3 hours ago
2
- Verden opplever rekordmange mennesker på flukt, samtidig som viljen til å hjelpe synker, påpeker VGs kommentator.
- Naboland nekter å hjelpe, og flyktninger behandles dårlig.
- I en tid der den etablerte verdensorden bryter sammen, må vi styrke internasjonale institusjoner og øke bistanden.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Midtøsten står i brann. Krigen mellom Israel og Iran dekkes bredt i mediene, fordi den kan destabilisere en hel verden.
Verden lider allerede. Det har ikke vært så ille siden 2. verdenskrig.
Det er nå rekordmange mennesker i verden som er tvunget på flukt grunnet krig, konflikt, forfølgelse og brudd på menneskerettigheter.
Verst rammet er Sudan med over fjorten millioner flyktninger. Etterfulgt av Kongo, Syria, Afghanistan, Ukraina og Myanmar.
Det viser tall som FNs høykommissær for flyktninger la frem 12. juni.
Det er dobbelt så mange flyktninger i verden i dag sammenlignet med 2011.
Det som er enda verre er følgende: Viljen og/eller evnen til å hjelpe flyktninger synker dramatisk.
Noe av forklaringen kommer i en fersk rapport fra Prio: Det har ikke vært så mange voldelige konflikter på 70 år.
Krig er nå den nye normalen.
Til sammen er det 61 pågående konflikter og kriger i 36 land.
Noen kriger er førende: Russlands krig mot Ukraina, borgerkrigen i Tigray-regionen i Etiopia, Israels folkerettsstridige bombing av Gaza og konflikten mellom Afghanistan og Pakistan.
FORDREVET: En sudansk kvinne som rømte fra en av regionens største flyktningleir i Darfur, i likhet med 400 000 andre flyktninger i april i år. Her hviler hun på vei til en annen flyktningleir i landet. Foto: MARWAN MOHAMED / EPA / NTB42 år gamle Sher Khan er en av dem som lever i dette marerittet.
Til nyhetsbyrået Associated Press forteller han sin historie. Han er født i Pakistan av afghanske flyktninger. Hele livet har han bodd i Pakistan.
Han fikk 45 minutter på seg. Pakk sakene og forlat landet, var beskjeden fra pakistanske myndigheter.
«Alle våre eiendeler ble igjen. Vi prøvde så hardt over år å skaffe oss alle tingene vi eide med ære», sier Khan fra flyktningleiren i Afghanistan.
Sher Khan er en av nesten en million papirløse afghanske flyktninger som er blitt kastet ut av Pakistan de to siste årene.
Pakistanerne har sin forklaring: De er altfor fattige til å huse millioner av afghanske flyktninger. Men dette handler mindre om penger og mer om politikk og å bruke menneskemasser som våpen.
Pakistan beskylder Taliban-regimet for å ha bidratt til terrorangrep og uro i landet.
STATSLØS: Rohingya-flyktninger er den største gruppen statsløse i verden. Her en jente i flyktningleir for Rohingya i New Delhi. Bildet er tatt sommeren 2023. Foto: ARUN SANKAR / AFP / NTBIkke så langt unna, i India, er det 40 000 Rohingya flyktninger som blir utsatt for systematiske menneskerettighetsbrudd.
Og i det siste har indiske myndigheter forsøkt å kaste dem ut.
En sjokkerende hendelse etterforskes nå av FN.
6. mai i år skal en gruppe Rohingya-flyktninger ha blitt arrestert i New Delhi i India. To dager etterpå skal indiske myndigheter ha satt dem i en militærbåt utenfor Andaman og Nicobar øyene, og kjørt dem til farvann nær Myanmar.
Her skal flyktningene ha blitt kastet ombord med flytevester på – og bedt om å legge på svøm inn til kysten. Hvor mange som kom i land vites ikke.
«Samvittighetsløse og uakseptable handlinger», sa FNs høykommissær for menneskerettigheter om hendelsen 15. mai.
Rapportene tilsier at det blant de omtrent 40 rohingyaene var både kvinner, barn og syke.
Er det riktig å hjelpe flyktninger i nærområdene?aJa, alltidbNei, ikke alltidcUsikkerDe siste ukene har det gått en debatt i Norge om asylsystemet.
Den tidligere UDI-direktøren Frode Forfang har kalt asylsystemet for dysfunksjonelt.
De fleste norske politikere og fremtredende meningsbærere er nå enige med Frp om at flyktninger skal hjelpes der de er. Altså i nærområdene.
Vel, dette er hva som skjer der de er.
Mer eller mindre fattige naboland som tidligere har hjulpet nekter å hjelpe.
Og noen av de som fortsetter å huse flyktninger i nærområdene behandler dem som dyr.
LYSPUNKT: To menn feirer å komme hjem etter å ha vært internt fordrevne i Syria. Bildet er tatt i byen Hama 7. april i år. Foto: AHMAD FALLAHA / EPA / NTBMen det finnes ett lyspunkt.
Før 2025 er omme har 2 millioner syriske flyktninger flyttet tilbake til Syria.
De aller fleste fra land i nærområdene.
Det viser at det kan være en god løsningen om flyktninger flest forblir i nærområdene.
Men ikke uten at nærområdene settes i stand til å ta vare på dem.
Man kan for eksempel ikke nekte å ta imot flyktninger i Europa, og samtidig redusere bistandsbudsjettet.
FN melder mandag denne uken at de må kutte i hjelpearbeidet grunnet det de omtaler som «de største og mest brutale bistandskutt noensinne».
Frp foreslår bistandskutt, og USA har gjennomført kuttene.
Og samtidig forventes det at et lutfattig land som Pakistan skal huse millioner av flyktninger over flere tiår.
Det blir ikke fred av slikt.
Nå er ikke tiden for å gi opp internasjonal bistand, solidaritet og diplomati.
Snarere tvert imot.
Nå er det viktigere enn noen gang at verdenssamfunnet, Norge inkludert gjøre alt man kan for å opprettholde og styrke internasjonal bistand.
Og støtte opp om bistandsorganisasjoner og institusjoner som FN, EU, Den afrikanske union, og den internasjonale straffedomstolen.
Fredelige løsninger er hardt arbeid, men det er den eneste veien ut.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)