Vi er jaggu svake i trua her i nord

Uten å bli helt oppslukt av egen fortreffelighet, og en selvpåført rus av regional patriotisme og boblende polarpatriotisme på grensen til det eplekjekt usunne, må det likevel være lov å si at det naturmessige utgangspunktet vi har i nord representerer noe relativt unikt. I verden.

I mange år var det midnattssol og spektakulære naturopplevelser langs kysten, der fjell stuper rett ned i et hav som bugner av fisk og kval, som lokket turister fra både sør i landet og verden ellers til landsdelen. Disse har sørget for å fylle opp hotell, campingplasser og private boliger, mens det hardt prøvede veinettet har blitt beriket med karavaner av bobiler fylt av skuelystne turister.

I tillegg har mengden flytende hotell og fornøyelsesparker i form av kolossale cruiseskip, skutt i været. Mange av dem holdt økonomisk flytende ved hjelp av underbetalt, utenlandsk arbeidskraft. I bytte mot bruken av kyststripa og fjordene våre, har vi fått utslipp av både CO₂ og svoveldioksid som alene er høyere enn utslippene for innenriks luftfart.

At de nå skal skattlegges på et vis, er ren og skjær fornuft og på høy tid.

Les også: Stortinget skroter turistskatten – innfører kun avgift for cruiseturister

Turismen blomstrer fortsatt om sommeren her i nord. Nå har turistene også oppdaget at det er kult å være her om vinteren. Mørketida har nå blitt vel så attraktiv, der de samme naturomgivelsene bades i nordlys og polar villskap. Den sterkeste og mest etablerte merkevaren, Lofoten, har kjent best på trykket. Nå er Tromsø og omegn også helt der oppe. Det har vi merket til gagns.

Voksesmertene er store, og vi har ikke helt det nødvendige apparatet som gjør oss rigget til effektivt å svelge unna etterspørselen med tilfredsstillende tilbud. Ved Tromsø lufthavn var det i fjor 560.000 reisende bare på de direkte utenlandsrutene til byen.

Kapasiteten ved den nye utenlandsterminalen, som ble rustet opp og bygget om for over en milliard kroner, er allerede sprengt. Den åpnet i januar 2024. I høysesongen var det 75 utenlandsflyginger i uka. Så kommer alle de som reiser via andre flyplasser i landet. 2,5 millioner passasjerer totalt var innom flyplassen i fjor. Vi snakker bonanza-o-rama.

Det er hyggelig det, for all del. Mange tjener masse penger på dette, ikke minst de som driver utleie av rom til overnatting, enten det er det private markedet eller hoteller og campingplasser. Presset dette utgjør på både natur, infrastruktur, turstier, trafikale utfordringer, beredskap og sikkerhet, sanitære fasiliteter og søppelhåndtering er betydelig.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

I tillegg har det begynt å bre seg en frustrasjon blant folk som bor her. Eiendomsmarkedet er knallhardt fra før. Studenter, sykepleiere, baransatte og andre sliter med i det hele tatt å finne seg et sted å bo.

Folk leier heller ut til turister for langt høyere summer enn disse klarer å betale. Turistene har blitt gjøkunger i boligmarkedet.

For en kommune med så skakkjørt økonomi at de vakler på ei line der Robek-avgrunnen skriker under dem, er dette særs utfordrende.

Derfor har blant andre Tromsø ønsket å teste ut innføring av turistskatt, en skatt turistene skal betale selv, med et lite påslag per overnatting på tre prosent, slik det er kjempevanlig ellers i verden, ikke minst her i Europa.

Nå ser det ut til bare å bli en fantasi. Hotellene vil ikke (selv om det er turistene selv, ikke hotellene, som må betale). NHO vil ikke, fordi de støtter sine egne.

Høyre vil ikke, fordi de får eksem av ordet skatt/avgift (det hjalp ikke engang å kalle turistskatten «besøksbidrag»). Frp vil heller ikke, som følge av en enda sterkere utviklet eksem. Skatt = Satan. Uansett hva den skal brukes til eller hvem som må betale den.

Nå vil ikke Senterpartiet heller, fordi de åpenbart er mer opptatt av å være uenig med regjeringen de selv valgte å forlate, enn å støtte de enkelte kommunene i nord, med en skatt hver kommune selv kunne bestemme om de ville innføre. Derfor skåler de sammen nå.

Det er åpenbart viktigere å være imot nye, politiske motstandere – og hyle av misnøye fra sperregrensens truende fangarmer – enn å tilrettelegge samfunnet for det lutfattige kommune-Nord-Norge de normalt pleier å utvise så mye omtanke for.

Venstre, på sin side, er så fornøyd med at cruisetrafikken alene skal skattlegges, at deres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo, nå jubler og beruset kaller vedtaket intet mindre enn en milepæl.

Om ingen av disse kommer til fornuften innen neste uke, når Stortinget skal stemme over det, blir ikke turistskatten innført i de kommunene som selv ønsker det.

Motargumentet mot turistskatt er like syltynt som det er pinlig på vegne av hotellbransjens egen selvtillit, om den siste i det hele tatt finnes.

Hvis man i fullt alvor tror at en avgift på tre prosent per overnattingsdøgn vil føre til at turistene skroter Tromsø eller Lofoten som reisemål, og heller blir hjemme, eller drar til et annet land, må det jo bety at de har elendig tro på sin egen business.

Skal det virkelig ikke mer til for at hele turistkorthuset ramler sammen?

CRUISESKATT: – Venstres Alfred Bjørlo jubler og beruset kaller vedtaket intet mindre enn en milepæl. Foto: Javad Parsa / NTB

Åpenbart ikke, iallfall om man hører på hotellaktørene selv og deres omsorgsfulle heiagjeng. Det fascinerende med denne alarmerende og apokalyptiske retorikken på egen bransjes vegne, er at de samme folkene i høysesongen setter opp hotellprisene på nivå man må til julerushet på luksushotellene på Manhattan for å finne sammenlignbare priser per kvadratmeter.

Selv knøttsmå hotellrom uten frokost er priset til det man normalt betaler for luksussuiter sentralt i Paris, mens de mer romslige alternativene overstiger fornuften i så stor grad at konferanser og møter nå legges til andre byer, fordi selv godt bemidlede firma synes prisnivået er for høyt, kombinert med flypriser lik de man hadde da SAS hadde monopol på slikt. Flere kulturarrangører sliter med å få endene til å møtes.

Men turistene betaler. Mange av dem har reist fra andre verdensdeler. De har pøst ut penger for å se nordlyset og fjellene, polart uvær og kvalsafarier. De booker bord på dyre gourmetrestauranter.

De kjøper safaripakker til dyre dommer. Flere av dem levner dritdyre og hippe vinterklær, som de har brukt én gang, igjen på hotellrommene sine.

NHO og hotellaktørene tror like fullt at et påslag på tre prosent på overnatting vil skremme dem vekk fra hele ferien her. Det er som å tro at Coca-Cola vil gå konkurs på grunn av pant.

Støtten fra Frp, Høyre, Venstre og Senterpartiet varmer sikkert, som et ullpledd på nordlyssafari på Kattfjordeidet, men jo mer man tygger på dette, jo mer snøblind virker argumentasjonen.

Alle «hurra, det går så det griner! «-oppslagene i media i høysesongen fremstår dessuten direkte absurde, med tanke på hvor nært forestående den totale kollapsen angivelig er.

Hvis den politiske motstanden, og hotellnæringens egne skrekkvisjoner, i fullt alvor er tuftet på en frykt for at turismen skal kollapse på grunn av en liten besøksavgift, er sannelig troen på nærings- og reiselivet forstemmende liten.

Dessuten vitner det om et ukledelig fravær av forståelse for de utfordringene samfunnet, og de som bor her, står overfor når det kommer til den stadig voksende turismen. For denne fakturaen sendes nå til fellesskapet, mens de som tjener mest på turismen slipper unna.