Vil ha omkamp om «skadelig» klimaavgift

Regjeringen skyver omstridt klimaavgift til 2027. Frp, Sp og industrien varsler kamp i høstens budsjettforhandlinger.

Porselensfabrikken Figgjo er en av selskapene som vil bli rammet av klimaavgiften. Foto: Carina Johansen / E24

– Jeg tror og håper det blir en ny kamp om dette til statsbudsjett 2027 besluttes, sier Figgjo-sjef Anne Kristine Rugland til E24.

Porselensfabrikken og hjørnesteinsbedriften Figgjo er for mange kjent for sine barnetallerkener med motiv fra Kardemomme by.

Tidligere denne våren meldte regjeringen at bedrifter som Figgjo skulle betale CO₂-avgift fra og med 1. mars. To dager senere snudde regjeringen som følge av mye kritikk, og utsatte innføringen av avgiften til tidligst 1. juli 2026.

Nå skyver regjeringen innføringen til årsskiftet. Det kom frem i revidert budsjett.

Les også

Blir sjef for 90.000 ansatte: – Regnestykket går ikke opp

«Skadelig» og «industrifiendtlig»

Frp-leder Sylvi Listhaug er svært kritisk til avgiften.

– Regjeringen nekter å legge bort sin skadelige klimapolitikk med særnorske avgifter som undergraver konkurransekraften til norske bedrifter, skriver Listhaug i en e-post til E24.

Sylvi Listhaug

Frp-leder

Norsk Industri, som også er imot klimaavgiften, ser derimot på avgjørelsen i revidert som gode nyheter.

– Nå er vi lettet over at den ikke innføres i år. Det er avgjørende for industrien som ville blitt rammet, sier bransjesjef Gunnar Grini i Norsk Industri.

At regjeringen utsetter avgiften til årsskiftet betyr at den må forhandles om i neste års statsbudsjett.

–⁠ Vi vil være klare til å argumentere for hvorfor avgiften er industrifiendlig, sier han.

Rundt 30 selskaper rammet

Avgiften det er snakk om er «CO₂-avgift på naturgass og propan (LPG) for ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser».

Det gjelder rundt 30 selskaper, i tillegg til mindre håndverksforetak og spesialiserte virksomheter, skriver regjeringen.

Næringen er den eneste som enda ikke betaler for sine utslipp.

Selskapene sysselsetter til sammen i overkant av 3.300 personer.

Figgjo vil bli rammet av CO2-avgiften det diskuteres. Bildet av Figgjo-sjef Anne Kristine Rugland ble tatt da E24 besøkte porselensfabrikken i november i fjor. Foto: Carina Johansen / E24

Listhaug mener disse arbeidsplassene kan bli truet.

– Avgiften kan bli katastrofal for små bedrifter som ikke har alternativer til naturgass og propan, fortsetter Listhaug.

Regjeringen beregner at avgiften vil utgjøre mellom null og ett prosent av selskapenes omsetning. Snittet vil være på 0,4 prosent.

Listhaug skriver på sin side at den planlagte CO₂-avgiften vil utgjøre mer enn forventet årsresultat for noen virksomheter.

Figgjo-sjef Rugland har tidligere sagt til E24 at fabrikken vil få ekstraregning på rundt 500.000 kroner som følge av avgiften. Utgiften vil øke gradvis, til rundt 3,3 millioner kroner i 2030. I 2024 hadde Figgjo et resultat før skatt på 2,8 millioner kroner.

– Dette er elendig distriktspolitikk og gir dårligere rammevilkår for norske bedrifter. Denne avgiften må stoppes, sier Listhaug.

– Bør være i Frps og Sps interesse

For å få gjennomslag for å innføre klimaavgiften må regjeringen få det på plass i statsbudsjettet for 2027. Da må de blant annet forhandle med Senterpartiet.

Og Senterpartiet er heller ikke begeistret for avgiften.

– Det er bra at det fortsatt ikke blir innført. Dette er sterkt konkurransevridende og særnorsk, sier Sp-politiker Bjørn Arild Gram.

Han påpeker at EUs energiskattedirektiv gir unntak for disse prosessene fordi de er høyt eksponert for utenlandsk konkurranse.

Bjørn Arild Gram

Nestleder Senterpartiet

– Vil dere sette ned foten for avgiften under høstens forhandlinger?

– Vi ønsker ikke denne særnorske avgiften. Det er åpenbart, sier han.

Samtidig påpeker statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet at forslaget om å innføre CO₂-avgift for denne næringen var en del av budsjettenigheten fra i fjor høst, og at «Senterpartiet var en del av den enigheten».

Regjeringen mener at avgiften dessuten er viktig for at Norge skal kunne få unntak fra deler av EUs nye kvotesystem ETS2ETS2 etablerer et felleseuropeisk klimakvotemarked for CO2-utslipp fra forbrenning av brensler i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer..

– Å innføre avgift på disse utslippene er i tråd med det nye systemet for CO2-avgiften. Det har muliggjort at vi kan gi milliardlettelser til norske bedrifter som deltar i EUs kvotesystem. Det bør være i Frps og Sps interesse å beholde det nye systemet, sier Reitan.