Vil ha stortingsmelding: Rødgrønn enighet om kjernekraft

8 hours ago 3

Ap, MDG, Rødt, Sp og SV er enige om en stortingsmelding om kjernekraft, og har dermed sikret stortingsflertall.
De rødgrønne partiene mener en slik melding er en naturlig oppfølging av Kjernekraftutvalgets rapport, og kan bidra til ansvarlighet og forutsigbarhet rundt en mulig satsing på kjernekraft.
SV vil stemme for forslaget selv om partiet ikke støtter kjernekraft, fordi de mener Frp og Høyre legger opp til «uansvarlig» politikk.
Arbeiderpartiet advarer mot tut-og-kjør-politikk, mens MDG sier de ønsker ansvarlighet rundt en så stor omlegging av energipolitikken.
Rødt avviser at forslaget vil trenere kjernekraften. De mener det er større sjanse for at det blir gjennomført når også regjeringspartiet Ap er med på å støtte en slik melding.

E24 møter Ap, MDG og Rødt utenfor Stortinget.

Senterpartiet og SV er ikke til stede, men også de er med på en rødgrønn enighet om å støtte en stortingsmelding om kjernekraft.

Til sammen har de 88 mandater og flertall på Stortinget.

– Arbeiderpartiet tar kjernekraftdebatten på alvor. Jeg er glad for at vi står sammen i dag på tvers av flere partier og er enige om en stortingsmelding, sier Torbjørn Vereide (Ap).

Les også

Advarer om to faresignaler i utbyttefavorittene

Frp har lagt frem en rekke forslag for å få fart på kjernekraften. Partier som Høyre og KrF har også vært ivrige på å åpne døren for denne kraftformen.

De rødgrønne partiene mener at en stortingsmelding om temaet er en naturlig oppfølging av Kjernekraftutvalgets rapport som kom i april.

– Det handler om å bli tryggere på uavklarte spørsmål og ta debatten videre på en kunnskapsbasert måte. Det er en kontrast til Frp og Høyre som vil stupe ut i bassenget før de har sjekket om det er noe vann der, sier Vereide.

– Griper den sjansen

Både MDG og Rødt er for kjernekraft. Rødts Sofie Marhaug ser en fordel i å ha med regjeringspartiet på laget.

– Da tror vi det er større sjanse for at det blir gjennomført. Når det kommer positive signaler fra regjeringspartiet om at de ønsker en melding, så griper vi den sjansen, sier hun.

– Er dere ikke like utålmodige som noen av de andre partiene?

– Vi er utålmodige, men tror en stortingsmelding må til. Man må kombinere utålmodighet med grundighet. Det er i hvert fall min erfaring fra andre energisaker.

Les også

Hastemøte om kjernekraft: – Vi vil ha full fart

Ønsker «ordentlig prosess»

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) mener kjernekraft er nødvendig når Europa skal omstille seg bort fra fossile brensler.

– Men vi vil ikke være med på Frps forslagsbonanza rundt kjernekraften. Vi vil heller sørge for en ordentlig prosess rundt det som vil bli en ny helt ny teknologi i Norge, sier hun.

– Det er bedre å gå sammen med de rødgrønne partiene og sikre et flertall som kan holde seg over tid, slik at det ikke blir en hopp-og-sprett-politikk som vi ikke har kontroll på. Dette handler om ansvarlighet rundt en veldig stor omlegging av energipolitikken.

– Frp, Høyre og KrF kan få flertall hvis de bare får med seg ett parti. Kan dere komme til å snu og støtte dem?

– Vi kommer til å stemme for det forslaget vi har fremmet sammen med Arbeiderpartiet. Vi mener det er klokt å ha med seg regjeringspartiet, fordi det skaper forutsigbarhet for energipolitikken og næringslivet.

Torbjørn Vereide (Ap), Sofie Marhaug (Rødt) og Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

Les også

Utvalg: Kjernekraft tar trolig 20 år

– Dypt uansvarlig

SV støtter ikke kjernekraft. Partiet vil likevel stemme for en stortingsmelding, bekrefter SV-nestleder Lars Haltbrekken overfor E24.

– Grunnen til det er at det som holder på å skje på Stortinget nå er dypt uansvarlig. Det racet som Høyre og Frp har satt i gang er sykt uansvarlig, sier Haltbrekken.

– De tror jo at det å bygge et atomkraftverk er som å sette opp en hvilken som helst pølsebu. For å få stoppet dette er vi med på å få lagt frem en stortingsmelding.

SVs støtte forutsetter at de andre rødgrønne partiene ikke er med på å danne flertall om andre kjernekraft-forslag fra høyresiden, understreker han.

– Dette må inn i en ansvarlig prosess. Dette er en eventuell beslutning som ikke skal stå seg i tiår, men i mange tusen år. Det kan man ikke vedta på den måten Frp og Høyre legger opp til, sier Haltbrekken.

Lars Haltbrekken

SV-nestleder.

– Klokt

Også Sp støtter forslaget, bekrefter stortingsrepresentant Ole Herman Sveian (Sp).

– Senterpartiet mener at det er klokt å vurdere kjernekraft som en del av en helhetlig energipolitikk, sier han i en kommentar.

Han mener regjeringen må se på mulig verdiskaping, forsyningssikkerhet og behovet for mer kraft og for nasjonal kontroll. Partiet ønsker å gå stegvis frem.

– Det er derfor naturlig å starte med en stortingsmelding, der mulighetene og utfordringene blir belyst, og peker ut en retning for kjernekraft i Norge, sier Sveian.

Energiminister Terje Aasland (Ap) lover å følge opp den rødgrønne enigheten.

– Det er viktig at det nå er flertall på Stortinget som ber om en ansvarlig og trygg prosess rundt kjernekraft. Dette skal regjeringen følge opp på en god måte, sier Aasland i en kommentar.

Ole Herman Sveian

Stortingsrepresentant (Sp).

Ønsker ikke «tut og kjør»

Vereide i Ap påpeker at en eventuell satsing på kjernekraft er en seriøs og alvorlig forpliktelse på tvers av mange generasjoner.

– I et så stort spørsmål er det ikke noe klokt med tut og kjør etter innfallsmetoden, sier han.

– Denne beslutningen må forankres i partiene og befolkningen over tid, slik at vi er trygge på at det som settes i gang faktisk blir gjennomført. Derfor mener vi det er riktig at vi samler oss om denne stortingsmeldingen, sier Vereide.

Kjernekraftutvalget mener kostnadene må ned:

Kjernekraftutvalget mener det er lav risiko for helse og miljø i Norge med å bygge ut og drive kjernekraft, men at det vil ta over 20 år. Kostnadene er også høye.

«Skal kjernekraft bli lønnsomt i Norge de nærmeste tiårene, må kostnadene reduseres betydelig», skriver utvalget.

Stor kjernekraft må ha kraftpris på 130 til 220 øre kilowattimen og små modulære reaktorer 110 øre kilowattimen for å være lønnsomme, anslår de.

Strømprisen ventes på 50–80 øre på 2040-tallet, ifølge utvalget.

Investeringskostnaden knyttet til nylig fullførte storskala kjernekraftverk i USA og Vest-Europa har ifølge utvalget vært betydelig.

Investeringskostnaden for nye storskala reaktorer og SMR-er som bygges nå, er på flere hundre milliarder kroner. Investeringskostnad for et 2.000 megawatt kjernekraftverk med to storskala reaktorer anslås i området 200–350 milliarder kroner.

Utvalget kjenner ikke til kjernekraftverk som er planlagt eller under bygging i Vest-Europa i dag som ikke mottar statsstøtte i form av subsidier eller risikoavlastning.

Læreeffekter på grunn av økt utbygging globalt og utvikling av nye løsninger og design, kan gi lavere kostnader fremover.

Energiproduksjon fra kjernekraft skaper radioaktivt avfall som krever forsvarlig håndtering og deponering.

Brukt brensel må deponeres i stabile geologiske formasjoner i 100.000 år for at det ikke skal gjøre skade på mennesker og miljø.

Avfallsbehandling, og særlig bygging av deponi, representerer betydelige faste kostnader som ofte fordeles på flere kjernekraftverk.

– Ikke enig i trenering

Sofie Marhaug ønsker grundige diskusjoner, særlig om avfallshåndteringen. Hun er også uenig med flere av Frps forslag.

– Det er ingen hemmelighet at det er uenighet mellom Rødt og høyresiden om kommersiell virksomhet, sier hun.

– Vi mener det offentlige må ha en streng regi med så store sikkerhetsrisikoer og langsiktige investeringer. Da kan vi ikke ha et frislipp til kommersielle aktører slik Frp foreslår.

– Du er ikke redd for kritikk for at dette vil utsette kjernekraften?

– En stortingsmelding er noe mer enn en utredning, og er en naturlig oppfølging av en offentlig utredning. Jeg er ikke enig i at det er en trenering, men mener at dette viser handlekraft. Vi er også uenig i flere av forslagene fra høyresiden, sier Marhaug.

Ønsker ikke subsidiesluk

– Vi er positive til kjernekraft. Som miljøparti kan vi ikke konsekvent si nei til en utslippsfri teknologi, men vi mener fremdeles at eventuell kjernekraft må komme fellesskapet til gode, sier Sjursæther i MDG.

– Vi trenger gode svar på avfallspolitikken, og vi vil ikke at det skal bli et subsidiesluk.

– Kjernekraftutvalget påpeker at kjernekraft ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, burde man ikke satse på vind- og solkraft som er billigere?

– Vi mener kjernekraft passer godt inn i energimiksen, sier Sjursæther.

– Men det bør ikke gå på bekostning av den omstillingen fra fossil energi til vann-, sol- og vindkraft som er mer nærliggende teknologier å satse på, sier hun.