidirektivene som førte til skilsmisse mellom Ap og Sp.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Gorm Kallestad / NTB

Når EØS-komiteen møtes på fredag, skal 80 nye EU-regler bli en del av norsk lov.

E24 har fått innsyn i listen over rettsakter som skal opp på møtet. De nye reglene dreier seg om alt fra sammensetningen av protein i morsmelkerstatning til sikker satellittbasert kommunikasjon.

De tre direktivene om energi, som satte spikeren i kisten for regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp, er derimot ikke med på listen.

E24 har stilt energiminister Terje Aasland (Ap) spørsmål om hvorfor ikke de tre direktivene innføres nå.

Energidepartementet viser til at formelle prosesser tar tid. Statssekretær Astrid Bergmål skriver i en e-post at departementet har kontakt med de andre EØS-landene og EU for å forberede innlemmelse av direktivene.

– Det vil bli fremmet proposisjoner for Stortinget om de tre direktivene før påske, og det tas sikte på vedtak i EØS-komiteen til sommeren, skriver Bergmål.

Statssekretær i Energidepartementet Astrid Bergmål (Ap). Foto: Heiko Junge / NTB

Mineralregler ikke med

EUs nye regelverk for mineraler som er avgjørende for grønn industri, Critical Raw Minerals Act (CRMA), og en teknologiordning kalt Net-Zero Industry Act (NZIA) er heller ikke å finne på listen.

I januar sa næringsminister Cecilie Myrseth at målet «er å få dem på plass veldig raskt».

Norsk Bergindustri, som representerer norske gruveaktører, har tidligere etterspurt dette regelverket. De frykter mer mineralavhengighet fra Kina dersom EU ikke samarbeider bedre for å sikre flere prosjekter.

EUs regelverk for genmodifisert mat er heller ikke på listen. Sakene om dette går helt tilbake til 2003. Utenriksministeren har sagt til Nationen at direktivet «er en av våre prioriteter å få det unna så raskt som mulig».

Å innføre disse kan sikre Norge en viktig avtale om helse som helseminister Jan Christian Vestre lenge har forsøkt å få gjennom.

Romfartsselskap fornøyd

Blant reglene som innføres er en rettsakt om energimerking av smarttelefoner og nettbrett. En annen handler om kriterier for klassifisering av cybertrusler og andre IKT-relaterte hendelser.

Regjeringen innfører også EU-programmet om sikkerhet og satellittbasert kommunikasjon, som blant annet er etterspurt av forsvar- og romfartsselskapet Eidel.

Truls Orderløkken Andersen leder Eidel, som blant annet leverer krypteringsløsninger for satellitter.

– Det er veldig bra, er den umiddelbare kommentaren fra Eidel-sjef Truls Orderløkken Andersen.

– Det gjør at vi får markedstilgang for våre løsninger. Uten programmet hadde vi stått på utsiden. Og en ting er hva Eidel gjør, men jeg vet at dette er noe flere romfartsbedrifter har etterspurt. Det er spesielt viktig i disse dager, sier han.

Tar ned etterslepet

I slutten av januar lå EØS-etterslepet på 624 saker.

Etter det kommende møtet vil etterslepet gå ned til rundt 520 rettsakter, ifølge statssekretær Maria Varteressian (Ap). Hun har ansvaret for avtalen på vegne av Norge.

– Regjeringen har vært tydelig på at dere jobber med å få ned etterslepet og at dette er høyt prioritert. Hva er det som tar tid?

– Å innlemme EØS-rettssaker tar noen ganger tid ettersom rettsaktens innhold stiller større krav til den rettslige og faglige vurdering, sier Varteressian.

Statssekretær Maria Varteressian (Ap) i Utenriksdepartementet har ansvaret for EØS-etterslepet i regjeringen. Foto: Runa Victoria Engen / VG

Utover de nasjonale vurderingene må departementet bli enige med EØS- og EFTAEFTADen europeiske frihandelsforeningen, en organisasjon som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, og som samarbeider med EU gjennom EØS-avtalen.-partnere om ulike tilpasninger.

– Dette er en prosess som følger av EØS-avtalen og som vi må forholde oss til uavhengig av andre eksterne faktorer som handelskonflikt og lignende, sier statssekretæren.

Hun understreker at de fleste rettsakter medfører liten endring for Norge, og de dermed kan innlemmes raskt etter at de er vedtatt i EU.

– Men jo mer kompleks og sektorovergripende rettsakten er, jo mer arbeid kreves det. Utover vurderingene av forvaltningen må det i noen tilfeller også hentes inn synspunkter fra berørte interesser.