Vil bruke fire mrd. på Castberg-feltet

1 week ago 14

Equinor, Vår Energi og Petoro vil bygge ut det første tilknytningsfunnet til Johan Castberg-feltet i Barentshavet.

Oljen fra Johan Castberg-feltet produseres med et flytende produksjonsskip.

Publisert:

Oppdatert nå nettopp

Kortversjonen

Equinor, Vår Energi og Petoro planlegger å investere fire milliarder kroner i Isflak-funnet, det første tilknytningsfunnet til Johan Castberg-feltet.
Utbyggingen forventes å gi 46 millioner ekstra fat og starte produksjon i 2028.
Johan Castberg kom i produksjon tidligere i år. Feltet opplevde utsettelse og en kraftig kostnadssprekk på grunn av sveisefeil og koronapandemien.
Castberg-feltet produserer for tiden 220.000 fat per dag. Equinor og partnerne håper nå å kunne å hente ut mye mer enn de 450–650 millioner fatene feltet opprinnelig ble anslått å inneholde.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Johan Castberg kom i produksjon i Barentshavet tidligere i år.

Allerede nå vil Equinor, Vår Energi og Petoro investere rundt fire milliarder kroner i det første tilknytningsfunnet, Isflak som ble oppdaget i 2021.

Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor.

Utbyggingen er anslått å gi om lag 46 millioner ekstra fat, og skal etter planen starte produksjon i fjerde kvartal 2028, skriver Equinor i en melding.

– En rask utbygging er mulig fordi vi kan kopiere standardiserte løsninger fra Johan Castberg, sier Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor.

Han påpeker at reservoaret er i samme lisens som Castberg-feltet, og ligner de funnene som er bygget ut på feltet tidligere. Dermed kan partnerne bruke samme type utstyr og brønnløsninger.

– Johan Castberg er utviklet som et framtidig knutepunkt i området. Isflak-funnet fra 2021 er det første av flere funn som nå modnes fram som tilleggsvolumer. Dette vil gi ringvirkninger for norske leverandører, sier Bokn.

Han har tidligere forklart E24 at denne typen utbygginger nær eksisterende infrastruktur blir sentrale for å nå Equinors mål. Selskapet satser på å opprettholde sin produksjon på sokkelen på 2020-nivå til 2035.

Les på E24+

Hårete mål for norsk sokkel: – Dette er bærebjelkene

Coronakrise og sveiseproblemer

Castberg-feltet skulle opprinnelig koste 61,4 milliarder kroner, men endte på rundt 87,8 milliarder, ifølge Energidepartementet.

Det er en sprekk på 43 prosent.

Bakteppet var sveiseproblemer og coronakrise som rammet verftet i Singapore der det ble bygget.

– Det badla på seg, sa Equinor-sjef Anders Opedal til E24 i fjor, i forbindelse med at kjempeskipet skulle seiles nordover etter et opphold hos Aker Solutions på Stord.

Castberg-feltet blir ikke drevet med strøm fra land fordi Equinor mente det var for dyrt. I utbyggingsplanen fra 2018 skriver Equinor at feltet ventes å slippe ut om lag 315.000 tonn CO₂ per år.

Les også

Nå er kjempeskipet i full produksjon

Vil hente ut mer

Johan Castberg-feltet produserer for tiden 220.000 fat per dag. Det er anslått å inneholde mellom 450 millioner og 650 millioner fat.

Det kan bli enda mer, ifølge direktør for utforsking og produksjon nord Grete Birgitte Haaland i Equinor.

– Vi ser muligheter for å legge til 250-550 millioner nye utvinnbare fat som kan utvikles og produseres over Johan Castberg, sier hun.

Det bores seks brønner som skal øke utvinningen, og selskapene planlegger videre leting i området, påpeker hun.

Siden Isflak ligger innenfor Castberg-lisensen har Equinor søkt Energidepartementet om å slippe å levere utbyggingsplan for feltet.

Vanligvis skal nye felt levere en slik plan, som godkjennes av regjeringen, eller av Stortinget hvis investeringen er på over 15 milliarder kroner.

Castberg-feltet består av funnene Drivis, Havis og Skrugard. De ble oppdaget mellom 2011 og 2014. Feltet har rundt 30 brønner fordelt på 10 brønnrammer og to satellittstrukturer.

Castberg drives av Equinor med 46,3 prosent eierskap. Partnerne er Vår Energi med 30 prosent og statlige Petoro med 23,7 prosent.