Vil bryte eget strømløfte: – Tror vi kan finne en god løsning

Ap vil ikke lenger skrote omstridte opprinnelsesgarantier for strøm. – Vil skape utfordringer og uforutsigbarhet, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I Hurdalsplattformen lovet Ap og Sp å skrote ordningen med opprinnelsesgarantier for strøm, som har vært omstridt i Norge.

Det er for tiden strømstrid i regjeringen, og Senterpartiet truer med å trekke seg ut. Ap ønsker blant annet å banke gjennom EUs fornybardirektiv fra 2018, mot Senterpartiets vilje.

Direktivet vil blant annet formalisere ordningen med opprinnelsesgarantier.

Dette er et finansielt system hvor strømkunder i andre land kan betale ekstra for strømmen for å kjøpe «grønnheten» i fornybar strømproduksjon, som norsk vannkraft.

Etter dette systemet vil norske strømkunder og bedrifter overta ansvaret for utslippene i Europa hvis de ikke selv betaler for slike opprinnelsesgarantier.

– Mister muligheten til å avvikle

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) ønsker ikke å beholde ordningen.

– I fornybardirektivet slås det fast at opprinnelsesgarantier er kommet for å bli. Det er interessant all den tid det står i Hurdalsplattformen at den ordningen skal avvikles, sier han.

– LO har også vært mot den. Tar vi inn dette direktivet, mister vi muligheten til å avvikle en ordning mange har kalt grønnvasking. Are Tomasgard i LO har kalt det svindel og humbug, sier Myhrvold.

Energiministeren sier at han jobber med en løsning som skal gjøre at industrien ikke er avhengig av opprinnelsesgarantier (se lenger nede i saken).

– Noen selskaper frykter at de ikke får solgt varene sine hvis vi ikke er med på dette systemet?

– Det tror jeg er en hypotetisk problemstilling. Med dette systemet kan jo norske kraftselskap selge kraften sin to ganger. Det mener jeg er et heller tvilsomt markedsføringstriks, sier Myhrvold.

Klassekampen har også omtalt denne saken (krever innlogging).

– Strider med Aps valgløfter

Mange nordmenn stoler på at norsk strøm er grønn, og lar derfor være å kjøpe opprinnelsesgarantier. I 2023 var bare 38 terawattimer (TWh) av norsk forbruk dekket av slike garantier, mens 98 TWh av forbruket ikke var dekket.

Dermed selges de fleste av disse opprinnelsesgarantiene til forbrukere i andre land, som i EUs øyne da kan ta æren for norsk, grønn vannkraft.

I EUs øyne overtar norske forbrukere og bedrifter dermed ansvaret for utslippene i kraftproduksjonen i EU, som i stor grad består av fossil energi, ifølge NVEs varedeklarasjon.

– Jeg mener dette direktivet begrenser det politiske handlingsrommet, og strider med Arbeiderpartiets egne valgløfter, sier Sofie Marhaug (Rødt).

– Man kan ende opp med at kraft som produseres og brukes i Norge, tilsynelatende ikke regnes som brukt til det den faktisk er brukt til, men brukes til å grønnvaske internasjonale selskaper. Det kan bli dyrt for norsk industri. Det er vi bekymret for, sier hun.

– Men noen selskaper støtter slike garantier og frykter de ikke får solgt varene sine i EU hvis man ikke er med i systemet?

– Det er ulike og av og til motstridende interesser i næringslivet. Det er klart de som har kjøpt slike garantier er positive til det. Jeg syns det er problematisk når Google i Skien kjøper garantier av Tellenes vindkraftverk i Rogaland, når det ikke er den kraften de bruker, sier Marhaug.

– Hvis alle nordmenn kjøpte garantier, så ville Europa ha måttet bygget ut mer kraft?

– Jeg syns det er urettferdig at norske bedrifter skal betale en ekstrakostnad fordi de allerede bruker fornybar vannkraft. Det har ingenting med utslippskutt å gjøre, og er absurd, som Jonas Gahr Støre sa til Fri fagbevegelse før valget.

– Vil skape utfordringer

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier at regjeringen jobber med andre løsninger enn å skrote ordningen.

– Bakgrunnen for dette var at vi skulle skjerme norsk industri fra å betale opprinnelsesgarantien. Det å fjerne ordningen var den mest riktige formuleringen på det tidspunktet, sier Aasland.

– Nå har opprinnelsesgarantiene gitt stor verdi til offentlig eide bedrifter og staten. Det å fjerne hele ordningen vil skape utfordringer og uforutsigbarhet for det segmentet. Men jeg tror vi skal finne løsninger for norsk industri, sier han.

Han vil ikke si så mye om hvilken løsning regjeringen jobber med. Ifølge Klassekampen skal det bli lettere for industrien å vise til klimadeklarasjonen for strømmen de får levert.

– Jeg vil ikke konkludere på noe nå, fordi vi jobber med det, men jeg tror vi skal kunne klare å finne løsninger for norsk industri, sier Aasland.

– Har god dialog

Ole Børge Yttredal i Norsk Industri er bekymret for at Norge mister et konkurransefortrinn hvis bedrifter må kjøpe garantier for at kraften de bruker er grønn.

– Denne krafta er jo uomtvistelig fornybar uansett, sier Yttredal.

Landsforeningen ser for seg en ordning der man vektlegger den fysiske kraftproduksjonen som baserer seg på nærliggende kraftproduksjon og forbruk, der industrien får et bevis eller en bekreftelse på at den fysiske kraften de kjøper er grønn, uten å kjøpe garantier.

Yttredal tror dette er mulig innenfor fornybardirektivets rammer.

– Vi har god dialog med regjeringen om dette og har godt håp om få tilpasninger som tilfredsstiller industriens behov, sier han.