Vi trenger mer samarbeid med EU

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO. Foto: Mats Bakken / Norsk Olje og Gass

Altfor ofte fremstilles EØS-avtalen som en rekke forpliktelser som «pålegges» Norge.

Dette er en kronikk

Næringslivet tenker ikke bare frem til september – vi planlegger flere år frem i tid.

Da trenger Norge en europapolitikk som er offensiv og langsiktig. Det handler helt konkret om forutsigbarhet og norske bedrifters muligheter til å konkurrere internasjonalt. 

Altfor ofte fremstilles EØS-avtalen som en rekke forpliktelser som "pålegges" Norge. Virkeligheten er at EØS-avtalen er en avtale som alle andre: den gir både oss og motparten rettigheter, muligheter og plikter. 

EØS-avtalen er ikke en meny vi kan plukke fra etter eget ønske. Hele poenget med avtalen er at vi inngår i et forpliktende fellesskap hvor spillereglene gjelder for alle.

Like spilleregler er nettopp en styrke, ikke en svakhet. Norske bedrifter skriker ikke etter særnorske løsninger – de ber om stabile og like rammevilkår i et stadig mer urolig internasjonalt geopolitisk landskap. 

Det er nettopp gjennom like regler og tilgang til det indre markedet at norske bedrifter har vokst, konkurrert og skapt verdier.

I NHOs medlemsundersøkelse fra april svarer bedrifter med internasjonal virksomhet at styrket samarbeid med EU er det viktigste tiltaket i møte med en ny og mer uforutsigbar virkelighet. Et stort flertall mener EØS-avtalen er grunnleggende for Norges internasjonale engasjement – og at det nå haster å hegne om og videreutvikle samarbeidet.

Forsøk på å fremstille reservasjonsretten eller reforhandling av EØS som ufarlige politiske virkemidler er både misvisende og risikabelt.

Derfor er det ingen som har ønsket å gjøre reservasjonsretten til et normalverktøy i norsk europapolitikk.

For næringslivet vil det skape stor usikkerhet: Hva skjer med markedsadgangen? Hvilke investeringer uteblir? Hvilke prosjekter blir satt på vent? Det er kort sagt ikke mulig å reforhandle eller reservere seg mot sentrale regelverk og samtidig forvente at vi skal nyte de samme godene. EØS bygger på gjensidige forpliktelser. Om Norge velger å bryte den balansen, utfordrer vi også hele grunnmuren for samarbeidet.

Det er bedre å jobbe for nasjonale tilpasninger der det er nødvendig. Når Norge fremmer sine interesser på en konstruktiv måte, har vi historisk sett fått gjennomslag for viktige tilpasninger – uten å sette langsiktige interesser i spill.

Norge har et godt forhold til EU, men vi står også overfor utfordringer – særlig knyttet til det betydelige etterslepet i implementeringen av EØS-regelverk og manglende deltakelse i nye politikkområder som faller utenfor EØS-avtalen. Med et Europa i rask endring øker prisen for utenforskapet.

Et godt eksempel er kraft- og energipolitikken. Skal vi lykkes med å bygge ut mer fornybar energi, tiltrekke investeringer og utvikle fremtidens industri i Norge, må vi samarbeide tettere med EU – ikke spille oss selv ut på sidelinjen. 

Det samme gjelder flere andre områder som er viktige for norsk næringsliv og samfunnsberedskap: helse, sikkerhet, handelspolitikk og digitalisering er eksempler på politikkområder hvor EU integreres stadig tettere, og hvor Norge ikke automatisk er med.

I tillegg gjennomfører EU et omfattende arbeid med å forenkle regelverk og styrke konkurranseevnen til næringslivet. Også dette bør vi ta aktivt del i.

Det er på tide å si tydelig ifra: Norske interesser ivaretas best gjennom mer samarbeid med EU – ikke mindre.