Steinar Juel i Civita vil gi Oljefondet mer handlefrihet. – Tvert imot. Fondet bør bli enda mer passivt, sier NHH-professor Karin Thorburn.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 40 minutter siden
Kortversjonen
- NHH-professor Karin Thorburn mener Oljefondet bør bli mer passivt, i motsetning til Steinar Juel fra Civita som ønsker større handlefrihet for fondet.
- Diskusjonen kommer etter at fondet utestengte Caterpillar, noe som fikk kritikk fra amerikanske senatorer.
- Politisk press kan øke risiko for fondets investeringer i USA, advarer Thorburn.
- Juel mener at åpne politiske prosesser hemmer fondets evne til å reagere effektivt på geopolitiske hendelser.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Det har blitt bråk etter at Norges Bank utestengte amerikanske Caterpillar fra Oljefondet knyttet til Israels bruk av selskapets bulldosere.
Den republikanske senatoren Lindsey Graham truer med å begrense visum for Oljefondets ledere. Fondets leder Nicolai Tangen skal til USA i november.
Også den republikanske senatoren David McCormick er bekymret, og sier at han har tatt opp saken med statsminister Jonas Gahr Støre.
NHH-professor Karin Thorburn advarer mot politisering av fondet.
– Når venstresidens politikere nå har begynt å rope om Israel, så kan det bidra til at utenlandske aktører i større grad oppfatter fondet som politisk. Det vi ser fra USA nå er bare det vi måtte forvente, sier Thorburn til E24.
Hun var medlem av Sverdrup-utvalget, som i 2022 vurderte Oljefondets investeringsstrategi i lys av økende geopolitisk risiko.
– Jeg forstår ikke at man ikke har tenkt på dette tidligere. Utenrikspolitikken må settes av regjeringen og ikke av fondet. Det er sånn mange oppfatter det nå, og det er veldig farlig, sier Thorburn.
Hun peker på at fondet har noen fordeler, som for eksempel skattefrihet.
– Det betaler ikke kapitalgevinstskatt fordi det ligger under Norges Bank. Men USA kan jo bare bestemme at det skal betale 10-20 prosent skatt hvis de ønsker, sier Thorburn.
– Pengeverdiene i fondet kan også potensielt bli konfiskert, særlig i land med usikre rettssystemer. Jo mer politisert fondet blir, jo større blir all slik risiko. Det er vanskelig å være rik.
Vil gi økt handlefrihet
Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita advarte tidligere i år om at USA potensielt kan konfiskere verdier fra Oljefondet, for eksempel ved å kreve aksept for lavere rente på rentepapirer.
Juel er fortsatt bekymret for den politiske risikoen rundt fondets eksponering mot USA.
– Men man må regne med at det ville blitt politiske reaksjoner hvis man nå vurderte en lavere eksponering i amerikanske aksjer og statsobligasjoner. Så det er veldig vanskelig å gjennomføre åpne politiske prosesser for å endre landeksponeringen nå, sier han til E24.
– Jeg mener at fondet må få større handlefrihet, sier Juel.
Da kan fondet justere investeringene sine og reagere tidligere på geopolitiske hendelser uten omfattende politiske prosesser, påpeker han.
– Det kan for eksempel gjelde grep som å dempe eksponeringen til amerikanske statsobligasjoner eller til israelske selskaper.
Det har blitt stadig større åpenhet rundt fondets eierskap, og utelukkelser grunngis offentlig.
– Hvis dette bare fører til konflikt og man ikke når frem til selskapene og den politiske opinionen i andre land, så er det et spørsmål om man bør tenke annerledes om denne store åpenheten. Kanskje skal man for eksempel ikke ha en liste over hvilke selskaper som er utelukket, men bare over hvilke selskaper fondet eier, sier Juel.
Vil heller ha passivt fond
NHH-professor Karin Thorburn har ikke tro på økt handlefrihet for Oljefondet.
– Tvert imot. Fondet bør bli enda mer passivt, sier hun.
– Mye bråk kunne vært unngått hvis vi ikke hadde handlet enkeltaksjer. Hele Israel-saken begynte med investeringer i israelske aksjer som ikke engang var del av referanseindeksen, sier hun.
Støyen rundt Oljefondet startet da Aftenposten i august omtalte Bet Shemesh, et selskap som vedlikeholder fly som Israel bruker på Gazastripen.
Det var en israelsk forvalter som gjorde investeringen, og aksjen var ikke med i indeksen som Oljefondet vanligvis følger.
– Det hadde vi unngått med et passivt fond. Da hadde det vært enklere å forklare utlendinger at fondet ikke er et politisk instrument, sier Thorburn.
Kan øke norsk toll
– Hva slags konsekvenser kan det få hvis USAs regjering kommer med noen form for reaksjon overfor Norge eller Oljefondet?
– Dette blir jo en utenrikspolitisk vurdering. Kanskje vil USA gi Norge en smekk på fingrene og la være å utstede visum til ledere i fondet, men det vil trolig gå over etter hvert, sier Thorburn.
– Det vi må håpe er at de ikke øker tollen mot Norge eller innfører skatter på fondet, for det vil ha større konsekvenser.
Fondet har aksjer for 7.700 milliarder kroner, obligasjoner for 2.600 milliarder og eiendommer for 160 milliarder kroner i USA.
– Har Oljefondet også makt over USA?
– Egentlig ikke. Man kan jo selge obligasjonene og kanskje ramme USA litt på kort sikt, men det koster, og vi er jo også avhengig av å plassere pengene et sted. Isolert sett er det lite vi kan gjøre, som relativt liten aksjonær med 1-2 prosent i hvert enkelt selskap, sier Thorburn.
– Vil kunne reagere
Steinar Juel i Civita mener det vil være veldig uheldig hvis USA tar grep mot Oljefondet.
– Det ville også virke som et tillitssvekkende tiltak. Andre store investorer vil kunne reagere når de ser at de risikerer straff for å gjøre noe som USA ikke liker. Det vil over tid kunne føre til at investorer ønsker å redusere eksponeringen sin mot USA, sier han.
– Samtidig, hva slags makt har Oljefondet over USA gjennom sitt eierskap i blant annet statsobligasjoner?
– De er store, men ikke blant de største investorene. USA har jo et behov for å finansiere underskuddene sine. De er avhengig av at investorene har tillit til finansmarkedet i USA, sier Juel.