VG-kåring: Årets beste bøker 2025

3 hours ago 3

Sindre Hovdenakks topp tre

Nikolai Torgersen: «Gater jeg har levd»

Roman: Denne skjønnlitterære debutanten utfordrer alt som heter sjangergrenser. Nikolai Torgersen vokste opp med massiv omsorgssvikt og kaotiske boforhold, og tilbrakte som voksen flere år som hjemløs. Resultatet ble en trassig motstandskraft og en dragning mot utenforskapet.

«Gater jeg har levd» er en oppvekstskildring du aldri har sett maken til. Full av faenskap og av dyp kjærlighet til alt og alle som bryter småborgerlighetens rammer. Nikolai Torgersen var fra før av best kjent som billedkunstner. Med denne boken har han også erobret seg en sentral plass i norsk samtidslitteratur.

Les VGs anmeldelse: En oppvekstskildring uten like i norsk litteratur

Åsne Seierstad: «Ufred»

Dokumentar: Åsne Seierstad er vår viktigste og beste dokumentarforfatter. Punktum. Hun vant både Bokhandlerprisen og Brageprisen for denne boken, som også vil bli å finne under mange juletrær i år.

Seierstad gjennomførte flere besøk i Russland i kjølvannet av invasjonen i Ukraina. Hennes mestergrep er å la den store historien speile seg i de små enkeltskjebnene hun formidler. Boken er holdt i et høyt tempo, uten at den virker heseblesende. Bildene hun gir oss er av et Russland i full fart mot fascismen. En skremmende bok som du nettopp derfor må lese!

Les VGs anmeldelse: Årets viktigste bok!

Ingvar Ambjørnsen: «Sorgen i St. Peter Ording»

Noveller: 2025 ble året da vi mistet mange av våre mest ruvende forfattere. Dag Solstad, Roy Jacobsen, Liv Køltzow, Tor Åge Bringsværd - og Ingvar Ambjørnsen.

Sistnevnte rakk å gjøre ferdig denne samlingen med syv novelleperler, så finslipte og gjennomarbeidede at de fortjener å bli lest av riktig mange. Ingvar Ambjørnsen behersket de stilistiske virkemidlene etter alle(novelle)kunstens regler. «Sorgen i St. Peter Ording» er en gave til leserne og et verdig farvel til en fantastisk forfatter og en flott fyr.

Les VGs anmeldelse: Novelleperler av edel karakter

Elin Brend Bjørheis topp tre

Anne Holt: «Diamanter og rust»

Krimroman: Alt funker i den 13. og aller siste boken i krimserien om Hanne Wilhelmsen. Jeg både lo og ble rørt til tårer. Persontegningene er glitrende, og krimmysteriet imponerer. Her er det ikke enkelt å løse gåten selv før svaret avsløres. «Diamanter og rust» er også en av Holts mest personlige bøker. Når man leser mellom linjene, får man større innsikt i hele hennes forfatterskap. Slutten er poetisk og utrolig sterk. Aner vi en ny Rivertonnominasjon?

Les VGs anmeldelse: Alt funker!

Anne Louise Morseth: «En lykkelig slutt»

Romance: Endelig kom det en BookTok-inspirert romanse på norsk med referanser vi norske lesere kan kjenne oss igjen i. Dette er en skikkelig sidevender med handling fra bokbransjen - og byr blant annet på det som må være Norges heteste bokhandelscene.

Ikke så rart, for Morseth har vunnet Cupidos erotiske novellekonkurranse de siste to årene. «En lykkelig slutt» er morsom, smart, sexy og skikkelig fengende. Passer like godt for den leseglade tenåringen som henger på BookTok, som for mor som elsker bøker om bøker. Jeg venter utålmodig på bok to i serien.

Les VGs anmeldelse: Norsk litteraturs heteste!

Martin Tilrem: «Et jentebarn»

Roman: Martin Tilrems debut er en imponerende historisk roman fra Norge i 1814. Atten år gamle Aslak må forsvare landet fra svenskehæren og moren hans strever med tapet av et barn.

Boken er spennende, gripende, innsiktsfullt skrevet, og veldig aktuell fordi den minner oss på hvilke ofre krig krever. Like flott som gave til 20-åringen som til bestefar.

Les VGs anmeldelse: Suger leseren inn!

Gabriel Michael Vosgraff Moros topp tre

Olga Tokarczuk: «Jakobsbøkene»

Roman: En litterær kraftprestasjon fra den polske nobelprisvinneren! «Jakobsbøkene» er en kaleidoskopisk roman lagt til 1700-tallets opplysningstid i Europa, som over nesten tusen sider følger den messianske jøden Jakob Frank og hans bevegelse.

I likhet med alle virkelig gode historiske romaner, sier den også mye om vår egen tid. Dette er en monumental, krevende og fullstendig oppslukende leseopplevelse fra første til siste side. Oversetter Julia Wiedlocha bør være storfavoritt til Kritikerprisen for beste oversettelse. Ikke anmeldt tidligere, men et soleklart terningkast 6!

Leander Djønne: «Alt et»

Roman: Årets mørkeste roman. Punktum.

Den ferske brageprisvinneren serverer et mesterlig mareritt som setter seg i marg og bein. I et mytologisk landskap der gammeltestamentlig vrede, samisk folketro og norrøne myter flettes sammen, må to søsken overleve hos sine grusomme besteforeldre på en avsidesliggende gård.

Djønnes skrift minner om de mørkeste sagaene, der hevn og ætt driver alt mot undergang. Dette er feel-bad på sitt beste. Du er herved advart.

Les VGs anmeldelse her: Mesterlig mareritt

Ida Hegazi Høyer: «Det nye hjertet»

Roman: En klokkeklar kjærlighetserklæring til en uvanlig far – og et presist portrett av å leve mellom kulturer.

Høyer skriver med stor troverdighet om sine egyptiske røtter og gir et usedvanlig sterkt bidrag til årets mange norske bøker om foreldre og barn. «Det nye hjertet» er en reflektert og rørende selvbiografisk roman om ansvar, tilhørighet og å elske et ufullkomment menneske. Det er nydelig gjort!

Les VGs anmeldelse her: Sabla godt gjort!

Guri Hjeltnes topp tre

Anders Heger: «Wanda»

Biografi: I et øyeblikk av sitt liv tok hun et valg. Det reddet tusener av liv. Wanda Hjort var internert midt i Hitler-Tyskland og troppet opp med poteter på norgesglass i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen for å gi mat til norske fanger.

En blond kvinne med blå øyne og Bergans-sekk ble tatt vel imot, vaktene så ikke henne som en trussel. Jakten på navn og nummer på norske fanger førte til at tusener ble reddet med busser våren 1945. Sønnen Anders Heger bretter ut både et vakkert morsportrett og tar et oppgjør med morfarens høyreaktivisme. Boken er velskrevet, velopplagt og en lesefest.

Les VGs anmeldelse her: For en lesefest!

Johan B. Mjønes: «Spuria»

Roman: En nydelig liten roman, dette, om barn født utenfor ekteskap, adopsjon og hemmelighold. Kristin Krogstad er 87 år, og mannen er død. Nå vil hun lete etter barnet hun måtte gi fra seg da hun ble gravid 15 år gammel med sin ungdomskjæreste Tobias. Barna ble merket på fødestuen: S for spuria, uekte. De andre barna var merket med V for viv, mødrene var gift.

Med et elegant grep gjennom hele romanen spinner Mjønes mellom den eldre kvinnen som leter etter sitt barn og det som skjedde på 1950-tallet. En ukjent, velskrevet historie med innlevelse og nennsomhet.

Les VGs anmeldelse her: Helt nydelig

Dag O. Hessen: «Fugleperspektivet»

Sakprosa: Hvor blir det av fuglene? Akademikeren og formidleren Dag O. Hessen er en fryd å lese, men det har gjerne en dyster bakgrunn.

Denne gang handler det om trekkfuglene, skrevet med kjærlighet, fine minner, gjenkjennelige skildringer av fuglelyder rundt oss, fuglekasser, jakt på vakre fugleegg. Her er breddfullt av fakta om de enorme endringene på jordkloden som har ødelagt utallige deltaer, våtmarker og andre områder som i århundrer har vært hekkeområder, stoppesteder og start- og endestasjoner på trekkfuglenes ferd.

Årets bok er den andre i en planlagt trilogi - den første var om jern, og den siste skal handle om breer. Vi aner nok perspektivet - men må alltid lese Hessen.

Les VGs anmeldelse: Skriver så godt om fugler at vi rives med

Barnebokanmelder Kristine Isaksens topp tre

Marianne Gretteberg Engedal: «Fugler du kan ha møtt»

Barnebok 9–12 år: Mange kjenner forfatteren som illustratør under kunstnernavnet Skinkeape, og med denne utgivelsen tar hun faktaboken til et nytt nivå. Boken er gjennomdesignet med ulike typer opplysninger om fugler som finnes i Norge i en fargepalett som er til å spise opp. Samtidig lærer leseren viktig fakta som at dompapen ikke liker fuglenek, men solsikkefrø.

Tekstene er herlig absurde og rett på sak: «Har du møtt en liten brun ball med nebb og stjerten rett opp? (Svar: gjerdesmett). «Fugler du kan ha møtt» er et oppslagsverk fullt av skakke, morsomme illustrasjoner av fuglearter med masse personlighet og interessante særegenheter.

Perfekt julegave til folk i alle aldre. Terning 6!

Maria Parr/Åshild irgens: «Oskar og eg 2. Alle tinga vi har»

Barneroman 6–9 år: Maria Parr er en av våre dyktigste og mest leste barnebokforfattere, og har med serien om Oskar på seks år og storesøster Ida på ni laget seg en liten gullåre. Andreboka innfrir forventningene, og det er trygt å være i Parrs vestlandsidyll uten mobilscrolling og en urolig verden utenfor.

Det er dessuten en perfekt høytlesningsbok siden hvert kapittel er en egen fortelling som beskriver én hendelse, har et dramatisk høydepunkt og gjerne avsluttes med en morsom eller klok punchline. Maria Parr er en mester i komposisjon, levende dialog og vestlandsromantikk, og denne serien er verdt å henge med på.

Les VGs anmeldelse: Oscar er en norsk Emil i Lønneberget

Anna Fiske: «Hvordan er det å være barn?»

Billedbok fra 3 år: Anna Fiske ble nylig tildelt Brages hederspris for hele sitt mangfoldige forfatterskap til rungende applaus fra hele bokbransjen, men er heldigvis ikke ferdig med å skape. Det er en fryd at det stadig kommer nye bøker som er av høy kvalitet og fulle av originalitet, lekenhet og klokskap.

Årets bildebok er en del av serien som pangstartet med «Hvordan lager man en baby» (2019), som gikk rett på sak og ga barna ærlige svar, og igjen er hun på samme øyehøyde med målgruppa. Her blir alt så befriende ukomplisert: «Når vi er barn, er vi allerede oss selv. Du er allerede du.»

Boken handler om viktige saker som barns følelser, behov og rettigheter, samt om de voksnes ansvar. Aller mest er den en varm klem. Får herved terningkast 6!

Liker du å gi bort bøker til jul?

aJabNeicFikk flere tips på denne lista!

Read Entire Article