– Vil avvikle innleie av helse­personell

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, MDG og SV er det enighet om et såkalt verbal verbal Et verbal i statsbudsjettet er en skriftlig bestilling eller et politisk vedtak som Stortinget kan gi til regjeringen under behandlingen av budsjettet, som et alternativ til rene pengetildelinger. Mens de fleste forhandlinger gjelder bevilgninger, brukes verbalforslag for å be regjeringen om å iverksette en utredning, gjennomføre en spesifikk politisk handling, eller jobbe videre med en sak, uten nødvendigvis å flytte penger i selve budsjettet. om å redusere bruken av innleid helsepersonell. Verbalteksten lyder: «Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt med å redusere bruken av innleie slik at det blir forsvarlig å avvikle det avgrensede unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren».

– Vi kan ikke ha et system der noen tjener seg rike på utleie av helsearbeidere, sier Sneve Martinussen.

GODT LIKT: Spanske Laura var leid inn av Flekkefjord kommune og jobbet på sykehjemmet. Hun var godt likt både av beboere og personalet. Foto: Marie von Krogh / VG

For å formalisere en slik endring må regelverket endres. Helt fram til nylig har unntaket for innleie av helsepersonell blitt opprettholdt, fordi helse- og omsorgssektoren ofte har behov for fleksibilitet for å sikre forsvarlig drift.

Temaet er for kort tid siden behandlet i Helse- og omsorgsdepartementet. Der konkluderte man med at unntaket pr. nå ikke fjernes. Man ønsket å beholde dagens regelverk, med adgang til innleie i helsesektoren.

Nå er partiene som har forhandlet om statsbudsjettet enige om å likevel be regjeringen jobbe for å redusere innleie.

Bruker 4 milliarder i året

Kommunene bruker årlig rundt 4 milliarder kroner på å leie inn vikarer i helse- og omsorgssektoren. Det viser tall VG har hentet inn fra samtlige kommuner. Summen var omtrent lik i 2023 og 2024.

– Det er enormt mange årsverk. Vi snakker om tusener av ansatte som i praksis «kjøpes tilbake» av kommunene til to og en halv ganger prisen, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet.

Hun har selv bakgrunn som omsorgsarbeider og jobbet blant annet deltid i hjemmesykepleien for Hamar kommune. Hun startet i en liten stilling (13,15 prosent), som etter hvert ble utvidet til 75 prosent.

Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Foto: ANNE STINE SÆTHER / VG

Fagforbundets leder mener den omfattende utleievirksomheten i helsesektoren, både koster for mye og svekker kvaliteten i tjenestene.

– Det er en stor belastning for fast ansatte å hele tiden måtte lære opp nye vikarer i systemer og rutiner. Det går utover kvaliteten og det går utover de ansatte. Det er ikke bærekraftig, sier hun.

VG har skrevet om sykepleiere som velger vikarlivet over fast jobb på grunn av høyere lønn og bedre arbeidsvilkår:

Les også: Sykepleiere ble vikarer: – De tror at vi tar til takke med det vi får

Budsjettavtalen gjør at Stortinget pålegger regjeringen å jobbe aktivt for å redusere bruken av innleie i helse og omsorg, med mål om å avvikle unntaket i dagens innleieregler.

– Det er i dag strengere krav til faste ansettelser i butikk og på byggeplass enn i helse- og omsorgssektoren. Det mener vi er helt feil, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Hun peker på at mange jobber ufrivillig deltid og jakter ekstravakter for å få økonomien til å gå rundt.

Les også: Jobber som sykepleiervikar: – Jeg kan tjene det dobbelte

– Det er minst like mange som ønsker større stillinger, som de som søker fleksibiliteten i bemanningsbyråene.bemanningsbyråene.Selskaper som spesialiserer seg på å leie ut arbeidskraft til andre virksomheter. De fortjener forutsigbarhet og trygghet, sier Rødt-lederen.

– Helt konkret: Hvordan skal dere klare å avvikle innleie av helsepersonell?

– Helseinstitusjonene må øke grunnbemanningen, arbeidsvilkårene må bli bedre og de må sørge for hele og faste stillinger. Arbeidsbelastningen er i dag så stor at mange fagfolk ikke klarer å jobbe til pensjonsalder. For å sikre at helsepersonell blir værende, må vi sikre at de ikke blir syke av å jobbe der, sier Sneve Martinussen.

Hun legger til:

– Når man vet at folk blir syke, gravide eller må ha fri, må man planlegge bemanningen etter det, og ikke etter et ideal som aldri fungerer i praksis. Det vil også spare penger, viser tall fra både kommuner og helseforetak, sier Sneve Martinussen.

Fagforbundet: – Bare 36 prosent jobber heltid

Skeibrok i Fagforbundet mener kommunene må starte med det mest åpenbare grepet:

– Blant ansatte som jobber turnus i helse- og omsorgssektoren, er det bare 36 prosent som jobber heltid. Det viser hvilket potensial vi har. Øker man stillingsbrøkene til egne ansatte, kan man dekke mye av behovet som i dag fylles med dyre vikarer, sier Fagforbundets leder, som overtok som leder etter Mette Nord fra 28. oktober. Hun viser til Alstahaug kommune, som har kuttet all innleie fra vikarbyråer etter å ha satset på hele stillinger og høyere bemanning.

– Resultatet er lavere sykefravær, mer stabile tjenester og ansatte som kjenner brukerne. Det er sånn det skal være, sier Skeibrok.

Les også:

En pine for landet

Vil ha slutt på profitt i velferden

Begge reagerer kraftig på at internasjonale selskaper tjener penger på norske helsearbeidere.

– At det sitter folk i Sveits eller andre skatteparadiser og tjener store penger på arbeid som handler om å ta vare på syke og eldre, det synes jeg er ganske grotesk, sier Sneve Martinussen.

For Fagforbundet handler kampen om mer enn arbeidsvilkår.

– Vår politikk er klar: Skattefinansierte tjenester skal drives av det offentlige, og eventuelle overskudd skal tilbake til tjenestene og innbyggerne – ikke til investorer, sier Skeibrok.

Begge parter håper stortingsvedtaket nå tvinger kommuner og helseforetak til å endre kurs.

– Dette er første gang regjeringen og stortingsflertallet setter et tydelig mål om å redusere innleie og bygge opp grunnbemanningengrunnbemanningenDet antall ansatte som er nødvendig for å sikre at en virksomhet kan fungere effektivt uten å måtte leie inn ekstra arbeidskraft.. Det var på tide, sier Martinussen.

– Vil styre arbeidslivet selv

Robert Kocho er sykepleier og sentral i gruppen «Travelnurse» som tar kortere og lengre vikaroppdrag i kommunene.

– Mange av de som tar vikaroppdrag, gjør det fordi de vil styre mer av arbeidslivet selv. Det gir en frihetsfølelse, en mulighet til å jobbe mye i perioder og ta seg en god restitusjonsperiode i etterkant, sier han.

REISER: Robert Kocho er sentral i gruppen Travelnurse. Han tar vikaroppdrag, ofte i Nord-Norge, men har tidligere vært ansatt i Oslo kommune og jobbet på sykehjem. Foto: Privat / Privat

Kocho, som selv har hatt mange vikaroppdrag i Nord-Norge, sier at det er mange ledige 100 prosentstillinger for sykepleiere som er villige til å flytte på seg.

Les også: Familien tok valget for Oddny (90)