9 hours ago
3
- Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at skader må være uvanlige i yrket man jobber i for å få yrkesskadeerstatning.
- Endringen kan gi 20-30 prosent flere erstatningssaker og øke arbeidsgivernes forsikringspremier.
- LO var sterkt kritiske da forslaget var på høring i høst, men er nå fornøyde med hvordan lovforslaget har blitt.
- Lovforslaget skal behandles i Stortinget.
Skader du deg på jobben, kan du ha rett på erstatning.
Men da må skaden ha skjedd på grunn av noe uventet eller en belastning som ikke er vanlig i det yrket du har.
Derfor faller mange skader folk pådrar seg på jobb, utenfor ordningen.
Nå legger regjeringen frem et lovforslag som vil gi flere rett til erstatning.
Les også
Én av fire sagt opp: – Føltes som å falle ned fra månen
– Brukt god tid
– Dette handler om folks trygghet på jobb og er en viktig prioritering i regjeringens plan for Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Han har invitert E24 til Stortinget for å dele nyheten om den nye loven, sammen med arbeidsminister Kjersti Stenseng og LO-leder Kine Asper Vistnes.
TATT TID: Statsminister Jonas Gahr Støre sier å styrke ordningen har vært et mål siden Ap og Sp-regjeringen tiltrådte i 2021. Foto: Adrian NielsenDet er ett år siden stortingsflertallet, etter forslag fra SV, ba regjeringen endre yrkesskadeerstatningen for å sikre også ansatte i risikofylte yrker.
Statsministeren avviser at det er vedtaket i fjor som har tvunget frem endringene.
Allerede i Hurdalsplattformen i 2021 sa regjeringen at de ville «forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring».
– Vi har brukt god tid for å involvere arbeidslivets parter, hatt flere høringer, fått mange innspill og sørget for å få det lovmessig riktig og forståelig, sier han.
Hva er yrkesskadeerstatning?
- Yrkesskadeerstatning er ytelser som betales ut i forbindelse med skade eller sykdom som har oppstått i forbindelse med et arbeidsforhold og utøvelsen av et yrke.
- Det kan både være snakk om løpende ytelser som kompenserer for tap av arbeidsinntekt og utgifter til behandling og rehabilitering.
- Det kan også være snakk om engangsutbetalinger som kompensasjon for varig nedsatt helse og funksjonsevne.
- Etter dagens regler vil en skade eller sykdom som anerkjennes som en yrkesskade eller yrkessykdom gi den skadelidende rett på ytelser som typisk er mer gunstige enn de vanlige helserelaterte ytelsene fra folketrygden.
Kilde: Store norske leksikon
Fjerner krav
I forslaget de nå sender til Stortinget, vil regjeringen endre hva som defineres som en arbeidsulykke og dermed gir rett på erstatning.
Prinsippet om at hendelsen må være uventet og usedvanlig fjernes.
– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre, sier arbeidsminister Kjersti Stenseng, som har hatt ansvaret for å utarbeide lovforslaget.
BRA FOR LIKESTILLING: Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener dette er viktig for flere kvinnedominerte yrker. Foto: Adrian NielsenHun mener endringen vil ha stor betydning i mange kvinnedominerte yrker som har belastninger knyttet til tunge løft.
– Er du sykepleier og pådrar deg en prolaps når du løfter en pasient, blir du nå omfattet av ordningen, sier hun.
Også skader som oppstår ved øvelser og trening blant annet i beredskapsyrkene blir nå omfattet av ordningen.
Ny definisjon av «arbeidsulykke»
Folketrygdloven § 13-3 definerer i dag «arbeidsulykke» slik:
«Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.»
Regjeringens forslag til ny formulering:
«Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, når denne er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.»
Regning til arbeidsgiverne
Lovendringen kan gi et økning i antall yrkesskade-saker med om lag 20–30 prosent, anslår regjeringen.
Regningen går til arbeidsgiverne.
De har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, og arbeidsministeren forventer at flere saker vil bety økte forsikringspremier.
Hun anslår at arbeidsgivernes utgifter til dette kan øke med 10–20 prosent.
Stenseng understreker at dette er utgifter som kan begrenses ved å satse på skadeforebygging på arbeidsplassen.
– Vi håper dette vil gi et større fokus på forebygging. Den beste måten å unngå ulykker på er jo å unngå belastninger som øker sjansen for ulykker og skader, sier hun.
– Må være en avgrensning
For at noe skal defineres som en arbeidsulykke, må det fortsatt skyldes en plutselig ytre hendelse eller konkret hendelse innenfor et begrenset tidsrom.
Skader og sykdom som er resultat av belastning over lengre tid, er ikke inkludert i ordningen, til tross for at blant annet Sykepleierforbundet tok til orde for det i høringsrunden.
– Vurderte dere å ta med denne typen skader, som også er utbredt i mange kvinnedominerte yrker?
– Det må være en innramming og avgrensning. Det er at det er en konkret og avgrenset hendelse som utløser skaden, sier hun.
Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser skal ifølge statsråden bli sett på i oppfølgingen av arbeidet med å fastsette en ny yrkessykdomsliste.
LO snudde
Da regjeringens lovutkast var på høring i høst, var LO svært kritiske.
De reagerte på at regjeringen bare fulgte opp noen av punktene i Stortingets vedtak i fjor.
Dessuten fryktet de at formuleringer i lovforslaget i realiteten innsnevret hvilke skader som ble regnet som arbeidsulykker.
Nå er LO-leder Kine Asper Vistnes godt fornøyd.
– Vi er glade for at regjeringen utvider yrkesskadeordningen så den treffer risikoutsatte og kvinnedominerte yrker bedre, sier hun.
STØTTER: LO-leder Kine Asper Vistnes har blitt overbevist om at regjeringens lovendring utvider og ikke innskrenker ordningen. Foto: Adrian NielsenHun sier LO har hatt en god dialog med regjeringen og at lovforslaget har blitt mye bedre.
– Hva har dere fått gjennomslag for, siden dere er så mye mer fornøyde enn i høringsrunden?
– Det handler mye om hvordan lovteksten ble formulert, sier hun.
En formulering i høringsutkastet var at skaden må skyldes en risiko ved arbeidet som overstiger «livets alminnelige risiko». Det er nå endret til at skaden må være utslag av «en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig».
LO har blitt forsikret om at lovendringen ikke innskrenker ordningen på noe vis, bare utvider den.
– Dere hadde flere kritiske innvendinger til lovforslaget som var på høring. Kommer dere til å prøve å få igjennom mer når saken skal behandles i Stortinget?
– Vi skal lese proposisjonen ordentlig og vurdere om vi har noen flere innvendinger, sier Vistnes.
Tror på støtte
Statsministeren har tro på at den nye loven vil få støtte i Stortinget.
– Vi skal møte Stortinget med et åpent sinn. Men vi har lagt fram et gjennomarbeidet forslag med god støtte i fagbevegelsen. Det pleier også de partiene vi samarbeider tettest med, å lytte til, sier han.
Målet er at Stortinget skal vedta endringene før sommeren slik at loven kan tre i kraft ved nyttår.
English (US)